Moa (26) gjemte seg i klasserommet – hørte skuddene og skrikene utenfor

3 hours ago 3

– Døren åpnes, vi sitter alle med hendene i været, og jeg ser bare en lykt og et våpen. Jeg tenkte: «Nå dør jeg.»

Ingrid Storebø

Lørdag 8. februar kl. 02:14

Kortversjonen

Moa Nilsson (26) opplevde et mareritt på skolen: «Nå dør jeg», tenkte hun da skuddene begynte.
Videoen hennes på TikTok har blitt sett av over fire millioner mennesker.
Klassekameratene gjemte seg og hørte sirener, usikre på om hjelpen kom.
Svensk politi bekrefter at elleve personer døde i skyteepisoden i Örebro.

Moa Nilsson (26) kom for sent til mattetimen på tirsdag – en tilfeldighet som gjorde at hun befant seg midt i en av de verste marerittene man kan forestille seg.

Plutselig hørte hun skudd like utenfor klasserommet.

– Jeg rakk ikke engang å sette meg før vi hørte de første skuddene, forteller Nilsson til VG.

Tidlig tirsdag ettermiddag trykker Nilsson på «publiser» på TikTok.

På bare noen dager har over fire millioner mennesker sett den rystende videoen.

Det var ti personer som ble skutt og drept under skoleskytingen tirsdag. Den antatte gjerningsmannen – Richard Andersson – ble også funnet død.

På skjermen utspiller det seg en scene preget av kaos og uro. Moa og klassekameratene gjemmer seg under pultene, mens gjerningsmannen går rundt i gangene og avfyrer skudd.

I kaoset som oppsto, handlet noen i klassen raskt: de låste døren, stablet bord og stoler foran inngangen og gjemte seg i et hjørne mens de ringte politiet.

–⁠ Hver eneste lyd gjorde oss paranoide, sier 26-åringen.

Utenfor kunne de høre sirener, stemmer, fottrinn – men ingen visste om det var politiet som var på vei eller om gjerningspersonen fortsatt var løs. De forsøkte febrilsk å få informasjon fra politiet på telefon, men responsen var knapp forteller eleven på Campus Risbergska.

– Vi ringte politiet igjen og igjen, men alt de sa var: «Gjem dere. Vær stille. Vent», sier Nilsson.

Til slutt hørte de dørene i gangen bli slått opp én etter én. Skrekkslagne forsøkte de å vite om det var hjelp eller fare som nærmet seg.

– Da døren åpnet seg, så jeg bare en lykt og et våpen. Jeg tenkte: «Nå dør jeg».

Men sekunder etter gikk det opp for Moa og de andre i klasserommet at det faktisk var politiet.

– Raskt etterpå innser vi at det faktisk er politiet – og jeg begynner å gråte. Det er en ubeskrivelig følelse. Å tro at man skal dø i det ene sekundet, og i det neste innse at vi er reddet, forteller Nilsson.