Bandet Heilung spiller på ekte menneskeknokler. Og har blitt et globalt kultfenomen.
De har over svimlende 150 millioner avspillinger på YouTube og spiller for store, utsolgte venues i USA.
Men hjemme i Norge er frontfigur og vokalist Maria Franz et ukjent navn for de fleste.
I år har den dansk-norsk-tyske trioen i Heilung holdt på som band i 10 år. Da de ga ut debutalbumet «Ofnir» i 2015 var det nok neppe noen av medlemmene som så for seg hva de skulle vokse seg til å bli.
Den eksperimentelle neofolk-trioen Heilung består av danske Christopher Juul, norske Maria Franz og tyske Kai Uwe Faust. Bandet har base i København.
Foto: Xin Li / NRKI New York Times blir musikken deres beskrevet som «lyden av vikinger, med en metall-tvist». I danske Politiken blir Heilung omtalt som «Det største bandet i Danmark ingen har hørt om».
Når NRK møter trioen i Oslo, er de på sitt tredje stopp på sin Europa-turné. De skal holde sin første konsert, eller rituale som de selv kaller det, i hovedstaden noensinne – i Spektrum.
– Vi er like mye et spirituelt prosjekt som vi er et musikkprosjekt, sier Maria Franz.
Maria Franz fra Borre i Vestfold er frontfigur og vokalist i Heilung. – Musikken vi lager er basert på gamle funn fra førkristen tid. Men vi setter det i en moderne kontekst, forteller hun.
Foto: Xin Li / NRKDe blir ofte omtalt som et «vikingband», og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor.
Med reinsdyrgevir på hodet, ansiktsmaling og sceneantrekk med tydelige referanser tilbake i historien skiller Heilung seg markant ut på en hvilken som helst festivalplakat i verden.
Låtene høres ut som om de stammer fra en annen tid. Eller et annet univers.
Kanskje ikke så rart at akkurat Heilung ble plukket ut til å lage musikken til det spektakulære vikingspillet «Senua's Saga: Hellblade II». De har også vært å høre i Netflix-serien «Vikings».
– Vi er åpenbart sterkt inspirert vikingtiden og det norrøne, men vi er ikke noe vikingband. Tekstene og referansene våre er inspirert av ulike kulturer over hele verden, sier produsent Christopher Juul.
Ordet «heilung» betyr helbredelse på tysk. I kjernen av prosjektet ligger det et budskap om at alt liv har samme verdi. Ikke bare mennesker, men alt av skapninger på jorden.
Foto: Gard Nicolas Svalestuen– Vi kunne godt kalt det «eksperimentell folk blandet med hippiemusikk på steroider», men selv har vi valgt å kalle det vi lager for «amplified history» sier Juul.
Heilung tar eldgamle tekster og puster nytt liv i de gjennom å gjøre det om til musikk.
Og helt eksakt hva det er de synger om, kan være vanskelig å tyde ord for ord.
Heilung synger nemlig ikke bare på ett språk, men på en slags kollasj av gamle språk – som for eksempel gammelnorsk, urnordisk og gammelislandsk.
– Vi jobber jo med døde språk, og det er ikke alltid vi vet hvordan ordene egentlig skal uttales. Men vi føler oss frem til det, sier Franz.
De tre medlemmene møttes for første gang i viking re-enactment-miljøet i Borrehaugene i Horten. Det skulle gå nesten ti år fra de først møttes til de begynte å lage musikk sammen som band.
Foto: Xin Li / NRKMen: i bunn ligger et mål om å bringe mennesker tilbake til røttene. I harmoni med naturen, og med hverandre.
– I 2025 sitter mange alene, i unaturlige omgivelser og stirrer på en lysende firkant. Noen ganger hele dagen. Jeg tror vi blir syke av det, sier Kai Uwe Faust.
Spiller på bein fra dyr – og mennesker
I Oslo Spektrum gjøres det klart til kveldens rituale.
I lydsjekken dundrer det så hardt fra de store trommene at gammel konfetti som henger igjen fra tidligere konserter tidvis regner ned fra taket.
En internasjonal gjeng med «krigere», som spiller en sentral rolle i Heilungs opptredener, summer mellom gangene bak scenen.
SVEIP: Det finnes ingen gitarer eller forsterkere i Heilung. De spiller på instrumenter som trommer, fløyter og horn.
Foto: Xin Li / NRKI tillegg til instrumentene bruker de også en del feltopptak i låtene sine. –Naturlyder er en viktig del av musikken vår, sier Franz.
Foto: Xin Li / NRKÅ reise rundt verden med masse bein og animalsk materiale i bagen er ikke alltid like lett.
Foto: Xin Li / NRKTrommis Nicolas Schipper henger opp et samisk flagg. Heilung har samarbeidet mye med urfolk i prosjektet sitt.
Foto: Xin Li / NRK
Noen i bandets entourage har bokstavelig talt vært ute i skauen og plukket med seg trær til å ha med på scenen. Rundt oss ligger massevis av bein av ulik sort, horn og gevirer.
Dere er jo kjent for å blant annet spille på menneskebein?
– Ja, vi spiller inn musikken vår i studio med ekte menneskeknokler og kranier. Vi prøver å formidle en følelse og energi som går tilbake i tiden. Og i mange kulturer rundt om i verden har de brukt menneskebein som instrument, forteller Kai Uwe Faust.
Bein som blir brukt som instrumenter. Dette er ikke menneskebein.
Foto: Xin Li / NRK– Det er noe nifst med lyden av menneskebein som klikker sammen. Det høres helt annerledes ut enn et kyllingbein for eksempel, sier Christopher Juul.
Og bare så det er sagt: knoklene har de fått helt lovlig fra noen danske universiteter som ikke trengte dem mer.
Heilung reiser ikke heller rundt verden med menneskebein i kofferten. Slikt finnes det strenge regler for. Når de er ute og reiser, erstattes derfor menneskedelene med hjortebein.
– Vi spiller på alt som er dødt med den største respekt for det livet som har vært, sier Maria Franz.
Den grafiske estetikken rundt Heilung er i stor grad basert på nordisk symbolikk og runer.
Det er ingen hemmelighet: slike symboler er noe mange i dag forbinder med høyreekstremisme. Heilung mener det er viktig å huske på at symbolene var der lenge før politikken.
– Vi kan ikke slette den gamle kulturen og historien bare fordi noen fuckings idioter i nyere tid har misbrukt runer og solsymboler. Alle er velkomne hos oss, så lenge de ikke er intolerante mennesker, sier Kai Uwe Faust.
Fans på liv og død
«Når jeg dør, vil jeg bli til et instrument i bandet deres».
Slik lyder en av toppkommentarene under Heilungs live-innspilling av låten «Krigsgaldr» på Youtube. Videoen har over 44 millioner avspillinger, og det er nettopp gjennom denne videoen mange har oppdaget bandet.
Å si at Heilung har en dedikert fanbase, ville vært en sterk underdrivelse.
– Det har faktisk vært noen fans som har sagt at de vil donere en del av kroppen sin til oss når de dør, sier Franz.
De har blant annet fått en urne med asken til en avdød fan som gave, forteller hun.
Før dørene åpner har de ivrigste formet en kø. Flere har malt runetegn i ansiktet. Noen har horn på hodet. Andre har på pelskapper.
– Jeg hadde en helt katartisk opplevelse første gang jeg hørte Heilung, sier en entusiastisk fan til NRK fra den lange køen.
Inne i lokalet blir scenen renset med røkelse. Det spilles fuglekvitter fra anlegget.
Den store trommen i midten av scenen, malt med ekte blod fra årene til de tre bandmedlemmene, lyser rødt.
Ritualet har startet.
Et behov for fellesskap og røtter
– Heilung treffer noe vesentlig mange savner i sine moderne liv: Vi vil kjenne tilknytning, kjenne vårt kulturelle opphav, og vi trenger fellesskap. Mange vil også kjenne på den åndelige siden av det å være menneske, i en hverdag som ellers er veldig sekulær, sier musikkjournalist Siri Narverud Moen.
Undersøkelser viser at det nærmeste mange kommer religion, er å oppleve musikk sammen med andre. Men så går Heilung lenger enn de fleste andre artister, og tilbyr en helhet av alt det nevnte, mener hun.
– De har vokst samtidig som unge løp ut i skogen for å rave igjen under pandemien, og de siste års kreative oppsving i folkemusikk i Norden. Musikken deres lyder også rituelt, mer syklisk, med de samme røtter som både technoen og folkemusikken, sier Narverud Moen.
Til tross for låttekster ingen egentlig kan uttale, så synger publikummet i Spektrum i alle fall med for alt de kan.
Krigerkoret, gjengen med kroppsmaling som deler scene med trioen, tramper i takt med spyd, skjold og flammer(!). Et godt innøvd kaos.
Det er helt tydelig: publikummet har slukt det Heilung lager, og tror på dette ritualet.
Fansen uler som en flokk med ulver.
De på scenen uler tilbake.
Hei!
Har du noen tanker om det du har lest eller tips til hva min neste sak bør være? Send meg gjerne en e-post!