Nå kan du besøke Slottets hjerte

3 hours ago 2

Besøkende til Slottet i Oslo kan nå komme helt inn i Slottskapellet.
Slottskapellet ble påbegynt av kong Karl Johan for 200 år siden.
Kapellet er et viktig symbol og har huset kongelige dåp og konfirmasjoner.
Omvisningene varer til 17. august, forventet 50 000 besøkende.

– At vi nå ønsker å invitere publikum helt inn i det jeg vil kalle Slottets hjerte, er det fordi dette rommet også er det mest symboltunge, sier Sandra Lorentzen (40),

– For det er her startskuddet for byggingen av Det kongelige slott finner sted – for nøyaktig 200 år siden, forteller kunsthistorikeren som er fagleder for kuratering og formidling i De kongelige samlinger.

Omvisninger i den norske monarkens hovedresidens har også tidligere omfattet besøk i Slottskapellet, men da i fugleperspektiv; fra galleriet som omkranser kirkerommet.

Kapellet har også i noen enkeltsammenhenger vært åpent for publikum. En sjelden gang som konsertlokale.

Og enda sjeldnere som ramme for folkets avskjed med sin avdøde konge.

Både kong Haakon (i 1957) og kong Olav (i 1991) lå på paradeseng i lukket kiste i Slottskapellet.

Det er også her kongefamiliens barn blir døpt og tronarvingen konfirmert.

Både kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra har stått til konfirmasjon i Slottskapellet. Det gjorde også kong Haralds far, daværende kronprins Olav, i 1918.

Så er du blant dem som planlegger å besiktige de rojale gemakker i sommer, får du altså et eksklusivt innblikk i begynnelsen på det hele.

Frem til 17. august forventes 50 000 besøkende å ta turen til Slottet for å bli guidet gjennom det mest konkrete uttrykket for det norske monarkiet.

Helt siden unionskongen Karl Johan på 1820-tallet fremmet sitt ønske om en høvelig bopel i datidens Christiania, ble det planlagt for et eget kapell i landets nye kongebolig.

Rommet er det eneste i hele Slottet som har Karl Johans monogram og årstallet 1843, som var året for feiringen av kongens 25-årsjubileum på den svensk-norske tronen.

Men Slottskapellet sto ikke ferdig før ved utgangen av 1844, noen måneder etter kongens død, og først i 1849 ble det vigslet.

Karl Johan fikk aldri sett bygget ferdigstilt.

Skal du besøke Åpent Slott i sommer?aJa, absolutt!bJa, hvis jeg får tak i billettcNei, det gidder jeg ikkedUsikker

Rytterstatuen foran Slottet, «Karl Johan-monumentet» – den første av Norges to eneste rytterstatuer (den andre er Dyre Vaas fremstilling av Olav den hellige på Stiklestad) – ble reist i 1875. Den kan i år feire 150-årsjubileum.

At Slottets grunnstein ble murt ned på plassen for det planlagte alteret, uttrykker kapellets status og betydning, både for kong Karl Johan personlig og for monarkens offisielle residens.

Grunnsteinen rommer et sølvskrin drapert i rød fløyel, og inneholder utvalgte mynter med Karl Johans profil. I tråd med sedvane, ligger trolig også arkitekt Hans D. F. Linstows originale plantegninger for bygningen i sølvskrinet.

– Nøyaktig hvor grunnsteinen ble murt ned, vet vi ikke helt. For å finne ut det måtte vi ha brutt opp gulvet her og kanskje løftet vekk alteret. Men ett eller annet sted bak alterringen, under en tykk marmorplate, ligger skrinet, forteller Lorentzen.

Den høytidelige handlingen 1. oktober 1825 fant sted i åpent lende på den såkalte Bellevuehøyden.

Underveis ble en seremoniell sølvhammer og en murskje i sølv overrakt fra slottsarkitekt Linstow til Karl Johan slik at det var kongen som formelt la ned grunnsteinen.

De symbolske redskapene er vanligvis utstilt i Slottets Øvre vestibyle. Men i anledning 200-årsmarkeringen vil de i sommer ligge i en monter foran ved koret, slik at besøkende i Slottskapellet kan se dem på nært hold.

Området rundt Bellevuehøyden var i 1825 lite bebygd, og hovedstadens borgere samt inviterte dignitærer var tallrikt samlet på det som i dag er Slottsplassen.

Både for å beskue tomten hvor landes nye kongepalass skulle reises, men sikkert vel så mye for å ta kong Karl Johan og hans dronning Desideria i nærmere øyesyn.

Dette var den franskfødte dronningens første besøk i Norge, og nordmenn på den tid var antagelig like opptatt av kongeliges gjøren og laden som i dag.

I dronning Desiderias tilfelle handlet det nok også om at hun en gang hadde vært forlovet med Napoléon Bonaparte. Men han brøt forlovelsen for å gifte seg med den fraskilte tobarnsmoren Joséphine de Behauharnais, etter hvert keiserinne av Frankrike og dronning av Italia.

Et riktig svikefullt forhold, som var godt kjent på folkemunne allerede i samtiden.

Dobbelt pirrende, sikkert, at Desideria – den gang Bernadine Eugenie Désirée Clary – i stedet ble gift med Napoleons general, Jean Baptiste Bernadotte.

Han ble i 1810 valgt til Sveriges kronprins under navnet Karl Johan og adoptert av den barnløse og sterkt demente svenskekongen Karl XIII.

Da Karl XIII døde i 1818 overtok Karl Johan tronen, som han i realiteten hadde bestyrt som regent i flere år på grunn av kongens sykdom, og Desideria ble dronning av Sverige og Norge.

Siden skulle deres eneste barn, Oscar I, bli gift med keiserinne Joséphines barnebarn, Josefine – datter av Napoleons stesønn. Men det er en annen historie.

Read Entire Article