Mine barn får ikke se dette!

At 12-åringer tillates å se filmen «Spermageddon» er en skandale.

«Spermageddon» handler om to sædceller som lever i pungen til Jens, og som håper å få slippe ut av pungen når Jens en dag møter Lisa. Foto: 74 Entertainment / SF Studios

Tirsdag 4. mars kl. 19:27

<-Av: SONJA KERO

Mamma og psykologistudent

Filmen «Spermageddon» går på kino om dagen. «Veldig drøy og tøysete», har filmskaperne kalt den.

Med «Spermageddon» leker filmskaperne Tommy Wirkola og Rasmus Sivertsen seg med grovt språk, grov humor og animert porno.

Wirkolas fryd over å få vise filmen til «pubertale gutter og jenter i alle aldre» uten at de voksne setter ned foten, var temmelig usminket i pressemeldingen.

En ting er sikkert: Mine barn skal ikke se denne filmen.

Å vise en pornografisk film som «Spermageddon» til barn fra 12 år, er å «vise dem noe seksuelt som de ikke er modne for og ikke forstår».

Den setningen du nettopp leste blir også brukt som en forklaring på hva overgrep er.

At handlingene skjer på en skjerm, gjør ikke at det er ufarlig.

Men det virker på meg som at veldig mange nordmenn ikke klarer å se at «Spermageddon» er pornografisk i det hele tatt.

Er eksponering av pornografisk materiale til barn så vanlig her til lands at vi ikke ser problemet?

Er vi så vant til porno og seksualisert innhold at vi ikke lenger klarer å skille mellom lek og alvor, barndom og sexliv?

Som mamma er ikke dette lek, men alvor.

Når USA har satt en grense og sagt nei til filmen, sier Wirkola i Aftenposten at det «blir for sterk kost for amerikanerne».

Når ble det å sette sunne grenser et tegn på at man ikke «tåler sterk kost»?

Jeg forstår godt at nordmenn kvier seg for å si fra når de risikerer å bli stemplet som irrasjonelle og svake.

Jeg vil at mine barn skal tørre å lytte til sine egne følelser. Hvis man synes noe er ubehagelig og kleint, kan det hende noen har krysset grensene våre.

Men å ha grenser er ikke en svakhet. Uten dem kan man lett bli til skade for seg selv og andre.

Som ungdom satte jeg grenser når jeg møtte sexpress.

Jeg burde fått respekt for det. I stedet ble jeg ledd av.

Nå har jeg snart vært gift i 14 år. Vi har to sunne barn og et samliv så magisk at det overgår pornokulturens forestillingsevne.

En ting er i alle fall sikkert: Leken har blitt til alvor.

Nå må løvemammaer og løvepappaer få slippe til for å beskytte sine barn.

Mari Vasland i medietilsynet kan ta seg en grov bolle og kose seg med
Spermageddon sammen med barnebarna.

Men dette er en skandale i norsk helsepolitikk.

Jeg for min del ønsker ikke å la andre få avgjøre hva som er sunn underholdning for mine barn.