– Jeg har ikke penger til å kjøpe mat. Det er bra at jeg kan få hjelp herfra fire ganger i måneden.
Fouda Al-Hamoud fra Syria er på Hjerte for Sandnes for å hente den ukentlige matposen.
– Jeg er syk, og det er vanskelig å jobbe. Jeg har tre barn under 18 år, og de trenger mat.
Hun vil ikke tenke på hvordan det hadde vært hvis hun ikke kunne hentet mat.
– Det hadde blitt veldig vanskelig, sier hun.
Al-Hamoud er ikke alene om å ha tatt turen for å få med seg en matpose hjem.
- Regjeringen vil forebygge og redusere matsvinn. For første gang foreslår de en egen matsvinnlov.
Folk er flinkere til å handle nedprisa varer
– I dag kommer det 120 familier. Vi deler kun ut til barnefamilier som har barn under 18 år og er bosatt i Sandnes, sier Wenche Lillebø.
Men det er ikke like mye i matposene som det var før. Grunnen er blant annet at folk flest er flinkere til å handle såkalte datovarer, varer som er nedprisa i dagligvarebutikkene på grunn av kort holdbarhet.
– Da er det mindre til oss. Det er kjedelig når vi ser familier som virkelig sliter og ikke har noe. Så da blir det litt sånn som dette, sier Lillebø.
Hun viser frem innholdet i en matpose.
Brød, poteter og gulrøtter. Lite kjøtt. Lite middagsmat og lite meieriprodukter.
- Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030 – slik vil de gjøre det.
– Merkes veldig godt
Matsentralen deler ut overskuddsmat til de forskjellige stedene som tilbyr hjelp, blant andre Hjerte for Sandnes.
Tor Jan Bredenbek, daglig leder i Matsentralen Rogaland, bekrefter at de får en hel del mindre mat fra grossistene og dagligvarebutikkene i år.
Over 60 frivillige organisasjoner får maten sin herfra.
De siste tre årene har de fått inn 15 prosent mindre mat.
– Det merkes veldig godt. For det første har de store grossistene vært flinkere til å redusere eget svinn, og de selger mer til butikkene som de kan selge videre til rabattert pris, sier han.
Solgte nedsatte varer for en milliard kroner
Bredenbek poengterer at dyrtiden gjør at flere kunder ønsker varer til rabattert pris.
– Konsekvensen for oss er at vi får mindre varer inn som vi kan dele ut til organisasjonene, som igjen hjelper de som trenger hjelp. De får ikke så mye som de skulle ønske seg, fordi vi ikke har varer nok til alle.
I fjor solgte Coop nedsatte varer for en milliard kroner.
– Jeg synes det er kjekt at vi kan gi kundene et godt kjøp, så er det godt at alle tar tak i matsvinn og gjør en jobb slik at vi når målene vi har satt, sier Dag Olav Aksland, regiondirektør for Coop Region Vest.
Cristiano Aubert sier det er store regionale forskjeller. Han er fungerende daglig leder i Matsentralen Norge.
– Vi ser en nedgang på 5 prosent nasjonalt, altså at vi deler ut 5 prosent mindre mat.
Han forklarer at dette blant annet er et resultat av et arbeid mot matsvinn som kjedene har holdt på med i lang tid.
– Men det blir fortsatt kasta 170.000 tonn mat i den delen av verdikjeden som vi jobber med. Så vi jobber hardt med å øke mengden mat og riktig type mat vi redder.
Publisert 19.12.2024, kl. 15.53