Munkene på Hovedøya i Oslo spiste fisk vi ikke lenger får tak i

16 hours ago 4

I år 1147 kommer en liten gruppe menn til Norge. De engelske munkene har blitt invitert av kongefamilien. De får bygge et kloster på Hovedøya, en halvtimes rotur fra Oslo by.

Munkene tilhørte cistercienser-ordenen, som var i sterk vekst.

– I løpet av 50 år bygde de 500 klostre rundt om i Europa, sier Marianne Vedeler, professor i arkeologi på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Hun har undersøkt hva munkene spiste.

– Vi bestemte oss for å grave på Hovedøya fordi cistercienser-ordenen har en helt spesiell matkultur, sier Vedeler.

Utgravingen var en del av et større forskningsprosjekt om mat fra middelalderen. Nå er resultatene publisert i boka Culinary Heritage.

Kom med planer

Cistercienser-klostrene ble bygd likt overalt.

– De kom nærmest med en ferdighus-plan. Derfor vet vi hvor kjøkkenet var, sier Vedeler.

Klosteret på Hovedøya var i drift i 400 år. Nå er området fredet.

– Mottoet deres var å be og arbeide. De skulle dyrke all maten selv. Dette var annerledes enn for eksempel fransiskanerne, som kom senere. De bodde inne i byen og levde av almisser fra de troende, sier Vedeler.

Cistercienser-munkene kom også med en ferdigskrevet kostplan. Reglene var strenge. De spiste ett eller to måltider om dagen. Hver dag fikk de en kvart liter vin og et pund brød, som var fra 200 til 500 gram avhengig av hvordan man regner. De spiste ikke kjøtt, men fisk var greit.

– Dette kostholdet måtte munkene tilpasse lokale forhold, for maten skulle også være selvdyrket, sier Vedeler.

Fisket i fjorden og egne dammer

På Hovedøya var det gode vilkår for fiske i Oslofjorden. Munkene anla også fiskedammer for oppdrett av ferskvannsfisk.

På kjøkkenet var det en utslagsvask med en renne ut gjennom klostermuren.

– De renset fisk og grønnsaker og kastet restene i vasken. Restene endte opp på bakken utenfor. Det var der vi gravde, sier Vedeler.

De måtte planlegge gravingen nøye, for Hovedøya er strengt regulert.

– Vi fikk bare tillatelse til å grave noen mindre hull, men vi hadde kjempeflaks. For vi fant massevis av matrester fra 1100- og 1200-tallet, da det var mye aktivitet på klosteret.

De fant rester etter 24 ulike fiskeslag.

Får du kjøpt like mange fiskeslag i dag?

Det er kanskje bedre utvalg enn det velutstyrte fiskebutikker selger i dag?

Vulkan Fisk og Meny Ringnes i Oslo kan tilby fersk torsk og sild. Det fant arkeologene mest av på Hovedøya.

Sei, lyr, lysing, makrell, ulke, laks og flyndre ble servert i klosteret på 1100-tallet og kan fortsatt kjøpes i dag.

Det ble funnet rester av ål og kolje på Hovedøya. Både Vulkan Fisk og Meny selger røkt ål. Kolje selges både fersk og røkt.

Lange og hvitting sto på menyen i klosteret. De tilbys fortsatt i de to fiskebutikkene, men bare av og til.

– Men det er ikke så mange som vil ha lange. Den er grovere i kjøttet enn torsk, sier Ole Fronth, fiskeansvarlig på Meny Ringnes.

Men så blir det verre med utvalget.

Ole Fronth på Meny Ringnes kan mye om fisk, men måtte google sørv.

Skrubbe er ute av menyen

Havabbor ligger i begge fiskediskene. Munkene hentet nok denne fisken rett fra fjorden.

– Vi får den fersk fra oppdrettsanlegg i Spania, forteller Fronth.

To saltvannsfisker, spist av munkene, vil ikke norske forbrukere ha i dag.

– Berggylt er ikke ettertraktet i dag, sier Bjørn Arne Glørstad ved Vulkan fisk.

Verken han eller Meny selger skrubbe.

– Men jeg har spist skrubbe, og den smakte godt, sier Glørstad.

Bjørn Arne Glørstad ved Vulkan Fisk ble imponert over munkenes utvalg av fisk.

Abbor og mort er ikke populært

To vanlige ferskvannsfisk ble spist i klosteret. Slik er det ikke lenger.

– Vi får inn abbor av og til, forteller Glørstad.

– Abbor er en veldig god fisk, men den selger vi dessverre ikke, sier Fronth.

Mort ligger aldri i fiskediskene.

– Det er en liten fisk som har litt myrsmak. Den rører ikke norske forbrukere, sier Fronth.

En av munkenes oppdrettsfisker var helt ukjent for de to moderne fiskehandlerne.

Karpe er julemat i dag

Ole Front må google sørv. Heller ikke Glørstad har hørt om den lille karpefisken.

Vanlig karpe, derimot, selger de begge i desember.

– Vi selger til polakker som spiser karpe i jula, sier Glørsad.

- Vi hadde forventet å finne mer oppdrettsfisk, særlig mer karpe. Det var det ikke så mye av, sier arkeolog Vedeler.

Mye av matrestene Marianne Vedeler og kollegaene fant på Hovedøya, er de samme som er funnet i utgravninger i Oslo by.

Spiste pattedyr som fisk

Det er gjort undersøkelser rundt klosterruinene med georadar tidligere. Det viste et nettverk av grøfter som gikk fra bygningene og ned til munkenes oppdrettsanlegg.

– Noe av matrestene ble fraktet nedover til fiskedammene som fôr til fiskene, sier Vedeler.

Det mest eksotiske funnet var rester etter kvitnos. Den har ikke fiskehandlerne Glørstad og Fronth hørt om.

Kvitnos - eller kvitskjeving - er en tannhval som i dag finnes i Nord-Norge og Barentshavet.

– Den er egentlig et pattedyr, men er ikke firfotet og går ikke på guds jord. Så munkene regnet kvitnos som fisk, sier Vedeler.

Kvitnosen - eller kvitskjevingen som den også kalles - finnes i dag nordpå. Men delfiner blir innimellom observert i Oslo-fjorden, som her i 2022.

Smugspiste de kjøtt?

Selv om munkene ikke spiste kjøtt, fant Vedeler noen få bein fra svin og storfe blant matrestene.

– Vi vet ikke om kjøtt ble servert til konger, biskoper og andre viktige gjester, eller om det er noen munker som har smugspist kjøtt, kastet det og regnet med å ikke bli oppdaget, forteller Vedeler.

Munkene ante jo ikke at arkeologer ville grave i matsøppelet deres etter 1.000 år.

Fikk gårder av de troende

Etter hvert som årene gikk, ble klosteret rikt. Munkene hadde fiskerettigheter på rundt 30 steder, mange langt unna. De knyttet til seg lekfolk og fikk gårder i gave.

– Folk ga klosteret land og eiendommer for at munkene skulle be for dem.

Munkene gikk i forbønn til en helgen, som gikk videre i forbønn til Gud.

– De fungerte som brobyggere mellom det jordiske og det guddommelige. Folk syntes det var en god investering, for kildene viser at munkene fikk stadig mer land. Slik ble de også selvforsynte på korn og grønnsaker, sier Vedeler.

– Vi kan se at de hadde stort overskudd av fisk. De skaffet seg et skip som gikk til moderklosteret i England. Det fraktet saltsild, tørrfisk, smør, geiteskinn og tømmer, sier Vedeler.

Rikdommen skapte noen ganger gnisninger.

Støttet feil konge

– Det var oppgjør i retten mellom munkene og folk lokalt som protesterte på å gi fra seg rettighetene til fiske eller en gård, sier Vedeler.

Fra den lille gruppen munker som startet opp i 1147, vokste klosteret på Hovedøya til å bli en rik og mektig aktør i det norske samfunnet. De eide mer enn 400 eiendommer, blant annet Bygdøy hovedgård, Frogner, Ullern og Bogstad.

Abbeden på klosteret involverte seg også i storpolitikken. Etter 400 års drift førte det til klosterets fall.

I 1523 ble kong Christian 2. avsatt som konge over Danmark-Norge. Frederik 1 overtok. Men Christian ga ikke opp. Hans plan var å ta Norge først, for deretter igjen å bli konge over unionen.

Abbeden på Hovedøya støttet Christian – som tapte. Abbeden ble arrestert, klosteret ble brent, revet og oppløst.

Referanser:

Marianne Vedeler og Margrete Figenschou Simonsen: Cistercian Food Culture on Hovedøya, an island in the Oslo Fjord, i Culinary Heritage, Cappelen Damm, desember 2024.

Gerhard Fischer: Klosteret på Hovedøya. Et Cistercienseranlegg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, 1974.

Hovedøya kloster. Artikkel på lokalhistoriewiki.no. Norsk lokalhistorisk institutt