Mindre kontanter i omløp: – Blir ikke det samme med kort

Kontantbruken er på et historisk lavt nivå, men Norges Bank har likevel økt sin beredskap.

Hilde og Arne Aske fra Stokke har litt forskjellige betalingsvaner. Han har alltid kontanter på seg, hun bruker bare kort og Vipps. Foto: Marianne Stensland / E24

– Jeg har bestandig kontanter i lommeboka, sier Arne Aske til E24.

– Hvor mye?

– Mellom 500 og 1000 kroner. Skal du gjøre en god handel, må du kunne vise frem noe penger. Det blir ikke det samme med kort.

Nær bunnivå

Statistikk fra SSB det blir stadig mindre kontanter i omløp i Norge.

Per juni 2025 sirkulerte det sedler og mynt verdt 37,5 milliarder kroner i det norske samfunnet:

Bunnivået (så langt) var i mars i år, da verdien av kontanter i omløp sank til 36,9 milliarder.

Askes vane om å ha litt kontanter på seg, har ikke smittet over på kona Hilde.

– Nei, jeg bruker bare kort og Vipps, forteller hun.

– Du har ikke litt i bakhånd i tilfelle det skulle bli noen betalingsproblemer?

– Nei, for å være ærlig har jeg ikke det. Da dropper jeg heller den handelen.

Har økt beredskapen

– Kontanter er spesielt viktige av beredskapshensyn og for å sikre det vi gjerne kaller finansiell inkluderingfinansiell inkluderingå legge til rette for at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å betale med kort, kan betale med kontanter. Det er derfor viktig at kontanter er tilgjengelige, sier Anne Johansen, direktør i enheten for kontante betalingsmidler i Norges Bank.

Hun forklarer at det er sentralbanken som skal forsyne bankene med kontanter.

– Vi skal sørge for at det er tilstrekkelig med kontanter som dekker bankenes etterspørsel og behov, også i beredskaps- og krisesituasjoner hvor etterspørselen etter kontanter kan øke.

Med utgangspunkt i det skjerpede risiko- og trusselbildet og nye utviklingstrekk har Norges Bank de siste årene gjort noen endringer for å styrke kontantberedskapen.

– Det gjelder blant annet volumer og geografisk fordeling av kontantene. Hensikten er å for å sikre at vi kan dekke bankenes etterspørsel i ulike situasjoner som kan oppstå, sier Johansen.

Norges Bank har sentralbankdepoter i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo, men bruker også bankenes private kontantdepoter som er driftet at Nokas og Loomis.

Skjerpet trusselbilde

Både finansdepartementet og Norges Bank mener det er behov for å styrke beredskapen i det norske betalingssystemet.

Det skyldes både at betalingssystemet blir stadig mer komplekst, men også «et skjerpet geopolitisk trusselbilde», ifølge en NOUNOUNorges offentlige utredninger (2024: 21): "Trygge og enkle betalinger for alle" som ble sendt på høring i fjorhøring i fjorHøringen er avsluttet. Fristen var 21. februar 2025. .

Kontanter har en «begrenset, men viktig» rolle dersom det skulle oppstå svikt i de elektroniske beredskapsløsningene. Først og fremst for å gjøre opp «moderate» beløp, ifølge Betalingsutvalget, som står bak utredningen.

Utover det mener utvalget at kontanter «ikke vil ha noen vesentlig betydning» i en beredskapssituasjon.

– En backup-løsning

Kim René Hamre er leder i organisasjonen «Ja til kontanter» som har nesten 65.000 følgere på Facebook. Gruppen jobber for at kontanter fortsatt skal være et «tvungent betalingsmiddel» (se faktaboks) og at det skal bli lettere å ta ut og sette inn kontanter.

– Man må kunne betale for varene man trenger, uavhengig av om strømmen ryker eller de digitale systemene er ned på grunn av for eksempel hackerangrep, sier Hamre.

Han er også varamedlem for Senterpartiet i utvalg for finans, kultur og næring i Bergen kommune.

Kontantforkjemper og Sp-politiker Kim René Hamre. Foto: Privat

– Det er viktig at vi har en backup-løsning som kan tåle den tiden vi lever i. Selv om kontanter ikke avgjør om det blir totalt kaos i samfunnet eller ikke, vil det bli kaos jo lenger folk går uten å få varene og medisinene sine.

Det finansielle systemet i Norge er blant de mest digitaliserte i verden. Det gir store fordeler, men innbærer også «nye risikoer og sårbarheter», ifølge den siste FinansmarkedsmeldingenFinansmarkedsmeldingenÅrlig melding fra regjeringen om finansmarkedene.

Regelforslag etter nyttår

For å bedre betalingsberedskapen i Norge, kom Betalingsutvalget med seks anbefalinger.

Når E24 spør om noen av disse er blitt iverksatt, viser statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) i Finansdepartementet til et prosjekt om uavhengig bankberedskap. Det kom i stand i juni i år, etter et møte mellom finansnæringen, departementet, Norges Bank og Finanstilsynet.

– Prosjektet skal levere sin rapport med utkast til regelverksendringer innen 30. januar 2026», skriver han i en e-post, og legger til at nye reglernye reglerLov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven) som styrker den digitale motstandskraften i finanssektoren trådte i kraft 1. juli i år.

Torgeir Micaelsen (Ap) er statssekretær i Finansdepartementet. Bildet er fra 2017. Foto: Torstein Bøe / NTB

– I tillegg har en arbeidsgruppe som har vurdert beredskapen i det digitale betalingssystemet anbefalt 18 tiltak, ifølge statssekretæren.

Disse overlapper til dels med Betalingsutvalgets anbefalinger.

Micaelsen understreker at betalingssystemet i Norge er sikkert og effektivt, men at det blant annet er behov for å styrke beredskapen for en «langvarig krisesituasjon».

– Bør utvide løsningen ytterligere

Store deler av den norske infrastrukturen knyttet til betaling, eies og driftes av private aktører.

Å styrke beredskapen for bruk av kortbetalinger, var blant Betalingsutvalgets anbefalinger. Ett av tiltakene som ble foreslått, var å utvide dagens reserveløsning for dette.

Det er selskapet Stø, som tidligere het BankID BankAxept, som står bak denne. Deres offline reserveløsning gjør at brukersteder som selger nødvendige varer kan akseptere kortbetaling i opptil syv døgn når betalingsterminalen er offline.

– Løsningen er basert på samarbeid mellom banker, og i lys av anbefalingene fra Betalingsutvalget og arbeidsgruppen, bør næringen vurdere å utvide løsningen ytterligere. Regjeringen imøteser videre dialog om dette, skriver statssekretær Micaelsen.

Anders Lande, leder for politikk og samfunn i Stø, sier til E24 at forslaget krever en prosess med Finansdepartementet for å avklare om myndighetene kan bære deler av risikoendeler av risikoenDet er teknisk mulig å forlenge antall dager reserveløsninger fungerer, ifølge Betalingsutvalget, som mener eventuelle ordninger eller garantier fra myndighetene må vurderes i arbeidet. .

– Vi oppfatter at ballen ligger hos departementet.

Lite vekslepenger

Anh Truong har vært daglig leder for Citypassagen rens- og skjorteservice i Oslo sentrum i åtte år.

– Det er veldig sjelden folk betaler med kontanter. Det skjer kanskje en til to ganger i måneden. Ofte er det noen som har fått penger i gave, som de må få brukt opp.

– Har du vekslepenger?

– Nei, jeg har lite vekslepenger. Jeg har pleid å veksle i blomsterbutikken ved siden av her, sier Truong.

Anh Truong, daglig leder i Citypassagen rens- og skjorteservice. Foto: Marianne Stensland / E24

Han synes det er fint at det blir stadig mindre vanlig å betale med kontanter.

– Da slipper jeg å gå i banken for å sette inn penger.

– Privat da? Hva betaler du mest med?

– Det er telefonen.