Nå blir søppel­plukkingen mer oversiktlig

Havstrømmen drar med seg et uønsket flyttelass. Et flyttelass av tang, isopor, bøyer og tau som kleber fast på steinstranden.

På Kverve, som ligger en kort kjøretur unna Ålesund, sitter to søppelplukkere på huk. De skal fjerne materien, som naturen ikke bryter ned med det første:

– Her pleier søppelet å samle seg, sier Randi Kjærstad Hagerup.

Hennes engasjement for havmiljøet ble vekket da hun hørte om «Plasthvalen» i 2017.

Nå er Hagerup, og Linda Bakken, ansatte som profesjonelle ryddere i Sunnmøre friluftsråd.

Begge har plukket tonnevis av marint avfall i regionen.

Men totaloversikten av deres, og mange andres innsats, er ikke så enkel å finne frem til. Det skal Miljødirektoratet gjøre noe med.

Linda Bakken og Randi Kjærstad Hagerup er ansatte som strandryddere av Friluftsrådet.

Foto: Mia Sofie Ytreberg / NRK

Søppelinformasjon

Når dagens søppel er plukket, tar Hagerup frem mobilen. Hun bruker «Rent hav», et digitalt kart og ryddeverktøy som er utviklet av Miljødirektoratet.

I Rent hav kan ryddere registrere sine aksjoner. Samtidig kan man se på kartet mengden søppel som er innsamlet på forskjellige steder.

Men verktøyet har vært avansert å bruke. Informasjonen man søker kan være vanskelig å finne:

– Man må tenke at dette er arbeid i prosess. Vi jobber, og så sender inn forslag til hvordan det skal bli bedre, forteller Hagerup.

Hagerup, som er profesjonell plukker, er vant med å bruke verktøyet. Men hun opplever til tider at kartet kan oppleves som langsomt:

– Typisk at det henger seg opp nå, som jeg skal vise det, sier Hagerup.

– Heldigvis registreres det mye aksjoner, men da går det kanskje litt sakte, legger hun til.

Utvikler oversikten

Peter Flermoen fra Miljødirektoratet utarbeider nye datasett til «Rent hav», som skal gjøre informasjonen om marint søppel tilgjengelig:

– Vi ønsker å gi en lettvint oversikt for de som er ute og rydder havsøppelet, sier Flermoen.

– Slik kan folk få se hvor mesteparten av ryddinga skjer, legger han til.

Samtidig kan folk se hva man finner i ulike områder, og hvor mye man finner i de områdene.

Til å begynne med skal den endelige figuren vise datamateriale fra 2020 til 2023. Etter hvert legges også påfølgende år til.

Slik vil det nye datasettet se ut:

Naturlige søppelfiltre

Havsøppel er et verdensomspennende fenomen. Noen ganger reiser søppelet lange distanser, som da en blekkpatron forliste fra USA til Laksefjord i Finnmark.

Selv om søppel kan ende opp på tilfeldige steder, finnes det noen mer utsatte områder enn andre:

– Ser vi på Norge som helhet, ser vi at profesjonell ryddeaktivitet er størst på øyene langs kysten, men frivillige gjør også stor innsats, sier Flermoen.

– Søppelet følger havstrømmer som beveger seg nordover, noe som gjør at øyene filtrerer det, legger han til.

I Møre og Romsdal er øygruppen Smøla særlig utsatt for søppelflyten. Derfor betaler kommunen for at profesjonelle plukker søpla.

– Andre typiske oppsamlingspunkt for havsøpla er havner, strandsoner og områder med lav helning, forteller Flermoen.

– Trim med mening

Ifølge Hagerup og Bakken er Kverve ett sted hvor man alltid finner søppel fra havet:

– Vi pleier å ta med skoleklasser hit, fordi vi finner alltid noe her, forteller Hagerup.

– Det er en seier, selv om man får tatt mye, fordi da bidrar man, og det er en seier hvis man drar ett sted og ikke finner noe, sier hun videre.