Militærøkonomi: – Europa er potensielt knusende overlegne

En rapport hevdet at Russland bruker mer på forsvar enn hele Europa. - Feil, sier flere eksperter til VG.

Foto: Alexander Zemlianichenko via EPA

USAs nye regjering og president Donald Trump har flere ganger skapt uro blant Europas ledere. Uten deres sikkerhetsgaranti kan Europa bli tvunget til å stå alene.

For drøye to uker siden kom en rapport med et funn som fikk bred omtale i TV-sendinger, aviser og nettaviser internasjonalt – også i Norge:

Russland har brukt mer på forsvar enn hele Europa til sammen. Hvis de skulle gå til storkrig, hva har Europa å stille opp med?

I rapporten «The Military Balance 2025» fra det britiske instituttet IISSIISSThe International Institute for Strategic Studies i London sto det:

«Justert for kjøpekraft nådde Russlands totale militærutgifter $462 milliarder i 2024, og overgikk dermed det totale for Europa.» (oversatt fra engelskoversatt fra engelsk«In purchasing power parity (PPP) terms, Russian total military expenditure reached I$462bn in 2024, exceeding the total for Europe.»)

Konklusjonen gjentas flere ganger. Men konklusjonen har to avgjørende svakheter, ifølge eksperter VG har snakket med:

1. Sammenligningen er skjev: Russlands sum er kjøpekraftjustertkjøpekraftjustertKjøpekraftjustering, eller kjøpekraftsparitet (KKP). Engelsk: purchasing power parity (PPP). Økonomisk justering som tar hensyn til prisnivåforskjeller mellom land eller over tid for å sammenligne reell kjøpekraft., mens summen europeiske land har brukt, ikke er det. For de europeiske landene er de militære utgiftene kun regnet om til amerikanske dollar – og ikke justert for kjøpekraft.
2. Skjevheten opplyses ikke om: At kun Russland justeres for kjøpekraft, fremgår ikke av setningen. Det fremstår som at både Russland og Europa justeres.

– Dette blir feil. Det undervurderer Europas faktiske ressurser, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.

Øystein Tunsjø er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Han deler Andreassens skepsis til IISS’ sammenstilling.

– Jeg har ikke tro på at de gir en riktig fremstilling her når de sammenligner epler og appelsiner, når kun Russland justeres for kjøpekraft. Jeg er svært skeptisk til påstanden om at deres budsjett overgår Europas, sier Tunsjø.

Det er tidspunktet dette skjer på, som også gjør feilen grov, forklarer Tunsjø.

– Det er i disse dager viktig å ikke blåse opp Russlands kapasiteter. Hadde Russland hatt budsjett og ressurser som overgår Europas, er det litt underlig at de ikke har klart å erobre Ukraina på tre år, fortsetter Tunsjø.

VG har tatt opp den påståtte skjevheten med instituttet bak rapporten, IISS. De bekrefter problemstillingen, og har nå endret i omtalen av rapporten på sin nettside:

«Justert for kjøpekraft nådde Russlands totale militærutgifter $462 milliarder i 2024, og overgikk dermed det totale for Europa i USD til markeds­vekslingskurs.» (oversatt fra engelskoversatt fra engelsk«In purchasing power parity (PPP), Russian total military expenditure reached I$462bn in 2024, exceeding the total for Europe in USD at market exchange rates (MER).»)

Teksten markert i gult er nå lagt til. IISS opprettholder altså sammenligningen, men tydeliggjør at Europa ikke justeres for kjøpekraft.

På spørsmål fra VG om de anser sammenligningen rettferdig, har ikke IISS svart.

Her er noen eksempler på hvordan enkelte medier siterte rapporten:

Nato er en militærallianse mellom flere europeiske land, Canada og USA. Spørsmålet som gjenstår er fortsatt hvordan Europa måler seg mot Russland, dersom USA trekker seg ut av samarbeidet.

Hvis IISS’ sammenligning blir feil, er det neste spørsmålet:

Hvem har brukt mest på forsvar: Russland eller Europa?

«Bang for the buck»

– Hvor mye ammunisjon, hvor mange stridsvogner og hvor mye militær slagkraft får du for pengene du bruker? Det er det man må finne ut – for begge sider. Hvis ikke, blir det skjevt, forteller sjeføkonom Andreassen.

La oss starte med noen grunnleggende tall.

Det svenske instituttet SipriSipriDet svenske instituttet Sipri legger ut anslag for landenes utgifter til militæret hvert år, ved å bare regne ut hvor mange amerikanske dollar hver land har brukt ut fra valutakursene. Deres siste anslag gjelder 2023: lager estimater på hvor mye penger landene har brukt på sitt militære hvert år, ved å regne om beløpene til amerikanske dollar ut fra valutakurseneut fra valutakurseneSipri konverterer militærutgifter fra lokal valuta til amerikanske dollar ved hjelp av den gjennomsnittlige markedskursen for det aktuelle året.. Deres siste anslag gjelder 2023:

Her fremstår USA svært dominerende.

Men ikke stopp her! Disse søylene kommer til å justeres senere i saken.

Å regne om alle lands utgifter til dollar er ikke nok for en rettferdig sammenligning. Det varierer stort hvor mye militære man får for pengene fra land til land – eller «bang for the buck» på engelsk.

Et overvurdert USA

Russland får langt mer militære for pengene enn USA og flere Nato-land, fordi både lønninger og produksjons­kostnader er lavere i Russland. Dette tar også IISS hensyn til.

Men også Nato-land blir undervurdert.

En dollar brukt på personell rekker lenger i land som Polen enn i USA. Og det tar ikke IISS hensyn til.

Når dollaren er sterk, vil det også få Europas utgifter til å fremstå som uforholdsmessig små.

Det relevante er hvor mye utstyr landene får laget eller kjøpt for pengene, ikke hvor mange dollar de har brukt.

Heldigvis finnes det eksperter på det også.

Militær kjøpekraft

Professor Peter Robertson ved University of Western Australia har forsket på sammenligning av forsvars­budsjetter mellom land og militære, og beregner den militære kjøpekraftenmilitære kjøpekraftenMilitær kjøpekraftsparitet (MKKP). På engelsk: Military Purchasing Power Parity (MPPP)..

Hans beregninger er benyttet flere ganger i blant annet det britiske tidsskriftet The Economist.

Dette er hvordan Robertson beregner stillingen, basert på 2023-tall:

Russland får en kraftig oppjustering. Men det gjør også Nato-landene uten USA.

Med denne metoden ser USA langt mindre dominerende ut. Når man justerer for kjøpekraft, blir de europeiske Nato-landene omtrent dobbelt så store som Russland, selv om USA ikke regnes med.

– Til forskjell fra generelle justeringer for kjøpekraft tar denne metoden også hensyn til sammen­setningen av forsvars­styrkene: hvor mye personell, mengden militært utstyr og så videre, forteller Robertson til VG.

Norges tidligere forsvarssjef Sverre Diesen synes det høres ut som et fornuftig estimat.

– Det er ikke urimelig å anta det. Bare de tre største europeiske landene – Tyskland, Storbritannia og Frankrike – har til sammen en befolkning som er halvannen gang så stor som Russlands, og en økonomi som er mange ganger større. Det er ingen tvil om at Europa potensielt er aldeles knusende overlegne Russland.

Slik ser estimatene for bidragene fra hvert enkelt Nato-land ut, justert for militær kjøpekraft:

USA mindre og mindre dominerende

Hvis vi ser på de militære utgiftene over tid, justert med faktorer for kjøpekraft, ser estimatene slik ut for Russland, USA, de øvrige Nato-landene og Kina:

Anslagene viser at USAs dominans innen forsvarsutgifter har avtatt det siste tiåret. Utviklingen kan kanskje ses enda bedre med en linjegraf:

Forsvarsbudsjett alene avgjør ikke styrkeforholdet

Det er viktig å påpeke at utgifter til forsvaret ikke nødvendigvis viser den faktiske militære styrken landet har, selv om det justeres for kjøpekraft. Landene kan bruke store summer på dårlige investeringer. Utgiftene bør sees på som et mål på innsatsen, ikke styrken.

Men innsatsen gir likevel en grov pekepinn på styrkeforhold og utvikling over tid.

At budsjett ikke nødvendigvis er det samme som effekt, er et poeng tidligere forsvarssjef Sverre Diesen understreker:

– Hvis vi i Europa brukte forsvars­budsjettene våre mer rasjonelt – for eksempel ved å enes om at alle skulle bruke tyske stridsvogner dersom de var de beste, eller franske jagerfly hvis de var overlegne – i stedet for at alle de store nasjonene utvikler sine egne systemer, ville vi hatt en forsvarsevne som var enda mer overlegen den russiske enn den allerede er, sier Diesen.

NB! Forsvarsutgifter beregnes ulikt fra land til land, og ikke alle stater gir en nøyaktig fremstilling av utgiftene. (For eksempel bruker Sipri estimater i stedet for offisielle tall for Kina.)

Kilder: Sipri (Årbok 2024), Peter Robertson (militaryppp.com), The Economist (How countries rank by military spending)