Moren mener ingen hørte henne om drapssiktet 17-åring: – Innen han er 15 er han død eller har drept

– I dag kjenner jeg på sinne. Sjokk. Skam. Sorg. Bunnløs sorg. Jeg har mistet sønnen min.

Ordene tilhører moren til 17-åringen som er tiltalt for medvirkning til flere drap og drapsforsøk i Norge, Sverige og England.

I rettssaken som startet for tre uker siden har retten hittil hørt at politiet mener 17-åringen har hatt en rekrutterer-rolle, og skaffet unge til å drepe for Foxtrot.

Selv mener han at han er en sentral spiller i et svensk nettverk. Sønnen ble pågrepet av politiet på Gardermoen i mars i fjor og har sittet varetektsfengslet siden.

Tiltalen er omfattende. Sønnen risikerer forvaringsstraff, og strafferammen er 15 år.

– Han syklet mye alene

Det er helt stille i rettssalen mens moren snakker. Sønnen hennes er tydelig berørt av det mammaen hans forteller.

Hun ønsker selv å vitne for åpen rett, slik at omverden kan få et bedre bilde av hvem sønnen er. Ikke bare en drapstilrettelegger, men også en gutt med enorm kjærlighet for familien sin, sier hun.

Som var flink i fotball, trail, og med hundene til moren og onkelen.

– Jeg er like glad i han i dag som jeg var den dagen han kom til verden. Jeg sitter her og prøver å få et svar. Få en mening. Få en forklaring på hvorfor vi er her. Hvordan ting kunne gå sånn som dette. Jeg har gjort alt jeg kan i min makt for at han skal få et godt liv.

Hun forteller om en veslevoksen gutt som på mange måter utviklet seg raskere enn jevnaldrende barn. Samtidig skjønte hun tidlig at noe var galt.

Gutten slet på skolen og sosialt, og hadde mye energi. Tidlig kom hun i kontakt med barnevernet.

– Min sønn hadde aldri noen venner eller bestevenner. Han syklet mye alene. Det ble aldri noen veldig gode vennskap, sa moren fra vitneboksen.

Kvinnen forteller om flere ulike hjelpetiltak for sønnen, både på skolen og fritiden. Men gutten, som selv har forklart seg om ønsket om å bevise at andre tok feil av ham, og et ønske om å være best på hva enn han drev med.

– Fotballen trakk han seg selv bort fra fordi han ville være førstekeeper. Og det var en annen som også var keeper. Så fordi han ikke fikk stå i mål hver kamp, så trakk han seg, sier hun.

– Innen han er 15 er han død eller har drept

Hun beskriver en kamp for å få riktig hjelp. Blant annet flyttet hun til nabokommunen, fordi hun ble fortalt at kommunen var bedre rustet til å følge opp sønnen hennes.

Hun klarte ikke å hjelpe ham alene.

Sønnen drev med flere fritidsaktiviteter, men da tilbudene forsvant, begynte han å «vandre gatelangs» forklarte moren.

– Han kom i kontakt med noen eldre folk, og de fikk han til å gå i butikken og naske litt for dem. Og de fikk han til å begynne å røyke, snuse og etter hvert drikke. Ting ble bare verre og verre. Både på skole og i fritiden, forklarer moren.

Tiltalte har selv forklart at han begynte å ruse seg i 12-årsalderen. Han har også forklart at han har vært rusfri siden han var 13.

Moren sier at han havnet i en bratt nedoverbakke. Det ble en hverdag preget av narkotika, vold og kriminalitet. Fra vitneboksen forklarte moren at hun desperat forsøkte å få hjelp av barnevernet.

Hun ville sende sønnen vekk fra Stavanger. Hun ville ha han på en institusjon et annet sted i landet, men barnevernet kunne ikke hjelpe før han var 15, sier moren.

– Innen han er 15 år kommer han til å være død. Eller så har han drept noen. Dette kommer til å gå galt, sa jeg til barnevernet.

– Jeg vet jeg må miste ham

Gutten ble plassert på institusjon på Østlandet. Selv flyttet hun nordover, så sønnen skulle få en ny start når han kom ut.

– Det er vel som alle foreldre sier. De ville reist til verdens ende for å hjelpe barnet sitt. Nord-Norge ble mitt verdens ende.

Hun sier hun skjønner at sønnen, som har erkjent flere av forholdene han er siktet for, nå må sone.

– Jeg kan ikke forvente at dere skal se han som jeg gjør. Men det er mye mer til enn bare det som kommer fram her. Og det trengs å få med. For ja, han har gjort dette her, han sitter her og forteller det han har gjort og sånne ting, men det er sønnen min. Jeg vil ikke miste ham.

– Jeg vet at jeg må miste ham, men jeg vil ikke miste ham. Så det er bare det. Det er derfor jeg er her.