Nå henger alt på USAs høyesterett

Fra første dag i Det hvite hus har Trump vist at han ønsker ubegrenset makt. Han vil bestemme, både i USA og i verden for øvrig. Det amerikanske demokratiet er under massivt press. Fra landets egen president. Det er absurd.

Nå ønsker Trump å bruke toll til å straffe landene som støtter Kongeriket Danmark,Kongeriket Danmark,En suveren stat i Europa som inkluderer Danmark, Grønland og Færøyene. og dermed står opp mot trusselen om at USA skal ta over Grønland. Det samme kan skje med dem som sier nei til å være med i Trumps såkalte «fredsråd».

Disse nye tolltruslene er bare noen av flere i rekken av Trumps tollkrigertollkrigerEn økonomisk konflikt der land innfører høye tollsatser mot hverandre for å beskytte egen industri eller straffe andre land. mot verden. Helt siden han tiltrådte, har han både ilagt toll, forhandlet om toll, og truet med å bruke toll for å få viljen sin overfor andre land.

Kongressen har sviktet

Det er amerikanerne selv som må stanse ham. Så langt har det gått ganske dårlig. Store mediehus har bøyd nakken og inngått forlik, i møte med Trumps trusler om milliardsøksmål. Universiteter har føyd seg, for å unngå presidentens vrede.

Harvard University er blant dem som har stått opp mot Donald Trump. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Heldigvis har vi også sett noen som har stått opp mot presidenten. Etter hvert. Både enkelte mediehus og universiteter har sagt at nok er nok. Det gir håp om at motstanden mot Trump kan vokse seg sterk nok til å stå imot den autoritære presidenten.

Mens Kongressen har sviktet totalt. Trumps partifeller, de republikanske folkevalgte, har latt Trump herje med dem på alle måter.

Men også her har vi sett tegn til at noen har begynt å si fra. Så vidt.

Det beste håpet ligger i domstolene. Her har Trump møtt mye motstand. Også i flere tilfeller fra HøyesterettHøyesterettUSAs høyeste domstol som har myndighet til å tolke lover og avgjøre om de er i samsvar med grunnloven., landets øverste domstol.

Toll er lik skatt

Uvisst når, men innen kort tid skal Høyesterett ta stilling til om Trump hadde makt til å iverksette de store tollsatsene han la på andre land da han tiltrådte som president. Det er flere delstater, og småbedrifter, som har gått til sak.

Loven Trump brukte den gangen, gir i krisetilfeller USAs president mulighet til å iverksette tiltak for å regulere handel med andre land. For eksempel ilegge økonomiske sanksjoner.sanksjoner. Restriktive tiltak som et land eller en gruppe land innfører mot et annet land for å tvinge frem en endring i oppførsel.

Både Barack Obama og Joe Biden brukte lovverket for å ilegge Russland sanksjoner etter angrep på Ukraina. Her er de to fra 2024.

Både Barack Obama og Joe Biden brukte i sine presidentperioder denne loven for å gjennomføre sanksjoner mot Russland, Obama etter anneksjonen av Krymanneksjonen av KrymDa Russland i 2014 tok kontroll over den ukrainske halvøya Krym, noe som ble fordømt av mange land som en ulovlig handling. i 2014, og Biden etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Sanksjoner er innenfor loven. Det er det ingen tvil om.

Men toll er ikke nevnt med et ord i denne lovteksten. Flere lavere domstoler har allerede slått fast at toll er en form for skatt. Det er en statlig pålagt avgift på varer som tas inn i landet, og regningen sendes til landets borgere. Derfor er det å regne som en skatt.

De konservative dommerne

Det er Kongressen i USA som styrer pengene. Det betyr også at det er de folkevalgte i Kongressen som fatter vedtak om å ilegge borgerne skatt.

Derfor handler tollsaken i sin kjerne om hvem som skal bestemme hva i USA. Om hvilken makt presidenten skal ha, og hva de folkevalgte i Kongressen skal bestemme. Om det amerikanerne omtaler som “Checks and balances” “Checks and balances”Et system i USA der de tre statsmaktene (lovgivende, utøvende og dømmende) har mulighet til å begrense hverandres makt for å forhindre maktmisbruk. – de ulike statsmaktenes mulighet og evne til å holde hverandre i sjakk.

Dersom Høyesterett gir Trump medhold, utvider de rommet for ham og hans ønske om mest mulig makt på egne hender. Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

Dersom Trump får medhold i at tollen er innenfor det han har lov til å gjøre, innebærer det en stor utvidelse av makten til USAs president – på bekostning av de folkevalgte i Kongressen. I så fall vil Høyesterett gi Trump verktøy som i virkeligheten gjør ham enda mektigere.

I Høyesterett er 6 av de 9 dommerne regnet som konservative. Hele tre av dem er utnevnt av Trump selv, i hans forrige presidentperiode.

Konservativ abortmotstander

Men det betyr ikke at domstolen følger Trump i ett og alt. Heldigvis. Sjefen for Høyesterett, John Roberts, har i flere saker brutt med de andre konservative dommerne, og plassert seg mer i midten av dommerkollegiet.

Det er dommeren Trump sist utnevnte i sin forrige periode, Amy Coney Barrett, som i flere saker har vippet flertallet mot Trump og hans administrasjon.

Hun er religiøs, sterk motstander av abort, og svært konservativ. Jeg er uenig med henne i det meste. Likevel – etter å ha fulgt høringene av henne i Senatet høsten 2020, har jeg tillit til henne.

Høyesterettsdommer Amy Coney Barrett – er det hun som bærer håpet? Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB

Hun fremsto ryddig og redelig. Rettskaffen. En jurist som ville følge loven slik hun leste den, ikke gå på akkord med egne prinsipper. Eller følge Trumps minste vink, han som hadde utnevnt henne.

Kan fortsatt true

Det er Coney Barrett mange nå håper kan redde USA fra Trumps forsøk på å undergrave demokratiet.

Både hun og Roberts stilte kritiske spørsmål til Trump-administrasjonen da de forsvarte tollsatsene under Høyesteretts behandling av saken i høst. Mange håper det kan peke i retning av at Høyesteretts flertall avgjør at Trump har gått utover sine fullmakter. At han har brukt mer makt enn han har.

Også under tidligere presidenter har Høyesterett slått ned på det de mener er overskridelser i maktbruk. For eksempel underkjente domstolen Joe Bidens forslag om å slette studiegjeld, fordi de mente at dette ikke lå innenfor hans fullmakter som president.

Les også: Ryker det amerikanske demokratiet?

Dersom Trump taper denne saken, betyr ikke det nødvendigvis at han vil slutte å true med toll. Noen av tollsatsene han har innført, har vært dekket av andre lovbestemmelser enn den som nå er oppe for Høyesterett. Det kan han gjøre igjen, for eksempel dersom han gjør alvor av den siste runden med trusler i forbindelse med Grønland.

Vi trenger dem

Det er innad i USA den viktigste kampen står nå. Høyesterett må spille sin rolle. Kongressen må få tilbake kraften sin. Mediene må gjøre sitt. Og vanlige folk må stå opp.

Vi trenger amerikanerne, for å bevare den internasjonale rettsorden den internasjonale rettsordenEt system av lover og avtaler som regulerer forholdet mellom land for å opprettholde fred og stabilitet. som vi er så avhengige av. Alternativet er en verden der Kina og Russland setter standarden. Mens USA lukker seg inne, i et samfunn med store motsetninger.

Med en president som oppfører seg som en trassig 3-åring.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.