Milliardhopp for Rema-Reitan

Rema 1000 tjente 2,1 milliarder på den norske driften i fjor.

FAR OG SØNN: Ole Robert Reitan er toppsjef i Rema 1000-eier Reitan Retail. Odd Reitan (73) styrer fremdeles konsernet. Foto: E24/Ole Martin Wold

Butikkomsetningen steg fra 51,3 til 54,5 milliarder kroner.

Driftsresultatet økte med om lag 300 millioner kroner, eller 17 prosent, til 2,1 milliarder.

Forbedringen i lønnsomhet henger først og fremst sammen med at flere kunder velger Rema 1000, forteller finansdirektør Kristin Solheim Genton i Reitan AS.

Styrket prisposisjon skal ha noe av æren for det, mener hun. Eller med andre ord:

– Vi har tatt markedsandeler i verdi, men enda mer i volum. Det betyr at kunden får mer for pengene når den handler hos oss. Og så har vi vunnet 11 av de 14 siste pristestene. Det mener vi at bekrefter vår ledende posisjon i lavprissegmentet.

Rema 1000 Norges driftsmargin steg fra 3,44 til 3,85 prosent. Forrige uke så vi at også Norgesgruppens fortjeneste økte i fjor.

– Hva forteller det om prisutviklingen i butikk?

– For 2024 handler det først og fremst om vekst i omsetning. Jeg har jobbet her i 25 år nå. Marginene våre har alltid ligget mellom tre og fire prosent.

18 milliarder ut

Rema 1000 Norge er en del av Reitan Retail som er ett av forretningsområdene i familieselskapet Reitan AS.

Handelen står for den klart største delen av konsernet, målt i omsetning. I Reitan Retail er Rema 1000 Norge fremdeles den største brikken, med Rema 1000 Danmark på en god annenplass.

Der har selskapet vokst stort de siste årene etter at Reitan fikk kjøpe opp butikkene til Aldi, som trakk seg ut. Konverteringen har vært en suksess, slår selskapet fast.

Gjennom året gjennomførte Reitan Retail investeringer på totalt 2,4 milliarder kroner.

Magnus Reitan styrer Reitan Kapital. Porteføljen steg i verdi med 20,6 prosent i fjor – 1,9 prosent over indeks. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Generelt ble det et år med stor pengebruk for familieselskapet. Reinvesteringer, rentekostnader og betalte skatter beløp seg til 8,2 milliarder kroner.

I tillegg ble det tatt noen strategiske grep. Reitan kjøpte en eiendomsportefølje med trondeimsbygg fra Entra for 6,5 milliarder. Aldi-butikkene kostet 3,7 milliarder, inkludert etterfølgende oppgraderinger.

– I sum har vi anvendt og investert for over 18 milliarder, langt mer enn årets verdiskaping, sier Genton.

Takkebrev fra Danmark

Reitan AS’ resultat før skatt steg fra 559 millioner til 4,4 milliarder. Hvis man ikke regner inn fjorårets store nedskriving av eiendomsverdier, var differansen på om lag 700 millioner.

Samtidig økte egenkapitalen fra 40,5 til 44 milliarder kroner.

Av pengene som ikke ble brukt til investeringer i fjor, gikk 900 millioner i utbytte til eiernes holdingselskaper.

– De midlene går hovedsakelig til betaling av skatt nå og i fremtiden, sier Genton.

Skatteregningen for Reitan AS kom på 354 millioner kroner i fjor. Men eierne må også betale skatt. Totalen kom på 558 millioner.

– Vi er stolte over vårt bidrag til fellesskapet. I Danmark fikk vi jo også brev fra myndighetene som gratulerte oss med å være blant landets hundre største skattytere.

Regner med å slippe milliardgebyr

Regnskapet for 2024 har i år, som tidligere år, ingen milliardforpliktelse til Konkurransetilsynet liggende inne.

I fjor vedtok tilsynet milliardgebyrer til Norgesgruppen, Reitan og Coop i prisjegersaken.

Myndigheten landet på at kjedenes ordning med å sjekke hverandres priser har lagt opp til «massiv deling» av prisinformasjon, som har skadet konkurransen.

Rema 1000 må betale 1,3 milliarder kroner, dersom vedtaket blir stående. De tre aktørene er alle uenige i konklusjonen.

– Vi mener det ikke er grunnlag for å si at dette har svekket konkurransen. Og at sannsynligheten for at vedtaket blir stående er mindre enn 50 prosent.

– Hva skal til for at dere fører det som en forpliktelse?

– Nå har vi klaget den saken inn til Konkurranseklagenemnda. Der forventes det et vedtak innen slutten av august. Så får vi ta det derfra.