Mer kaos i vente

Det er bare å stålsette seg for mer. Mye, mye mer.

Været preget 10 kilometeren i VM. Therese Johaug var akkurat for sen til å sikre gullet på det blytunge oppløpet. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Onsdag 5. mars kl. 04:49

Det er vått. Det er grått. Det er rått. Det er trått.

Her i Granåsen fikk vi store sportslige prestasjoner også på den syvende konkurransedagen, men værkaoset gjorde det blytungt i flere betydninger av ordet.

Det vi opplever disse marsdagene skal selvsagt settes på kontoen for trøndersk ruskevær, et ukjent ikke fenomen i landsdelen. Vi kan ikke sette dette isolert sett i sammenheng med klimaproblematikk.

Men når værtrøbbel på idrettsarrangementer først er i fokus, er det grunn til å dvele litt med hvordan sirkuset vil bli i fremtiden.

Der er det mer kaos i vente, utløst av vær og vind.

For vintersport er klimaendringer den mest eksistensielle trusselen. Det største problemet er det motsatte av det vi så her i Trondheim i dag, nemlig at mangel på snø kommer til å ramme flere og flere arrangører. Men hyppigere og heftigere ekstremvær er jo også noe av det vi regne med som en følge av klimaendringene.

Etter å ha vært ganske passive rundt temaet, har Det internasjonale skiforbundet (FIS) begynt å ta noe mer tak. Et samarbeid med ledende meteorologer skal sørge for at det innhentes med mulig kunnskap. Og det mangler ikke akkurat på alarmer.

NRK har skrevet mye interessant om temaet, og har blant annet trukket frem en skremmende rapport fra Frankrike og Østerrike.

Den analyserer hvordan skisteder i 28 europeiske land kan bli rammet av en global oppvarming, på henholdvis to og fire grader. De verste scenarioene er som en skrekkfilm for vintersport som vi kjenner den.

Allerede er rekruttering av unge til vinteridretter et stort problem. Hvordan i all verden skal vi få bredde i nye generasjoner av skiløpere dersom det blir færre og færre snøsikre steder? Det er jo heller ingen klimavinner å basere mer og mer av driften på produksjon av energilkrevende kunstsnø.

Johannes Høsflot Klæbo har nå hattrick i gullmedaljer. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Her i Trondheim er store ord om bærekraft rundt arrangementet en gjenganger, i en rekke sammenhenger, på de fleste plattformer.

Reduksjon av biltransport til et minimum, miljøvennlige busser, gjenbruk av materialer og pelletsoppvarming i stedet for aggregater, er noen av stikkordene. Arbeidet skal munne ut i en egen bærekraftrapport, som blant annet skal brukes til å utfordre neste VM i Falun til å bli enda mer bevisste.

Alt dette er vel og bra. Ingen kan beskylde Åge Skinstad & co for å ikke ha lagt ned en betydelig innsats rundt bærekraft.

VM-sjef Åge Skinstad og styreleder Åsne Havnelid har lagt mye prestisje i å prioritere bærekraft. Foto: Leif Welhaven / VG

Men for kjempearrangementer er det underliggende klimaaspekt uansett hvor mye man snakker om bærekraft. Når du har flere tusen akkrediterte og tilreisende, er det ikke til å komme unna at flyreisene i seg selv setter et skikkelig klimaavtrykk.

Det betyr ikke at man skal la være å arrangere mesterskap, men summen av flyreiser i en idrett som er så avhengig av snø, er et underkommunisert problem. Det burde i det minste være mulig å jobbe enda mer med hvor mye, hvor ofte og hvordan skisirkuset skal flytte på seg.

Slike alvorlige spørsmål skal selvsagt ikke ta gleden fra alle dem som nøt dramaet i VM-øvelsene denne tirsdagen, der Ebba Andersson og Johannes Høsflot Klæbo taklet de utfordrende forholdene best.

Men i en tid der skisporten nå får mye fortjent positiv oppmerksomhet, kan det også være lurt å låne en tanke til det aller viktigste.

At det er mulig å konkurrere på ski også i fremtiden.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.