Mobberen er ikke tøff, men redd

Skal vi få bukt med mobbing, må vi forstå hvordan mobberne tenker.

VIL FOKUSERE MER PÅ MOBBERNE: «La oss ta et blikk på mobberne - for det starter nemlig med dem. Derfor tror jeg en stor del av løsningen på problemet kan ligge nettopp der», skriver Live Mjølnerød. Foto: Privat

Tirsdag 23. september kl. 10:23

«Spis eller bli spist liksom [...] nå må jeg bare gjøre alt jeg kan for å slippe å være den neste personen som de skal spise».

Dette sitatet kommer fra en tidligere mobber, og illustrerer hvordan mobbing blir en strategi for å beskytte seg selv fra å bli mobbet.

Denne våren skrev jeg en masteroppgave i Lektorutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet om akkurat dette.

Jeg intervjuet åtte personer som mobbet andre elever da de gikk på barne- og ungdomsskolen.

Jeg tror ingen ønsker å være slemme, men likevel er det noen som velger å mobbe.

Hvorfor gjør de det?

MASTERSTUDENT: Live Mjølnerød intervjuet flere som har mobbet andre i masteroppgaven sin ved UiT. Foto: Privat

Det finnes ingen vinnere i mobbing.

Det setter spor i mobbeofrene, mobberne og resten av klassen, samtidig som foreldre blir satt i en hjelpeløs situasjon.

Ingen skal måtte bære rollen som mobber eller offer. Vi må gjøre mer for å bryte denne sirkelen.

Vi alle ønsker at klasserommet skal være et trygt sted hvor elevene har det godt.

Men hvordan skal dette trygge rommet skapes når noen elever ser på mobbing som eneste løsning?

Elevene synger «Stopp ikke mobb» og lærerne får beskjed om at «Et godt klassemiljø» er måten vi skal stanse dette problemet på.

Men disse tiltakene er ikke gode nok for å forhindre eller forebygge mobbing.

Tall fra den nasjonale elevundersøkelsen viser at mobbetallene har økt de siste årene.

Det er et tydelig tegn på at det må skje en endring nå.

Både foreldre og vi lærere trenger tiltak som er mer målrettet og forebyggende.

Å lage gode tiltak mot mobbing er ingen lett oppgave, men uten å forstå hvorfor mobbere mobber, skyter vi i blinde.

Mobbere ser på skolegården som et sosialt hierarki, hvor mobbeofrene er nederst på stigen.

For å unngå å selv havne på bunnen og risikere å bli et offer, velger de en annen strategi.

De opplever i denne situasjonen at de har to valg; de kan mobbe eller bli mobbet.

I frykt for å selv bli utsatt, velger de derfor å bruke mobbing som et middel for å sikre sin egen sosiale posisjon.

De som mobber er ofte ekstra usikre på sin rolle i det sosiale hierarkiet, og derfor er de villige til å ta i bruk mer drastiske handlinger for å selv ikke bli mobbet.

Hvis du selv opplever din sosiale posisjon som usikker, eller ser at du fort kan bli et offer, da kan du se på mobbing som en strategi for å unngå å selv bli mobbet.

Når vi vet dette, kan vi sette inn tiltak som er mer konkrete enn de vi har i dag.

Hvis vi vet at elever som er usikker på egen posisjon har større sannsynlighet for å mobbe, må vi holde et ekstra øye med disse.

Vi må bidra til å øke deres selvtillit og trygghet på egen verdi i skolefellesskapet.

Dette kan være starten på å forebygge at de begynner å mobbe.

Det kommer jeg til å ta med meg inn i yrket som lærer.

Jeg har en konkret oppfordring:

Nå har vi i årevis hatt mange studier av mobbeofrene, uten at det har ført til redusert mobbing.

Det er på tide å forske mer på den som mobber og hvorfor de mobber.

For vi vet at mobbing setter dype spor i de som rammes. Mange bærer disse sårene livet ut.

Jeg tror ikke vi kan stanse problemet hvis vi begynner i feil ende.

Så la oss ta et blikk på mobberne - for det starter nemlig med dem.

Derfor tror jeg en stor del av løsningen kan ligge nettopp der.