Mødre og fedre trenger færre søvnråd og flere heiarop!

På fastlegekontoret møter jeg stadig trøtte foreldre som kommer med barn som holder dem våkne.

Men som oftest ligger ikke problemet hos barna.

Idealet for barns søvn i 2025 er at de skal sove alene, i egen seng, hele natten, uten oppvåkninger. Helst skal de også legge seg raskt og våkne sent.

Barns søvn har blitt foreldrenes prestasjonskrav, kamuflert som omsorg for de små.

For all del, kombinasjonen av to yrkesaktive foreldre, høye krav i hverdagen og fravær av «landsby»"Det trengs en helt landsby for å oppdra et barn", som det heter i et gammelt ordtak, trolig med opprinnelse i Afrika. gjør at vi voksne må være uthvilte. Vi trenger at barna sover på en måte som passer for våre liv.

Likevel har søvn gått fra å være barnets behov, til foreldrenes ønske om optimalisering. Og enda en arena for sammenligning, stress og selvkritikk på grunnlag av urealistiske mål.

Vi har gått fra å spørre «sover barnet godt?» til «hvorfor sover ikke barnet bedre?»

Men hvor kommer disse kravene vi har til barnas søvn fra?

SAMSOVING: – Det er enorme forskjeller i hvordan foreldre legger barna sine. I New Zealand samsover seks prosent av barna, i Vietnam 83 prosent. Foto: Frank May / NTB

Biologien til barn tilsier at man fint kan være frisk og normal, og samtidig våkne flere ganger i løpet av natten og søke foreldrenes nærhet. Men dette prøver mange foreldre å motarbeide.

Heller ikke det historiske perspektivet støtter dagens søvnidealer.

I store deler av menneskets historie har vi for eksempel sovet sammen med barna våre. Likevel er det nærmest tabu i vår samtid å ikke jobbe for å skape «selvstendige sovere».

I andre deler av verden tenker man ulikt. En studie av nesten 30 000 barn fra ulike land fant enorme forskjeller i hvordan foreldre legger barna sine.

I New Zealand samsov seks prosent av barna, i Vietnam 83 prosent. Leggetid varierte fra 19:30 til 22:30, og nattsøvnens lengde spriket stort.

Det forteller meg at det er mange veier til god søvn.

I de fleste spørsmål om barn og soving er det ingen fasit. For eksempel: Når burde man slutte å natt-amme? Forskningen kan ikke gi deg svaret, du må finne ut når det føles riktig for deg.

Men det krever at vi foreldre er trygge på oss selv. Spesielt som førstegangsforelder er det vanskelig. Da ser man gjerne utover etter svarene.

Der står mange aktører klare og vil tjene penger på dine bekymringer om barnas søvn.

Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Det har vokst frem et enormt marked av eksperter, kurs og produkter som lover å «fikse» søvnen til de små. Appene, bøkene og nettkursene selges inn med løfter om roligere netter.

Underteksten er: «Du tar bedre vare på barnet ditt hvis du kjøper dette produktet!»

For ikke å snakke om alle «søvnekspertene» du finner gjennom Google og i sosiale medier. De skremmer oss til å tro at barnets utvikling, helse og trivsel står på spill.

Men de bygger på et feilaktig premiss: At barn som ikke sover som voksne, sover dårlig.

Vi har skapt et kommersielt ekkokammer der foreldres usikkerhet omsettes i søvnprotokoller, babyalarmer, white noise-maskiner og skreddersydde kurs for 4.490 kroner.

Men hvor er kurset som sier: Dette barnet trenger bare mer av foreldrene, og det er helt greit. Kanskje barnet ditt ikke har et søvnproblem, men bare er et barn.

Jeg skriver ikke dette bare som fastlege, men som far til barn på 0, 2 og 5 år.

Ingen av dem sover gjennom natten. Ingen sover i egen seng. Alle våkner smertefullt tidlig.

Vi har forsøkt så godt vi kan, men nå velger vi å akseptere og tilpasse livene våre, heller enn å ta kampen for å forme barna til noe de ikke er.

Det betyr at vi voksne legger oss rundt 21:30 hver kveld. Vi kutter alkohol for å bedre søvnkvaliteten vår. Og vi sover ofte på hvert vårt rom, slik at minst én får litt hvile.

En periode nå er vivene våre barnestyrt, ikke foreldrestyrt. Det handler om å leve etter barnas behov og rytme, fremfor å presse dem inn i våre.

Vår løsning er ikke universell, og nettopp det er poenget: Man må bli kjent med egne barn, og finne sin egen vei.

Likevel hører jeg stadig den samme bekymringen fra foreldrene: «Hvordan kan vi få ham til å sove bedre?»

Den underliggende bekymringen er nok: «Er jeg en god nok forelder?»

Det er sårt å føle at man ikke mestrer en sentral del av livet til barna. Men våkne barn handler oftest ikke om foreldrenes manglende innsats. Vi kan veilede og tilrettelegge.

Men vi kan ikke styre og kontrollere søvnen. Noen ganger er løsningen å anerkjenne at friske barn er ulike.

Hvis barnet er uthvilt, glad og fungerer fint på dagtid, sover det trolig godt.

Jeg ser at lite søvn over tid tærer på foreldre. Det går utover humør, helse og parforhold.

Men nettopp derfor er det ekstra viktig å legge fra seg skyld og skam.

Foto: PeopleImages.com - Yuri A / Shutterstock

Forskningen viser oss at det ikke finnes én ideell måte å sove på. Samsoving kan være riktig for noen, og feil for andre. Enkelte barn faller til ro alene, andre trenger en foreldre ved sin side. Og når barn våkner på morgenen kan være bestemt av genene.

Det viktigste du gjør er å gi barnet:

• En forutsigbar døgnrytme, med gode kveldsrutiner.
• Trygghet og emosjonell støtte.
• Tålmodige, varme og blide foreldre.

Deretter leter jeg etter noen typiske faresignaler hos barn som sover dårlig:

• Vedvarende dagtrøtthet
• Forsinket utvikling, eller tap av ferdigheter
• Uforklarlig vektnedgang eller manglende trivsel
• Oppvåkninger med panikk eller pustevansker
• At foreldrenes helse svekkes av situasjonen

Hvis det grunnleggende er på plass, men nettene fortsatt er tøffe, er vår jobb som helsepersonell å gi forståelse, trøst og støttende ord. Det er en klisjé, men det går over.

Å akseptere gjør utfordringene enklere å håndtere. Det handler om ikke å la søvn bli en målestokk for foreldreskap, hvis barnet ditt egentlig har det bra. 

Jeg er ikke mot råd, søvnregler og struktur. Rutiner hjelper, og noen ganger må foreldrene ta grep. Men jeg ser sjeldent foreldre som ikke gjør nok, og veldig ofte foreldre som vil for mye.

Mødre og fedre trenger færre søvnråd og flere heiarop.

Så neste gang du stiller deg spørsmålet «hvordan kan jeg få barnet mitt til å sove bedre?», prøv heller å spørre:

«Hvordan kan jeg leve godt med barnet jeg faktisk har?»