Millionhestenes gamlehjem

1 week ago 15

Foto: Siv Dolmen

Tiril (24) har toppryttere og milliardærer på kundelisten.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 1 time siden

– Helt fra jeg var liten har jeg sagt at jeg ikke ville ha en 8 til 4-jobb. Så da jobber jeg døgnet rundt!

Tiril Næss Kragh, hestegründer og innehaver av Kragh Hestetjenester, smiler fra øre til øre i stallen – drømmearbeidsplassen hun har skapt selv.

Over henne henger det tett med prisrosetter, og et bilde av henne og spranghesten Diego i aksjon. Å leve av hest ble først aktuelt da mor Gro Næss kjøpte småbruket, som hun leier ut til datteren.

Men egen konkurransekarriere og trening av andre, står ikke for den største inntektskilden: Det er det en gjeng tidligere stjernehester som gjør.

Men konkurranser er dyrt, og ofte ikke innbringende. Pensjonist-hestene er med å finansiere Kraghs karriere innen sprangridning og avl.

De fleste av dem har hatt en internasjonal konkurransekarriere.

– Disse hestene har jo pass med stempler i. De har reist mye mer enn meg, sier Kragh.

Gamlehjemmet

For hva gjør man med stjernehestene når de blir for gamle til å konkurrere, eller i det hele tatt bli brukt til ridning?

En spranghest på toppnivå pensjoneres vanligvis lenge før de er 20. Når rytteren skal ha nye konkurransehester inn i stallen, oppstår et plassproblem. Noen blir sendt til rideskole eller blir hobbyhester, men for de som ikke trives med det, kan løsningen rett og slett bli avlivning.

Eller å «la dem slippe», som Kragh sier det. Det er tydelig at hun ikke liker tanken så godt.

24/7: Arbeidsdagen varer gjerne fra tidlig morgen til sent på kveld. Her bistår Johanne Hovda, som leier stallplass hos Kragh, med lunsjserveringen.

Og hos Kragh finnes det altså et annet alternativ: Hestegamlehjem.

Ideen kom helt tilfeldig, forteller hun. En norsk topprytter ville gjerne ha en skadet hest på rehabilitering på stallen hennes. Da han hentet hesten, var han så fornøyd at han anbefalte Kragh videre til alle han kjente.

– Da kom det masse forespørsler. Og Anette kom ganske fort, sier Kragh.

Ringnes: – Betyr enormt mye

Nevnte Anette er Ringnes-arving og milliardær Anette Ringnes, som har drevet med sprangridning på internasjonalt nivå i mange år.

Topphesten hennes Cassabachus levde ut sine dager hos Kragh, mens Cottage Prins, til daglig kjent som Sam (28), fortsatt bor på gamlehjemmet. Begge hestene har tittel som norgesmester sammen med Ringnes.

– Det betyr enormt mye for meg å vite at de har fått et så godt liv etter endt karriere. Det har vært en enorm glede for meg å besøke dem og se hvor godt de har det – jeg føler at det er det minste jeg skylder dem etter alt de har gjort for meg, sier Ringnes til E24.

Anette Ringnes i aksjon sammen med sin tidligere topphest Cassabachus, som tilbrakte pensjonisttilværelsen hos Tiril Næss Kragh. Begge pensjonist-hestene hennes er norgesmestre med Ringnes.

Hun nevner at flere av hennes rytterkolleger har sine pensjonister hos Kragh, og at det er morsomt å se tidligere heste-konkurrenter kose seg sammen i det fri.

– Det er så fint at hester som har gitt oss alt gjennom livet sitt, nå får nyte en verdig, trygg og innholdsrik alderdom. Det synes jeg man skal være villig til å prioritere økonomisk når man holder på med denne sporten, sier Ringnes.

1 av 2Foto: Privat

Luksus-gamlehjem

Å ha hest på gamlehjem koster foreløpig 7.500 kroner i måneden, forteller Kragh. Prisen kan det hende hun må sette opp ettersom utgiftene på blant annet fôr har steget mye.

I prisen er alt inkludert: uteområde, stallplass, fôr -og en god del oppvartning fra henne selv.

Det er ikke akkurat noen kynisk eier av privat eldrehjem som holder til i Stokke.

– Om kvelden skal de børstes, stelles og dulles med, og så har de litt forskjellige behov, da. Sam, for eksempel, har ikke så mange tenner igjen. Når de andre får gulrøtter, får han revne gulrøtter, sier Kragh.

Topphestene har rukket å få passene fulle av stempler i løpet av karrieren. Nå er det mer avslapning og kos enn reising på timeplanen.

– Såpass må det være! De har gjort så mye for ridesporten i Norge, så det skulle bare mangle at man kunne gi tilbake til dem.

Lange ventelister

Tilbudet har blitt såpass populært at det er lange ventelister. Og selv om gjengen med pensjonister som står på Kraghs jorde er gamle, viser de ingen åpenbare tegn på alderdom.

Ingen rullatorer i sikte for pensjonistene, selv om de er godt opp i 20-årene.

Kragh introduserer oss for gjengen som stort sett er godt opp i 20-årene mens de galopperer rundt og ruller seg i gjørmen. Ringnes’ hest Sam er eldst, med sine 28 år.

– De er litt lekne. Selv om de er gamle, er det de som leker mest ute, sier Kragh, og forteller at for mange av disse hestene er hennes stall første møte med stor boltreplass.

Når man ikke trenger å skinne på konkurransebanen, er det lov å ta seg et lite gjørmebad når sjansen byr seg.

Kragh har bygd ut flere og flere plasser i stallen – men nå er hun på makskapasitet.

– Det er jo et luksusproblem for meg å ha ventelister, men jeg synes jo det er fælt. Jeg vil gjerne si ja til alle.

Som ny bedrift innen hestetjenester fikk Kragh obligatorisk besøk av Mattilsynet – to veterinærer og tidligere hesteeiere. Hestegründeren fortalte dem engasjert om det hun også har fortalt E24: Om engasjementet for de gamle, hvor spesielle hver og en pensjonist er for henne. Solen skinte over grønne jorder.

– Så snudde jeg meg, og så står de begge to og gråter. De syntes det var så rørende. Begge sa at skulle de ha hest igjen, så skal de stå her, sier Kragh og ler.

Kragh er opptatt av at hestene som har gjort så mye for norsk ridesport, skal få en utmerket alderdom med rikelig kos og gulrøtter.

– Det tar jeg faktisk med meg hver dag. Jeg har ikke den flotteste stallinnredningen eller de mest fancy gjerdene, men det er hjemmekoselig – og det er godt å være hest her.

Read Entire Article