Mette Frederiksen: Sier nei til eget EU-forsvar

3 months ago 21

Danmarks statsminister Mette Frederiksen avviser ideen om en egen europeisk forsvarsstruktur ved siden av Nato. Nato er Europas forsvarsallianse, slår hun fast overfor VG.

Rapporterer fra Holmenkollen i Oslo Tirsdag 25. februar kl. 22:32

Kortversjonen

Danmarks statsminister Mette Frederiksen avviser ideen om en egen europeisk forsvarsstruktur ved siden av Nato.
Hun mener EU-landene bør styrke sitt bidrag til Nato, ikke skape en egen konkurrerende søyle.
Frederiksen har beordret store investeringer i Danmarks forsvar.
Hun ønsker fortsatt tett forsvarssamarbeid med USA til tross for uenigheter om Grønland.

Fra 1. juli overtar Danmark formannskapet i EU.

Spørsmålet om en egen europeisk forsvarsstruktur er igjen på bordet med full styrke, etter uklarheten om USAs forsvarsgaranti til Europa under Donald Trump.

Men Frederiksen er tydelig om hvordan den danske regjeringen tenker:

– Jeg ser det på den måten at vår militære planlegging, og det overordnede ansvaret for europeisk forsvar, det er i Nato. Men Nato er avhengig av at medlemslandene leverer det som skal til. Og der kan EU spille en markant sterkere rolle i overblikket av hvilke kapasiteter vi mangler, og sørge for at det blir rom i økonomien til å anskaffe det nødvendige, sier hun.

– EU vil være avgjørende for å få fart på den europeiske forsvarsindustrien og få opp produksjonen. Men jeg ønsker ikke to konkurrerende søyler. Jeg ønsker at den europeiske søylen i Nato skal bli langt, langt sterkere, sier hun.

Kjøp, kjøp, kjøp

Den danske statsministeren er tirsdag i Oslo på sosialdemokratenes nordiske toppmøte i samarbeidsforumet Samak.

I Samak er hun høyt respektert for tydelig tale, både mot Washington i Grønland-striden, og hennes kompromissløse holdning til Russland.

I forrige uke la hennes regjering 50 milliarder danske kroner (75 milliarder i norske kroner) på bordet til den danske forsvarssjefen.

Ordren fra Frederiksen var tydelig:

– Kjøp, kjøp, kjøp, sa hun.

Tvist om Grønland

– Kjøp det som her og nå kan bidra til et sterkere forsvar. Kan vi ikke få det beste, så kjøp det nest beste, beordret Frederiksen.

Ordren om raske anskaffelser til det danske forsvaret kom få dager etter at landets militære etterretningstjeneste kom med en skremmende uttalelse: De mener Russland kan være villig til å starte en regional krig mot NATO-land, dersom alliansen oppfattes som militært svekket.

På det nordiske toppmøtet sa hun at tre prosent av BNP neppe er tilstrekkelig til å ruste opp europeisk forsvar til et nivå som kan avskrekke russiske angrep.

I januar ble Danmark også utfordret av USA om eierskapet til Grønland.

– Grønland selv har sagt at de ikke ønsker å bli en del av USA. Det håper jeg alle vil respektere, sier den danske statsministeren.

– Har du motforestillinger mot å investere i amerikansk forsvarsmateriell etter feiden om Grønland?

– Nei. Jeg håper på et utrolig tett forsvarssamarbeid med amerikanerne videre. Vi samarbeider om F-35 kampfly, og om droner. For meg er det ikke noen konflikt mellom å handle med amerikanerne, og samtidig styrke europeisk forsvarsindustri, sier hun.

Representerte Norden

Mette Frederiksen representerte Norge og de øvrige landene i Norden og Baltikum på det europeiske krisemøtet etter at USA ville utelukke både Ukraina og Europa fra samtalene med Russland om en fredsløsning for Ukraina.

Men hun tviler på at de åtte nordeuropeiske landene, NB8, får en egen plass ved forhandlingsbordet om Ukrainas fremtid:

– NB8 er et veldig verdifullt samarbeid, og vi er veldig tett på hverandre. Men jeg ser ikke for meg at det blir formalisert slik at NB8 får en egen plass ved bordet.

Styrke og svakhet

– Hvem skal USA kontakte, dersom Trump ønsker å snakke med noen som representerer hele Europa?

Den danske statsministeren tenker seg grundig om før hun svarer:

– Jeg forstår veldig godt at spørsmålet stilles, sier hun.

– Europas demokratier er både vår styrke og vår svakhet. EU har 27 medlemsland, men Europa er mer enn det, blant annet Norge. Vi har ikke en felles president. Det ønsker vi heller ikke. At selvstendige land samarbeider har en enorm styrke, men det har også den svakhet at man ikke er én når telefonen ringer, fortsetter Frederiksen.

Hun viser til at de største landene har en viktig rolle:

Frankrikes president Emmanuel Macron møtte Trump mandag. Kommende torsdag er det Keir Starmer, den britiske statsministeren, som besøker presidenten i Det hvite hus.

– At de europeiske ledere er så mye tettere sammen og samordnet, er noe av det mest optimistiske og positive jeg opplever akkurat nå. Dermed er det ikke sikkert det er samme person man treffer på telefonen hver gang. Men det vil ofte være samme budskap.

Read Entire Article