1 day ago
6
Regjeringen kutter bruken av oljepenger og bruker mer penger på blant annet Norgespris og avgiftskutt. Se hvor de har funnet pengene.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Carina Johansen / NTB- Økte skatteinntekter og utbytter motvirker regjeringens utgiftsvekst blant annet knyttet til dyrere Norgespris og Stortingets kutt i drivstoffavgiftene.
- Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til at utgiftene vokser med nesten ti milliarder kroner mer inntektene i 2026, sammenlignet med budsjettet som ble vedtatt før nyttår.
- Økte skatte- og avgiftsinntekter mer enn kompenserer for dette, og dermed kan regjeringens bruk av oljepenger i 2026 bli fem milliarder kroner lavere enn tidligere ventet.
Tirsdag legger regjeringen frem sitt oppdaterte statsbudsjett for 2026, såkalt revidert nasjonalbudsjett.
Totalt bruker staten 2.226 milliarder kroner i 2026, når alt medregnes. Det er en oppjustering fra 2.210 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet fra i fjor.
Økonomer sier at regjeringen ser ut til å ha holdt igjen, og at det foreslåtte budsjettet ikke legger press på Norges Banks styringsrente.
Regjeringen varsler flere ekstrautgifter i budsjettet som må dekkes inn. I tillegg skal regjeringen forhandle om budsjettet med MDG, Rødt, SV og Senterpartiet.
Regjeringen foreslår å øke utgiftene med 15,9 milliarder kroner.
Inntektene økes bare med 6,3 milliarder kroner.
Samlet sett vil de foreslåtte endringene svekke budsjettet med 9,6 milliarder kroner, oppgir regjeringen.
Dette blir imidlertid motvirket av at skatte- og avgiftsinntektene øker med over 15 milliarder kroner. Det gjør til sammen at regjeringen kan redusere den planlagte oljepengebruken med om lag fem milliarder til 579 milliarder kroner.
Les også
Dette betyr rentehevingen for deg
Endringer i utgiftene
Dette er endringene på utgiftssiden siden budsjettet ble vedtatt i desember:
- Utgiftene til Norgespris og strømstøtte øker med 9,99 milliarder kroner
- Utgiftene i folketrygden øker med 4,4 milliarder kroner
- Momsrefusjon øker med 2 milliarder kroner
- Staten vil bruke 780 millioner kroner (i 2026) på å kjøpe deler av Norske Skogs eiendom i Halden, som skal brukes til behandling av atomavfall fra forskningsreaktoren like ved.
- Anslagene for Statens lånekasse er endret og øker utgiftene med 542 millioner
- Anslagsendringer for studentboliger øker utgiftene med 384 millioner
- Mottak og integrering av flyktninger øker med 354 millioner
- Andre forslag på utgiftssiden øker utgiftene med 1,09 milliarder kroner
- Stans av Stad skipstunnel sparer staten for 150 millioner kroner
- Anslagsendring Statens pensjonskasse sparer staten for 374 millioner kroner
- Momskompensasjon for kommunene sparer staten for 400 millioner kroner
- Byggeprosjekter under Digitaliseringsdepartementet: minus 493 millioner
- Økte militære donasjoner til Ukraina demper utgiftene med 929 millioner
- Sterkere krone demper utgiftene til forsvaret med 1,27 milliarder kroner
I tillegg har Stortinget nylig vedtatt et drivstoffkutt som ventes å koste til sammen 5,5 milliarder kroner (tidligere var anslaget 6,7 milliarder).
Dette er imidlertid trukket fra i statens skatte- og avgiftsinntekter, som omtales lenger nede i saken.
Her fant de pengene
Dette er regjeringens endringer på inntektssiden:
- Statens utbytteinntekter øker med 4,3 milliarder kroner fra delvis statseide selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Yara og Hydro.
- Refusjon av flyktningutgifter gir inntekter på 654 millioner
- Utbytter fra unoterte selskaper som Statkraft øker inntektene med 397 millioner
- Tilbakeføring av inntekter fra avviklede ordninger i Eksfin: 301 millioner
- Inntekter fra salg av klimakvoter er reduseres med 392 millioner kroner
- Andre forslag på inntektssiden: 1,03 milliarder kroner
I tillegg til dette hjelpes regjeringen av økte skatte- og avgiftsinntekter:
Regjeringens underliggende skatte- og avgiftsinntekter er justert opp med til sammen 15,2 milliarder kroner siden fjorårets vedtatte budsjett.
I dette tallet har regjeringen trukket fra Stortingets midlertidige kutt i bensin- og dieselavgiftene, som isolert sett demper avgiftssintektene. De har også regnet med økte inntekter knyttet til høyere strømpriser, blant annet via grunnrenteskatt.
Regjeringen legger til grunn økte strukturelle strømrelaterte inntekter på 5 milliarder kroner i 2026.
Maksimal oljepengebruk
De siste årene har Oljefondet økt kraftig i verdi og gitt rom for økt oljepengebruk.
Finansdepartementet har flere ganger påpekt at dette ikke trenger å vare.
I revidert nasjonalbudsjett påpeker departementet at den årlige oljepengebruken bør ligge godt under tre prosent av Oljefondet i gode tider, for å ha en buffer i tilfelle kriser.
Årets oljepengebruk er anslått til 2,7 prosent av Oljefondet. Det tilsvarer det maksimale nivået som Finansdepartementet anbefaler i normale tider.
«I tidligere analyser fra Finansdepartementet er det anslått at en pengebruk på anslagsvis 2,7 prosent av fondet i normale tider gir et fondsuttak som over tid tilsvarer forventet realavkastning på 3 prosent», skriver departementet.
Finansminister Jens Stoltenberg sa i forrige uke til E24 at hvis det skulle bli en oljekrise som i 1973 kan aksjemarkedene falle kraftig, og det kan ta 11 år før de er tilbake igjen. For Oljefondet kan det ta enda lenger tid, sa han.
«Ved å opparbeide seg en «buffer», kan man bruke lengre tid på å tilpasse seg et fondsfall enn en økning i fondet», skriver Finansdepartementet.
Les også
English (US)