– Dette var en helt spesiell opplevelse, sier Michal Kraus.
Tsjekkeren skulle egentlig bare jobbe noen uker i Lofoten for 12 år siden, men ble værende.
Nå er han kajakkguide på Skrova, et øyvær i Vestfjorden, om lag åtte kilometer sørøst for Svolvær.
De siste dagene har en flokk med spekkhoggere fått mye oppmerksomhet i Lofoten.
Turistene hoppet ut av bilene i 80-sonen for å se nærmere å hvalene som kom til syne i fjorden.
Men få kom tettere på hvalene enn Michal Kraus.
– Tydelig at de ville vise seg frem
– Jeg og en kamerat så spekkhoggerne ute i fjorden. Det var vel 12–15 hvaler. Jeg har en lydopptaker som jeg innimellom prøver å ta opp lyd av hval med, så vi bestemte oss for å padle ut og prøve å få gjort noen opptak og kanskje ta noen bilder, forteller Kraus.
Han har opplevd nærkontakt med spekkhoggere tidligere.
– Som oftest svømmer de bare fordi. Men denne gangen var det tydelig at de var nysgjerrige og ville vise seg frem.
Michal Kraus kommer aldri til å glemme møtet med spekkhoggerne.
Foto: Michal Kraus/Skrova KayakFørst var en av spekkhoggerne oppe med hodet. Nikket litt, før den forsvant.
– Jeg hadde på følelsen at den ville komme opp igjen, og plutselig hoppet den altså rett foran kajakkene våre, sier Kraus.
– De trakk seg rolig lenger og lenger unna oss, mens de hoppet og koste seg.
Audun Rikardsen, professor på Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet, synes innsiget av spekkhoggere i Lofoten er svært spennende.
Marinbiolog Audun Rikardsen har jobbet mye med spekkhogger.
Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRKSild og makrell viser vei
– Jeg har selv tenkt meg til Lofoten for å merke spekkhogger når jeg er ferdig på ferie, så jeg håper de holder seg der litt til, sier Rikardsen.
Ifølge han er det vanlig med hval langs kysten av Nord-Norge om sommeren. I slutten av juni, kom en gruppe spekkhoggere svært nært både folk og hunder i Gildeskål:
SPEKKHOGGER: Jørn og hunden Theo fikk hilse på de sosiale dyrene.
FOTO: Jørn Bertil With-Hanssen– Det handler først og fremst om mat. Hvalene følger makrellen og silda, sier Rikardsen, som bruker ferien i Steigen, litt lenger sør i Nordland.
– Det var observert spekkhogger i fjorden her for noen dager siden. Så vet jeg at det er registrert både vågehval og grindhval i Vestfjorden.
– Hvor lenge kan hvalene bli være i området?
– De blir værende så lenge det er mat å få. Vanligvis i noen dager, før de vandrer videre. men de kan komme tilbake igjen.
Rikardsen har selv opplevd spekkhogger og andre hvaler på nært hold, både gjennom jobb, men også fordi han er en ivrig og prisvinnende naturfotograf.
Hvalene, som på engelsk kalles for killer whale, kan være brutale. Som her, da en gruppe spekkhoggere lekte med en skadet nise:
Spekkhoggerne jager en skadet nise.
Foto: Kurt JeppesenLikevel mener Rikardsen at et nært møte med spekkhogger en fantastisk opplevelse, men du bør ta dine forholdsregler.
Hold deg i ro og nyt opplevelsen
– Skulle du være ut i båt i nærheten av spekkhoggere, må du først og fremst bare nyte opplevelsen og forholde deg veldig rolig, sier Rikardsen.
Han anbefaler ikke å kjøre etter hvalene, men heller holde avstand.
– Det beste er å la hvalene bestemme om de vil komme til deg. Dersom du har en forsiktig tilnærming, kan det plutselig være at de snur og blir nysgjerrige på deg.
– Det høres rimelig skummelt, hvis du er ute i en kajakk?
– Det er ikke noen stor fare med det. Spekkhoggerne forholder seg rolig. De kommer ikke til å ta i kajakken, det gjør de ikke.
Michal Kraus var ikke direkte redd da han måtte spekkhoggere ved Skrova.
Han er naturfotograf i verdensklasse. Audun Rikardsen har stadig en trang til å ta bilder som ingen før har sett maken til. Og han gjør det ikke enkelt for seg selv når han skal fange dyrene i linsa.
– Men adrenalinet pumpet bra. Det er først når du kommer så tett på at du skjønner hvor store de er, sier Kraus.
Kajakkguiden forteller at de har opplevd flere spekkhoggere og andre hvaler i området nå enn tidligere år.
– Det er en bra ting, synes jeg. Det tyder på at det er nok mat for dem. Det kan jo tolkes som at det er en bedre balanse i næringskjeden og havets kretsløp nå enn tidligere.
Publisert 23.07.2025, kl. 20.10 Oppdatert 23.07.2025, kl. 20.11