Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_7e818c8d9e754e91c3889e72b0b196b0, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
– Mister hverdagen med datteren min - NorwayToday

– Mister hverdagen med datteren min

3 hours ago 3

Alvorlig syke Torkil Brødholt (54) flytter til Sverige for å få medisinen han trenger.
Han lider av den sjeldne muskelsykdommen Pompes sykdom, men får ikke behandling i Norge.
Torkils flytting tvinger familien til å leve adskilt, noe de sterkt kritiserer.
Advokat Geir Lippestad mener systemet prioriterer kostnadsnytte over pasientbehov.

– Jeg er alvorlig syk. Men jeg får ikke hjelp i Norge, sier Torkil Brødholt.

Han, kona Ida Austad og kretsen rundt dem reagerer kraftig på statsminister Jonas Gahr Støre som da han offentliggjorde regjeringens «Plan for Norge» snakket om «Trygghet for Helsa» og sa: «Når vi blir syke eller gamle, skal vi vite at fellesskapet stiller opp – og vi får hjelp.

Den hjelpen opplever Torkil Brødholt at han ikke får.

54-åringen har Pompes sykdom. Det er en svært sjelden, arvelig muskelsykdom som har gjort ham ustø til beins.

Sykdommen utvikler seg og vil gjøre ham stadig mindre mobil. Medisiner finnes, men de får han ikke i Norge.

Uten medisiner blir Torkil etter hvert pleiepasient.

Legemiddelbransjen utvikler stadig nye og bedre medisiner. Beslutningsforum sa 20. januar nei til å innføre medisinen som stopper Pompes sykdom i de fleste land vi sammenlignes oss med.

I Norge er det Beslutningsforum som bestemmer:

ja eller nei til nye medisiner og behandlingsmetoder
på hvilke vilkår de eventuelt kan brukes
når de kan tas i bruk i sykehusene

Beslutningene gjelder hele landet. Medlemmene i Beslutningsforum er de administrerende direktørene i de fire helseregionene.

I referatet fra et møte 21. oktober 2024 går det fram at forumet mente den aktuelle leverandøren ikke leverte dokumentasjonen som de mener er nødvendig for å gjennomføre metodevurderingen.

Siden har det ikke skjedd noe som har ført til at pasienter som Torkil får medisinene han trenger.

Advokat Geir Lippestad representerer Torkil. Han reagerer kraftig på avslaget om medisinering:

– Før 2019 fikk pasienter i Norge behandling, fordi fagmiljøene mente medisinen var nødvendig og ga nytte. Etter at Beslutningsforum ble innført, får ingen nye Pompe-pasienter behandling. Det skyldes ikke medisinske vurderinger, men hvordan systemet er organisert, mener Lippestad.

Han er kritisk til at beslutningen om hvem som får behandling, er flyttet fra fagmiljøet til et forum der økonomi, budsjett og kost/nytte, ifølge ham, veier tyngst.

Det betyr i praksis at pasienter kan få avslag fordi medisinen anses som for dyr, selv om leger mener behandlingen er riktig.

– Dette står i sterk kontrast til det politikerne sier offentlig – at alle skal få nødvendig behandling, og at Norge skal være i front på helse, sier Lippestad.

– I realiteten blir vurderingen ofte: Er behandlingen verdt pengene? – selv når alternativet er at pasienten blir alvorlig funksjonshemmet eller dør.

Torkil og Ida kjemper sammen, med sterk støtte av venner og familie.

– Alle land vi kan sammenligne oss med, har innført medisinen. Løsningen for oss, er at jeg flytter til Sverige. De har innført medisinen. Som bosatt i Strømstad, vil jeg få den. Forhåpentligvis stanser det utviklingen av sykdommen, sier Torkil.

Advokat Geir Lippestad bekrefter at når Torkil melder flytting og reelt flytter til Sverige, vil han får samme rettigheter som andre svenske borgere.

– Det følger av EØS og EU regelverk, sier Lippestad.

Det svenske Läkemedelsverket bekrefter overfor VG at legemidlene Myozyne, Pombilit och Opfolda er godkjent for bruk i Sverige og andre EU-land.

De er en familie på tre. Andreklassingen Ingrid, mamma og pappa. At de ikke skal bo sammen i leiligheten med utsikt over Drøbaksundet og Oscarsborg festning, var utenkelig.

Men Torkil og Ida ser ikke annen utvei.

– Vi kan ikke rive Ingrid opp fra skole og nettverk. Samtidig kan jeg ikke sitte og se på at mannen min blir dårligere når medisinen finnes, sier hun.

– Så nå sender jeg en alvorlig syk ektemann først ut av landet alene, før vi kommer etter. Hvordan forklarer du det til et barn på syv år? At Norge ikke vil betale for at pappa skal være frisk? Det er helt uvirkelig at vi må gjøre dette i Norge, sier Ida Austad.

Torkil gruer seg til den nye hverdagen, alene i leiligheten han har leid i Strømstad.

– Det som gjør mest vondt, er at jeg mister hverdagen med datteren min. Legging, skole, små ting. Det er det sykdommen tar fra meg nå, sier han.

54-åringen fikk bekreftet diagnosen i april 2024.

– Det er en muskelsykdom. Jeg følte at jeg ble svakere og svakere i ulike deler av kroppen: Bein. Hofte. Sete. Hele veien. Så fikk jeg til slutt diagnosen, forteller han.

– Jeg vet at fire Pompe-pasienter får medisiner. Det fikk de før Beslutningsforum ble innført og de får det også etter endringen. Etter det kjenner jeg til at det er tre nye Pompe-pasienter, i tillegg til meg. Vi får ikke medisiner, sier Torkil.

«Nye metoder» ble innført i 2013. Det endret systemet for hvordan nye medisiner tas i bruk i Norge.

Tidligere hadde legene lokalt et stort handlingsrom. Nå avgjøres slike spørsmål i et nasjonalt prioriteringssystem, der dokumentert nytte og kostnad veier tungt.

De siste årene har kritikken mot systemet økt, særlig i forhold til sjeldne og alvorlige sykdommer. Medisinene Torkil trenger som pasient med Pompes sykdom, er dyre.

Beslutningsforum argumenterer blant annet med at nytten for pasienten anses som for usikker sett opp mot prisen.

Samtidig har regjeringen i år åpnet for individuelle unntak for alvorlig syke pasienter.

– Vi har forståelse for at det oppleves urettferdig ikke å få tilgang til et legemiddel som andre med samme sykdom har fått tidligere, sier leder i Beslutningsforum, Terje Rootwelt. Han er også administrerende direktør i Helse Sør-Øst.

– Enkelte fikk dette legemiddelet basert på en individuell vurdering før 2019, sier han.

– Da finansieringsansvaret i 2019 ble flyttet over til sykehusene fra Helfo, ble det et krav om at legemidlene skulle vurderes opp mot kriteriene alvorlighet, nytte og ressursbruk. I dette tilfellet har ikke firmaet levert dokumentasjon som vi har etterspurt flere ganger, sier Rootwelt.

Terje Rootwelt

Leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Sør-Øst.

Han sier at prisen firmaet krever for behandlingen av Pompes sykdom er svært høy.

– Med den maksimalprisen som firmaet krever i denne saken, vil derfor legemiddelet vanskelig kunne bli kostnadseffektivt, sier Rootwelt.

Firmaet Rootwelt snakker om er Sanofi.

Kristin Mesteig i Sanofi Norway, svarer at norske myndigheter ber om dokumentasjon som ingen av våre naboland har bedt om.

– Dagens system består av prioriteringskriterier som gjør at man må fremlegge dokumentasjon på at metoden er kostnadseffektiv mot sammenlignbar behandling, som for 17 år siden var fysioterapi og annen støttende ikke-medikamentell behandling.

Hun sier dette er særdeles krevende på veldig små pasientgrupper og viser at dagens system (Nye Metoder) ikke er egnet for vurdering av legemidler til behandling av sjeldne sykdommer.

– Dette har dessverre gjort det umulig for Sanofi å levere inn den dokumentasjonen som kreves, sier Mesteig.

Legeforeningen har foreslått justeringer i Nye Metoder.

– Vi mener bruken av kliniske eksperter, altså fageksperter, burde utvides og at kriteriene blir tydeliggjort, sier Ståle Onsgård Sagabråten, som leder Fagstyret.

Legeforeningen mener at det bør være en viss avstand mellom den som skal betale for behandlingen og den som beskytter behandlingen.

– Den interregionale komiteen som vi nå har for å vurdere nye medisiner, sitter litt for tett på dagens system. Det burde vært større avstand til helseforetakene, sier Sagabråten.

Ida og Torkil ønsker at han skal få en type behandling som i dag brukes av Pompe-pasienter internasjonalt. De får en enzym-erstatning som gis som infusjon på sykehus.

Paret mener dagens praksis er dypt urettferdig.

– Likhetsprinsippet fungerer ikke når fire pasienter får medisinen fordi de var i gang med behandlingen før 2019, mens de fire som har fått diagnosen etter 2019 ikke får medisiner, sier Ida.

Hun aksepterer ikke avslaget fra fagdirektørene:

– I Norge bygger vi samfunnet vårt på at mennesker er like mye verdt. Det er et grunnleggende premiss at velferdsstaten stiller opp for oss når vi trenger hjelp. Men akkurat nå, føles det ikke slik, Det føles som om noen sitter med en kalkulator og vurderer hva livet til mannen min er verdt. Skal det virkelig være sånn at menneskers liv skal handle om kost-nyttevurderinger, spør hun.

Torkil jobber i Forsvarets logistikkorganisasjon. Han har vært sykemeldt lenge, men ønsker å jobbe. Uten medisiner er det ikke mulig.

– Med medisiner som stanser sykdomsutviklingen, hadde jeg kunnet jobbe. Det er et paradoks at samfunnet i stedet tilbyr uføretrygd, sier han.

Familien håper Torkils situasjon får konsekvenser langt utover deres egen situasjon.

– Dette er en prinsipiell sak for hele sjeldenfeltet. I Norge er det 200–300.000 mennesker med sjeldne diagnoser. Hvis løsningen er at man må bli helseflyktning for å få behandling, har vi et alvorlig problem, sier Torkil.

– Norge liker å si at vi har verdens beste helsevesen. I mitt tilfelle stemmer det ikke.

VG har spurt Helseminister Jan Kristian Vestre (Ap) om hvordan man kan si at fellesskapet stiller opp, når en alvorlig syk innbygger må flytte utenlands for å få hjelp?

– Jeg har selv møtt Torkil Brødholt. Historien hans gjør inntrykk på meg, sier Vestre.

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister

Helseministren har forståelse for at situasjonen han og familien står i er krevende. Han sier at tre legemidler vurderes i systemet for Nye metoder, fra to ulike firma.

– Gjelder ikke løftet om at fellesskapet stiller opp, hvis medisinene er dyre?

– Jo, fellesskapet skal stille opp, men alle nye legemidler må gjennom den samme prosessen for vurdering og godkjenning. I 2025 ble 7 av 10 metoder som ble vurdert, innført. Når det sies nei, er det fordi metoden ikke oppfyller prioriteringskriteriene. Vi godkjenner stadig nye legemidler i Norge, og fellesskapet bruker totalt nærmere 14 milliarder kroner i året på legemidler til pasienter i sykehusene.

– Hva vil du råde pasienten til å gjøre?

– Jeg forstår at det er en krevende situasjon for Torkil og hans familie. Det er naturlig at behandlende lege hjelper ham med å finne den beste veien videre, og det er denne som best kan gi ham råd om hvilke muligheter som finnes og tilbudene sykehusene har. Og så oppfordrer jeg generelt legemiddelindustrien til å gi dokumentasjon raskt så vi kommer videre i prosessen for å innføre medisinene.

Les hele tilsvaret til helseministeren her:

Hva gjør du for å sikre pasienter med sjeldne sykdommer, medisin?

– Det er allerede lagt til grunn en høyere betalingsvilje for legemidler til små pasientgrupper med alvorlig sykdom. Vi har innført flere tiltak for å gjøre systemet mer fleksibelt. Vi har innført en individuell tilgangsordning for pasienter som skiller seg ut, som en sikkerhetsventil. Vi har økt omfanget av vurdering av undergrupper av pasienter som kan oppfylle prioriteringskriteriene. Vi har også gitt føringer om at vi i større grad skal benytte følge-med-studier og forpliktende avtaler med industrien for å håndtere usikkerhet. Alle disse tiltakene bidrar til å sørge for at det som er unikt med sjeldenfeltet blir ivaretatt.

Beslutningsforum består av lederne i de fire helseregionene. Det er store behov i mange pasientgrupper. Samtidig skal budsjettene holdes. Har du noen betenkeligheter knyttet til at budsjettansvarlige i regionene, er de som avgjør hvilke medisiner som skal tas i bruk?

– De fire administrerende direktørene har det helhetlige lederansvaret for tilbudet i norske sykehus. De er høyt kvalifiserte fagfolk – alle med helsefaglig bakgrunn. Når det gjelder å vurdere nytten av et legemiddel, er Beslutningsforum bedre kvalifisert enn de fleste av oss politikere. Det er nettopp derfor vi har et faglig forankret system – for å sikre at beslutningene tas på grunnlag av faglig kunnskap, ikke politisk press. Dette sikrer en rettferdig innføring, som er lik for alle.

Kan økonomiske hensyn knyttet til helheten i regionene, påvirke avgjørelsen om innføring av svært dyre medisiner til små grupper?

– Hovedproblemet er at få pasienter i en gruppe gjør det mindre attraktivt for industrien å utvikle nye metoder, og dokumentasjonen er ofte svakere. For å bøte på dette har vi høyere betalingsvillighet for små pasientgrupper med alvorlig tilstand. Vi aksepterer også svakere dokumentasjon, dersom det er vanskelig å få til studier av effekt. Norge har ikke lavere betalingsvilje enn andre land, og vi bruker nærmere 14 milliarder kroner i året på legemidler i spesialisthelsetjenesten.

– Nye behandlinger og medisiner som skal innføres i Norge må være godt dokumentert, og i tråd med de prioriteringskriteringene som Stortinget har fastsatt: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det kommer stadig nye, lovende medisinske framskritt, og da må vi ha et rettferdig system som bestemmer hvilke behandlinger som skal dekkes.

Stortingsmelding 21

Nye metoder skal utvikles kontinuerlig med tiltak for å redusere saksbehandlingstid i enkeltsaker, og medvirkning skal styrkes med to brukerrepresentanter og to klinikerrepresentanter som har tale og forslagsrett i Beslutningsforum. Det skal også etableres en ordning for individuell tilgang til metoder som har fått nei på gruppenivå. Ordningen vil gjelde for klinisk eksepsjonelle pasienter som individuelt oppfyller prioriteringskriteriene, selv om pasientgruppen de tilhører, samlet sett ikke gjør det. Ordningen kommer i tillegg til dagens unntaksordninger som gjelder enkeltpasienter og pasientgrupper for metoder som er under vurdering i Nye metoder.

Godkjent i EU i 2006

Det er Sanofi som leverer medisin til pasienter med Pompe. EU – kommisjonen godkjente markedsføring av medisinen Myozyme i 2006, noen år etter at de første medisinene ble utviklet rundt årtusenskiftet. I 2022 ble en ny POMPE-medisin godkjent for både voksne og barn. Medisinen brukes i EU-land, USA, Japan, Canada, Sveits, Australia, Brasil, Taiwan og i Emiratene. Kilde: Sanofi.

Beslutningsforum

Terje Rootwelt adm. direktør, Helse Sør-Øst RHF Inger Cathrine Bryne adm. direktør, Helse Vest RHF Marit Lind adm. direktør, Helse Nord RHF Jan Frich adm. direktør, Helse Midt-Norge RHF

Read Entire Article