Nå kan alt skje

1 hour ago 3


Angrepet var lenge varslet. Og likevel overraskende da det først skjedde.

USAs president har oppfordret iranerne til å protestere mot regimet. Og lovet dem hjelp dersom regimet skulle slå dødelig tilbake mot sine egne borgere.

Den hjelpen kom ikke i januar, da hundretusener gikk ut i gatene i Iran. Regimet massakrerte tusener, kanskje titusener, av iranere som demonstrerte. Trump forholdt seg passiv.

I mellomtiden har USA bygget opp sin største militære tilstedeværelse i området siden 2003, før invasjonen av Irak. Tegnene har vært tydelige. Noe ville skje.

Eksistensielt

USA og Iran har vært fiender helt siden den islamske revolusjonen i 1979. Ayatollah-regimet tok den gangen amerikanske diplomater som gisler, og utropte USA som “Den store satan”. Mens Israel var “Den lille satan”. Et mål for regimet var å fjerne den israelske staten fra kartet.

 - / AFP / NTBIrans øverste leder Ali Khamenei under et portrett av ayatollah Khomeini som tok makten i Iran etter revolusjonen i 1979. Foto: - / AFP / NTB

Israel ser Iran som en eksistensiell trussel. Mens det iranske regimet mest av alt kjemper for sin eksistens. Med alle midler.

For åtte måneder bisto USA Israel i bombingen av flere av Irans atomanlegg. Det er fortsatt uvisst hvor mye de klarte å ødelegge. Mye tyder på at angrepet var mindre vellykket enn det Trump har påstått.

Frykter å bli trukket inn

USA har vært mest opptatt av Irans atomprogram, mens Israel har vært mest bekymret for Irans missil-program. Under den forrige krigen mellom Israel og Iran, i juni i fjor, viste det seg at israelerne ikke klarte å stanse alle missilene med sitt beskyttelsessystem. Dette har gjort at Israel ser trussel fra Iran som enda mer påtrengende.

USA har vært i intense forhandlinger med Iran om atomprogrammet. Mange har knyttet stort håp til disse forhandlingene. Mens den israelske regjeringen har vært kritiske.

Et sentralt spørsmål nå er om store deler av Midtøsten vil bli trukket inn i krigen. Det er allerede meldt om eksplosjoner i noen av landene der USA har militærbaser, som Qatar, Bahrain, Kuwait og De forente arabiske emirater.

 Stringer / Reuters / NTBBahrain sier at et missil angrep en amerikansk flåtebase lørdag formiddag. Her ser vi røykskyen over den amerikanske basen. Foto: Stringer / Reuters / NTB

Flere arabiske land, som lenge har sett Iran som en trussel, har likevel advart USA mot å angripe. Nettopp fordi de frykter at de selv kan bli trukket inn i krigen, gjennom at de har amerikanske baser på sin jord.

Tvilsomt om det bærer

Iran har også sine stedfortredere andre steder i Midtøsten. Mange av dem er svekket gjennom de siste årene. Som Hizbollah i Libanon, sjia-militser i Irak, og Hamas i Gaza.

Spørsmålet er om Iran vil aktivere disse også i krigen som kommer nå. Og om de har evne og vilje til å stille opp for det iranske regimet.

Det er kjent at noen av USAs militære ledere har vært skeptiske til å angripe Iran. Trump selv forsøker å begrunne angrepet med at det tjener amerikanske interesser. At Irans atomprogram, og mulige utvikling av atomvåpen, også er en trussel mot USA.

Det er åpenbart at verden blir et farligere sted dersom Iran får atomvåpen. Men det er likevel tvilsomt om dette argumentet bærer overfor den amerikanske befolkningen.

Ønsker nytt styre

Trump har lovet å få USA ut av kriger, ikke starte nye. Dette løftet har han brutt. Foreløpig sier han at det ikke er aktuelt med amerikanske soldater på bakken. Men historien har vist oss, gang på gang, at kriger kan få sin egen dynamikk.

Og ikke minst - at en krig må ha et klart definert mål.

Det er uklart hva målet er med denne krigen. Er det å oppnå en atomavtale gjennom militært press? Eller er det regimeskifte? Trump sier det siste, men ser ikke ut til å ha en klar plan for hvordan det kan skje.

Store deler av den iranske befolkningen ønsker et nytt styre i Iran. Hvor mange, vet vi ikke. Det er umulig å måle i et diktatur som Iran.

 Telegram / iliaeNettet var stengt ned, og det var omtrent umulig å få ut dokumentasjon på det som skjedde under de massive demonstrasjonene mot det iranske regimet i januar i år. Dette bildet skal vise demonstrasjoner i Teheran og har blitt distribuert på Telegram. VG har stedverifisert bildet til å være fra Punak-krysset i Teheran. Foto: Telegram / iliae

Men vi vet at ayatollah-regimet har holdt sin befolkning i et jerngrep gjennom nesten femti år. Med en brutalitet som er vanskelig å ta inn over seg.

Beste utfall - eller katastrofe

Det er all grunn til å ønske det iranske regimet fjernet. Det utgjør en trussel, ikke bare mot sine egne borgere, men mot resten av verden. Gjennom stedfortredere som Hizbollah i Libanon og houthiene i Jemen. Og gjennom terror, også langt utenfor Midtøsten.

Det best tenkelige utfallet av det som nå skjer, er at regimet faller, og at det kommer noe bedre i dets sted.

Det kan også gå fryktelig galt. Den veien Donald Trump nå har lagt ut på, kan vise seg å bli katastrofal. For iranerne, for israelerne, og for store deler av Midtøsten.

Nå må vi håpe det beste. Mens vi kan frykte det verste.

Frykter du storkrig i Midtøsten nå?

aJabNeicUsikker, men håper det beste

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article