«Millionær»-Marit: – I alle dager?!

– Jeg skulle i nettbanken for å betale regninger, men stusset på saldoen til lønnskontoen.

«10.681.400 kroner».

– I alle dager?!

Marit Haugen, tidligere økonomisjef i et resultatområde i Kongsberg Gruppen, bøyde seg fremover i en slags kongsbergknekk og fikk høylytt hakeslepp da hun så beløpet lyse mot henne fra skjermen.

Men millionær-Marit var bare midlertidig millionær.

– Det var fra Skatteetaten. Valuteringsdato 15. april. Jeg skjønte jo det var en feil.

– Vurderte du på et tidspunkt å bruke bare litt av pengene?

– Nei, nei! Men familien sa: «Nå kan du kjøpe et par leiligheter eller reise til Syden, bare stikke av». Det var jo god stemning, ler hun før hun moralsk legger til:

– Helt uaktuelt. Det var jo ikke mine penger. Dette måtte jeg si fra om.

Vi gjør oppmerksom på at Haugens datter jobber i NRK. Datteren har ikke hatt noen befatning med denne saken.

• Har du sendt penger til feil konto? Eller enda bedre: Fått en større sum fra en ukjent avsender? Fortell oss gjerne nederst i saken.

Overførte millionene tilbake

Samme dag ringte Haugen banken sin, Sparebank 1 Sør-Norge, og forklarte.

– Hun spøkte «ha-ha, så heldig du er der, da», forteller hun.

Etter råd fra kundeveilederen kontaktet Haugen Skatteetaten.

Grunnet påskeferien fikk hun ikke kontakt med Skatteetaten før første arbeidsdag etter høytiden, én uke etter at pengene trillet inn.

I mellomtiden hadde banken, etter hennes samtykke, overført millionene tilbake til Skatteetaten.

Haugen ringte Skatteetaten og forklarte saken til en kundebehandler.

– Men jeg møtte en som ... ja, han tvilte på meg, begynner hun.

Han noterte beløpet – to ganger – tok navn, fødsels- og personnummer samt kontonummeret som beløpet var overført fra.

Følte seg mistenkeliggjort

– Han sa han skulle snakke med regnskapsavdelingen. Jeg lurte på om jeg kunne ringe dem. Men fikk beskjed om at det ikke var slik de gjorde det.

– Var det litt dårlig stemning?

– Det var ikke noe hipp hurra og takk for at du sa ifra i hvert fall. Det var nesten så jeg følte meg litt mistenkeliggjort. Jeg trodde jo de skulle bli litt glade, svarer Haugen.

Seksjonssjef i Skatteetaten, Stian Solheim, sier følgende til NRK:

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker på grunn av taushetsplikten. Vi er opptatt av å gi god og riktig veiledning når vi er i kontakt med våre brukere, og vi er takknemlige for dem som kontakter oss for å gjøre oss oppmerksomme på feil.

• Les hele svaret fra Skatteetaten lenger ned i saken.

– Ikke tid til å prate tull med deg

Etter kort tid ble Haugen oppringt av den samme kundeveilederen som sa han hadde undersøkt litt:

• På ny noterte han kontonummeret Haugen tidligere hadde oppgitt
• Han noterte beløpet
• Deretter hennes personopplysninger, igjen

– Så sier han at han har sjekket ligningen min; jeg skulle få igjen 1100 kroner. Da ble jeg litt irritert og svarte: «Kjære vene, det har ingenting med dette å gjøre. Det er dere som har gjort feil».

Hun stusset også over at det går an å overføre et så stort beløp til feil konto.

– Han var ikke overrasket over det, virket det som. Ja, da var det litt dårlig kjemi mellom oss, og jeg sier: «Jeg hadde jo forventet takk».

Svaret ble: «Det fikk du da vi åpnet samtalen», forteller hun.

– Nei, det fikk jeg ikke, svarte jeg, og ba om å få snakke med sjefen hans.

– Han svarer: «Nei, nå har jeg så mange samtaler som venter her. Jeg har ikke tid til å sitte og prate tull med deg». Klikk.

– Han sa det og la på?

– Ja.

Skatteetaten har blitt fremlagt flere spørsmål fra NRK. Om Haugens fremstilling av kundeveilederen, svarer Solheim:

– Når vi blir informert om feil ønsker vi å rette opp i disse. Samtidig så skal vi møte dem som tar kontakt med oss på en profesjonell og imøtekommende måte. Når det ikke er skjer, beklager vi naturligvis det.

Les hele svaret fra Skatteetaten her:

Har ikke statistikk på feiloverføringer

• Hvor ofte skjer det at folk overfører penger til feil konto? Og har man egentlig krav på å få feilsendte penger tilbake?

Tom Staavi er informasjonsdirektør i Finans Norge. Han sier at de ikke har statistikk på omfanget, men at «det er meget begrenset».

– De siste ti årene har det vært få feil med betalinger og overføringer, men slike ting skjer. De aller fleste av disse sakene løser seg enkelt og greit gitt dagens lovverk.

– Men det har vært saker i rettssystemet.

Heller ikke Finansklagenemda fører statistikk.

– Vi har ikke mange klager knyttet til dette, og har ikke noen oversikt over hvor ofte slike feilinnbetalinger skjer, svarer avdelingsleder Marianne Uppmann, og tilføyer:

– En betalingstransaksjon anses som godkjent dersom betaleren har gitt sitt samtykke til at den skal gjennomføres.

Ansvar for betalinger fremgår av finansavtalelovens kapittel 4.

Må opprette sivilt søksmål

Administrerende direktør i SpareBank 1 Hallingdal Valdres, Knut Oscar Fleten, sier sannsynligheten for å taste feil kontonummer er «veldig lav og noe de sjelden opplever».

– Dette er på grunn av tallkombinasjonen i kontonummer der de fire første sifrene identifiserer banken. De to neste er ofte kontotype og resten er tilfeldig valgt.

Fleten sier at for å ta ned risikoen for feil og svindel, har banken innført flere begrensninger og kontrollpunkter. Blant annet ved større overføringer må kunden ta kontakt med banken for å få beløpet godkjent.

– Hvis man ved overfører et større beløp til feil konto – kan mottager med loven på sin side velge å beholde pengene?

– Mottaker kan holdes ansvarlig hvis det er opplagt at mottaker skjønner at dette ikke er penger som skulle til vedkommende – det kan være størrelsen på beløpet og avsender. Banken kan hjelpe kunden med å finne kontaktinformasjon. Dersom mottaker ikke vil føre pengene tilbake, må kunden opprette et sivilt søksmål, svarer Fleten.

Etter at NRK kontaktet Skatteetaten om «millionær-Marit», har de ringt henne.

– Jeg har fått en beklagelse, og de sa at de skal ettergå sine rutiner. Ellers har jo dette vært litt morsomt – særlig for familie, venner og bekjente, ler Haugen.

• Har du gått på en økonomisk blemme?