Myntene i Mørstadskatten er telt opp: Så mange fant de

Etter 19 mynter kontaktet metalldetektoristene fylkesarkeologen. Så sprengte myntskatten fra vikingtiden alle grenser.

Antallet mynter i skatten kan fortsatt øke. Over sommeren og neste år blir det muligens gjort flere søk på jordet på Rena i Åmot kommune. (Foto: Tea Kristiansen/KHM)

Da arkeologene annonserte at den største myntskatten fra vikingtiden var funnet, hadde de telt i overkant av 3.000 mynter.

Etter omfattende metallsøking og en utgraving er jordet nå dyrket.

På Kulturhistorisk museum foregår arbeidet for fullt.

Myntene skal studeres, fotograferes og katalogiseres. Omtrent en times arbeid per mynt.

Og etter siste opptelling er det endelige tallet på mynter i skatten 4.886. Det opplyser Kulturhistorisk museum i en oppdatering på Facebook.

Numismatiker Mika Boros jobber med katalogisering av myntene fra Mørstadskatten. (Foto: Tea Kristiansen/Kulturhistorisk museum)

Fire spesielle, mange vanlige

Fire av myntene i skatten er ekstra spesielle. Funnet inneholder nemlig fire norske Harald Hardråde-mynter som antagelig ble lagt ned rett etter at han ble konge. Det er disse fire myntene som daterer skatten til rundt år 1046-1047.

De fleste myntene er tyske og engelske mynter fra sen vikingtid, ifølge professor og myntekspert Svein Harald Gullbekk.

Skatten har blant annet et stort antall Otto-Adelheid-penninger. Dette er en av de vanligste tyske mynttypene som er funnet i Skandinavia fra sen vikingtid.

Nesten 5.000 sølvmynter skal studeres, fotograferes og katalogiseres. (Foto: Tea Kristiansen/Kulturhistorisk museum)

Otto-Adelheid-pfennig fra Mørstadskatten. Forsiden viser et kors med bokstavene O–D–D–O i hjørnene og omskriften +D’I GR’A+ REX. (Foto: Julia H. Hiorthøy)

Baksiden av Otto-Adelheid-pfennigen med motiv av en stilisert kirke og omskriften ATEAHLHT. (Foto: Julia H. Hiorthøy)

Dette skjer med myntene på museet

• Myntene undersøkes av museets numismatikere – altså mynteksperter, som identifiserer hvor de er preget, under hvilken hersker og i hvilken periode.

• Hver mynt legges inn i museets digitale database, Unimus. De får et unikt nummer og kobles til all viktig informasjon – blant annet nøyaktige funnkoordinater.

• Alle mynter fotograferes på begge sider. Det sikrer sporbarhet og gjør at både forskere og publikum etter hvert kan studere dem på nært hold.

• Konservatorene vurderer tilstanden, rengjør og konserverer myntene ved behov, slik at de kan bevares trygt i generasjoner framover.

• Til slutt sorteres materialet, og poser og emballasje byttes ut, slik at myntene får trygge og gode bevaringsforhold.

(Kilde: Kulturhistorisk museum)

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev