- En ny TV-serie, «Amadeus», puster liv i teorien om at Mozart ble myrdet.
- Serien følger rivaliseringen mellom Mozart, spilt av Will Sharpe, og Salieri, spilt av Paul Bettany.
- Historien utforsker myter og dramatikk, med rikelig av fiksjon og gotisk bekjennelse.
- «Amadeus» har premiere på Sky Showtime 2. januar.
Miniserien blåser nytt liv i påstanden om at Wolfgang Amadeus Mozart ble myrdet, bare 35 år gammel.
Den angivelige gjerningsmannen var keiser Josefs mektige hoffkomponist Antonio Salieri.
I serien – basert på Miloš Formans biografiske musikkdrama –fremstilles han av Paul Bettany («Dogville»), mens «White Lotus»-stjernen Will Sharpe innehar tittelrollen.
Produksjonen karakteriseres som «et kjempeløft» av strømmetjenesten SkyShowtime.
Rivaliseringen mellom Mozart og Salieri er opplest og vedtatt som en historisk sannhet. Men den hviler på et anekdotisk premiss om at Salieri i et forvirret øyeblikk mot slutten av livet skal ha tilstått drapet.
En innrømmelse som ettertiden har tolket på ulikt vis:
Salieris elev, Beethoven, mente at tilståelsen måtte forstås bokstavelig. Andre avviste den som gal manns snakk, fordi komponisten på angjeldende tidspunkt var omtåket av sykdom.
En tredje skole har tolket skriftemålet i overført betydning; at Salieri fremstilte seg som Mozarts fortrolige mens han samtidig brukte sin innflytelse til å forhindre at det unge geniet fikk skapt og oppført nye verker.
Altså at Salieri indirekte fikk tynt Mozart for krefter, skaperevner og til slutt liv.
Antonio Salieri (1750–1825) var en italienskfødt komponist og dirigent som gjorde karriere i Wien og ble en av sin tids mest innflytelsesrike musikkpersonligheter. Han kom som ung til Habsburg-hovedstaden og steg raskt i gradene ved hoffet.
Salieri skrev særlig operaer, men også kirkemusikk og instrumentalverker, og ble kjent for solid håndverk, dramatiske instinkter og sikker stilforståelse i den klassiske epoken.
I 1788 ble han keiserlig kapellmester (Hofkapellmeister), en topposisjon i Wiens musikkliv, og han underviste en rekke fremtidige storheter: blant dem Ludwig van Beethoven, Franz Schubert og Franz Liszt.
Salieri var lenge høyt respektert, men ettertiden har ofte sett ham gjennom myten om et fiendtlig forhold til Mozart – en forestilling som særlig ble popularisert gjennom teaterstykket og filmen Amadeus. Forskning gir ikke grunnlag for et slikt karikert rivalbilde; Salieri var først og fremst en sentral administrator, lærer og komponist i Wien.
I TV-giganten Skys storsatsing i fem deler skrus volumet opp på alle disse mytene. Fortellingen om Mozart er brolagt med pudderparykker og prostituerte, prestekrager og partiturer – samt nye tråder av skamløs fiksjon, spunnet rundt en historie som allerede er tungt marinert i fri diktning.
Serien er skrevet av «Black Doves»-skaperen Joe Barton, og i likhet med Formans film bygger den på Peter Schaffers skuespill fra 1979.
Utgangspunktet er kjent: 25 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart ankommer Wien for å skape sitt eget liv, fri fra den strenge faren Leopold og rollen som omreisende vidunderbarn.
Der møter han sangeren Constanze Weber, som snart blir både muse og ektefelle – og billetten inn til hoffkomponisten Antonio Salieri, mannen som kontrollerer lydsporet til Josef II, konge av Tyskland og keiser av det tysk-romerske rike.
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) var en østerriksk komponist og pianist, regnet blant de aller største i musikkhistorien. Han ble født i Salzburg og viste tidlig et ekstraordinært talent, sterkt støttet og organisert av faren Leopold Mozart. Allerede som barn turnerte han ved Europas hoff og imponerte med både klaverspill og komposisjoner. Som voksen virket han i perioder ved erkebiskopens hoff i Salzburg, før han slo seg ned i Wien som frilansmusiker – en uvanlig og risikabel rolle i en tid dominert av faste ansettelser.
Mozart skrev i de fleste sjangre: opera (blant annet Figaros bryllup, Don Giovanni og Tryllefløyten), symfonier, konserter, kammermusikk og kirkemusikk. Han kombinerte teknisk eleganse med dramatisk nerve og en sjeldent melodisk oppfinnsomhet. Han døde bare 35 år gammel i Wien, og ble etter sin død et ikon for den klassiske musikkens idealer.
Fortellingen rammes inn av en aldrende, dypt ulykkelig Salieri. Forpint av misunnelse, yrkesstolthet og religiøse nevroser, forsøker han å ta livet av seg ved å hoppe ut av vinduet. På dødsleiet «tilstår» han at han har brukt hele sitt voksne liv på å sabotere Mozart.
Dermed er tonen satt:
Dette er ikke en faktadrevet BBC-dokumentar om klassisk musikk, men en gotisk bekjennelse om sjalusi, famlende gudstro og kunstnerisk selvhat.
Sky-serien står på skuldrene av flere forgjengere: Først skrev Aleksandr Pusjkin sitt drama «Mozart og Salieri» i 1830, der Salieri heller gift i vinglasset til rivalen. Senere gjorde Rimskij-Korsakov forelegget til opera.
I 1979 tok den britiske dramatikeren Peter Shaffer stafettpinnen videre, og formet historien til et psykologisk kammerspill om middelmådighet og guddommelig begavelse.
Teaterstykket ble en sensasjon i London og på Broadway, og i 1984 kom Miloš Formans spillefilm..
Siden den gang har Tom Hulces hysteriske gurglelatter og F. Murray Abrahams eksalterte ansikt i nærbilde definert forholdet mellom Mozart og Salieri for flere generasjoner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Forestillingen ble satt opp i Norge av Toralv Maurstad på Nationaltheatret allerede i 1980, med Ole-Jørgen Nilsen (Salieri) og Svein Sturla Hungnes (Mozart), og har siden blitt spilt på seks norske scener. Siste gang så sent som i 2023.
I 2001 gjorde Trøndelag Teater og Oslo Nye Teater en samarbeidsproduksjon med Terje Strømdahl som Salieri. For sin fremstilling av den plagede komponisten mottok han Heddaprisen for «særlig fremragende sceneprestasjon».
Stykket, i regi av Carl Jørgen Kiønig, ble også Anders Baasmo Christiansens sceniske gjennombrudd i tittelrollen som Mozart. Forestillingen fikk terningkast seks her i VG.
Joe Bartons «Amadeus» hadde verdenspremiere forrige uke på den italienske prestisjefestivalen Noir – et møtested for krim, klassisk kultur og nye trender innen film og litteratur.
Der Formans film ga oss en fnisete, infantil 1700-talls Mozart og en noe ensporet Salieri, kliner Barton til med punkenergisk prestisje-TV anno 2025.
Serien hopper uanstrengt mellom konsertsal, keiserpalass og bordell, og lar det unge geniet tøylesløst ta for seg av bordets og sengens gleder.
I én scene har Mozart sex med en prinsesse han egentlig skal lære å spille piano. I en annen hyrer Salieri en prostituert til å daske ham under akten, som terapi, vel å merke, mot selvhatet.
Og midt i det hele: Fru Mozart, som dropper premieren på ektemannens storverk, «Figaros bryllup», for å ha seg med hans elev, Franz Xaver Süssmayr, i en kirke.
Ryktene om et forhold mellom Constanze og Süssmayr er ikke helt nye; han fikk faktisk jobben med å fullføre Mozarts uferdige dødsmesse, «Requiem», og sønnen hennes endte opp med samme fornavn som komponisten.
Men kopulering på kirkegulv under ektemannens største triumf finnes kun i TV-manuset. Historikere har aldri funnet belegg for hverken det, eller for at Salieri brukte Mozart som musikalsk blodbank på dødsleiet.
Seriens Constanze (Gabrielle Creevy) er for øvrig alt annet enn den fjompete figuren mange vil huske fra filmen. Hun er smart, jordnær og fungerer mer som moralsk kompass enn komisk innslag, selv om Barton altså lar henne ta noen sidesprang på veien.
Så – det store spørsmålet: Ble Mozart forgiftet av Salieri?
Svaret er stadig et ganske sannsynlig (og kjedelig) «nei». Mozart døde antagelig av nyrebetennelse utløst av en feilbehandlet streptokokkinfeksjon.
Kombinert med langvarig overarbeid og et kosthold preget av mer flytende føde enn sunt er, led han et smertefullt sykeleie før han gikk bort, 35 år gammel.
Hvis noen drepte Wolfgang Amadeus Mozart, var det ham selv.
Rivalisering mellom de to samtidige komponistene fantes nok, men virkelighetens Salieri dirigerte jevnlig Mozarts verk, og tok etter hans død sønnen, Franz Xaver, som sin elev.
aJa, selvfølgelig!bNei, serieskaperne bør heller lage noe helt originalt for TVcOrker ikke flere TV-serier ...
Så mye for forestillingen om «middelmådighetens skytshelgen», som Salieri – i filmen – kaller seg selv. Likevel er det nettopp den rollen Shaffer (og nå Barton) tviholder på: mannen som har fått nok talent til å forstå at han aldri vil bli Mozart.
Peter Shaffer sa selv at han «helt åpenlyst gjorde krav på historiefortellerens lisens til å pynte på sannheten» – så lenge det grep publikum og tydeliggjorde konflikten.
Barton følger samme partitur: Han ofrer et noenlunde kjent faktagrunnlag på sjalusiens alter for å bygge opp under et tydelig tema om frykten for å være middelmådig.
Resultatet er en serie som beveger seg i høyt tempo gjennom de klassiske stoppestedene i Mozarts liv.
Alt iscenesatt og filmet i Budapest med nok gull, fløyel og stearinlys til å holde NRKs kostymeavdeling våken om natten.
«Amadeus» får premiere i Norge på Sky Showtime 2. januar.

8 hours ago
3










English (US)