Migrene-fravær tredoblet: Svein Olav hadde hodepine 26 dager i februar

– Først ble jeg redd, sier Svein Olav (45), som fikk sitt første anfall i farens bursdag.

Tiden etter 2018 har vært en serie dager med hamrende hodepine for småbarnsfaren.

– Det kom bare helt plutselig. Jeg fikk forstyrrelser på synet, sier han.

45-åringen inngår i en statistikk fra Nav som forteller om en diagnose på frammarsj.

Ifølge tall på legemeldt sykefravær gikk 441.000 dagsverk - nærmere en halv million - tapt på grunn av migrene i fjor.

Det er nesten tre ganger så mange som i 2015.

Kommer brått

Det anslås at opptil 800.000 nordmenn har migrene som kommer av og til (minst fire anfall pr. mnd.).

Cirka 100.000 har det kronisk.

Nav sier ansatte som rammes av migrene trenger arbeidsgivere som viser forståelse.

– De har ofte en uforutsigbar hverdag. Anfall kan komme brått og da trenger man fleksibilitet, sier seniorrådgiver i Nav Agder Vidar Thorbjørnsen.

Diagnosen er likevel årsak til en liten del av det totale fraværet, bare rundt 1,3 prosent.

Muskel- og skjelett-lidelser er på topp, sammen med psykiske lidelser.

Men dundrende hodepine skyter voldsom fart.

Kvinner rammes langt oftere enn menn, men utviklingen er lik for begge kjønn.

NRK har tidligere fortalt at utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) til migrenepasienter økte med 283 millioner bare fra 2022 til 2023.

Nav sier vi gjerne skulle visst mer om migrene og årsaker.

– Det er mange uklare forhold rundt økning i sykefraværet. Migrene er blant diagnosene hvor det er forsket lite på årsaker og sammenhenger, sier Thorbjørnsen.

«Hodevennlig» arbeidsplass

Etter det første anfallet opplevde Aukland at migrenen kom en gang i måneden.

Etter halvannet år ble den kronisk.

– Vi hadde ei lita jente hjemme og det ble lite søvn. Jeg tenker det har vært utløsende, sier 45-åringen, som nå har to til fire anfall i uka.

Anfallene varer en til tre dager.

Dermed har han det nesten hele tiden.

– Det er slitsomt, det er vanskelig å planlegge ting. Og det er krevende for familien, som ofte må klare seg uten mann og pappa, sier han.

Sykepengeperioden på ett år er forbi.

Han er over i fasen for arbeidsavklaringspenger (AAP).

Hos Bravida i Kristiansand jobber Svein Olav nå 20 prosent med kontroll av brannalarm-anlegg.

Han er veldig takknemlig for måten han blir møtt på.

– Jeg får jobbe de dagene jeg er i stand til det. Det er veldig viktig å holde kontakten med jobben og kollegene, sier Aukland.

Avdelingssjef i Bravida Espen Uppstad sier dialogen med Svein Olav er viktig.

Hver måned tar de en oppsummering av hvordan det går.

– Målet vårt er Svein Olav tilbake i full jobb. Vi har en løsning hvor han selv holder kontakt med kundene, og gjør kontroller når han har mulighet, sier Uppstad.

Så fornøyd var Aukland med sin arbeidsgiver at han tipset organisasjonen Hodepine Norge.

Bravida Kristiansand ble deretter kåret til en av Norges tre mest «hodevennlige» arbeidsplasser i 2024.

Øker mest i sørøst

Telemark og Agder topper listene for størst økning i migrene-fravær siden 2015.

Fylkene har mellom en tre- og firedobling.

I januar ble det startet eget lokallag i Agder for interesseorganisasjonen Hodepine Norge.

– Vi trenger å bli mer synlige. Mange lever med sykdommen i det skjulte. Vi ligger inne på rommene med gardinene trukket for, sier leder Ingrid Salvesen.

Hodepine Norge er opptatt av at folk skal kunne stå lengst mulig i jobb med god tilrettelegging, og at pasienter skal få de beste medisinene tidligere enn i dag.

– For mange blir sykdommen kronisk. Det tar for lang tid å få virksomme medisiner med CRGP-hemmer, sier Salvesen, som selv er utredet for kronisk migrene.

– Jeg er ikke i jobb. Det er veldig sårt. Man mister kolleger og mister kontakten med en del av samfunnet.

Hun blir veldig glad for å høre hvordan Svein Olav får jobben tilrettelagt, men har ingen god forklaring på økningen i migrene-fravær.

– Det er ikke lett å si. Det må være noe som skjer i samfunnet. Vi skal være på så mange plan samtidig, jeg vet ikke. Det er fortsatt gåtefullt, ingen kan si hvorfor noen får migrene og andre ikke.

Mangler kunnskap

Leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) Marte Kvittum Tangen sier det er stor variasjon i hvor alvorlig migrenen slår ut.

– Det er mye vi ikke vet om årsakene til migrene, men både arv og hormoner spiller en rolle. Og vi vet at søvnmangel, stress og sterke sanseinntrykk kan utløse anfall, sier Kvittum Tangen.

For kvinnene øker forekomsten ved pubertet og avtar etter overgangsalderen.

Kvittum Tangen sier migrene utgjør en veldig liten andel av sykemeldingene, men at den prosentvise økningen ser ut til å være stor.

Det kan skyldes både en reell økning i migrene, men også andre faktorer.

– Kanskje har flere fått diagnosen migrene og ikke «hodepine», som er en mer generell beskrivelse. Det kan hende ved at nye, forebyggende medikamenter gjør det viktigere å sette diagnosen mer presist, sier Kvittum Tangen.