23. september valgte regjeringen plutselig å dele nyheten om at russiske fly har krenket norsk luftrom tre ganger de siste månedene. To ganger over norske havområder, og én gang over land. Alle tre gangene har flyene vært i norsk luftrom i tre til fire minutter.
Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre ser regjeringen svært alvorlig på hendelsene, og det har de sagt fra til russerne om. Det er mer enn ti år siden sist Norge opplevde dette.
Javel. Tre svært alvorlige grensekrenkelser, som de holdt skjult i flere måneder.
Hvilke andre alvorlige hendelser lar regjeringen være å fortelle oss?
Det er farlig om folk sitter med en følelse av at regjeringen holder igjen informasjon.
Forsvaret toner ned alvoret i grensekrenkelsene. Flyene bare passerte i noen få minutter. De hadde kontroll, og det var aldri noen farlig situasjon.
Det er betryggende. Og det er ikke et argument for at regjeringen skal la være å fortelle oss om hva som skjer. Tvert imot. Nøktern, saklig informasjon om hendelser kan fint etterfølges av en vurdering av alvoret.
Dette har vi kontroll på, kan for eksempel Støre si.
Jeg mener regjeringen her har valgt helt feil informasjonsstrategi. Det trengs mer åpenhet fremover.
I verste fall svekkes tilliten til myndighetene, i en stadig mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.
Russland bruker stadig flere virkemidler for å plage Vesten. Sabotasje, valgpåvirkning, hackerangrep, droner og grensekrenkelser.
I Danmark er vurderingen nå at summen av hendelser over lang tid er såpass omfattende at de kaller det en hybridkrig.
Russiske krigsskip kjører rett mot danske skip utenfor Danmark. Kampfly beskytter lasteskip i skyggeflåten, som antagelig frakter olje eller annet i strid med sanksjonene. Droner rundt flyplasser og forsvarsanlegg (selv om de ennå ikke har pekt på Russland som den ansvarlige. Cyberangrep.
aJa.bNei.cUsikker.
Så er det viktig å legge til:
Danmark er ikke Norge. Det som skjer i og rundt Østersjøen er noe annet, og mer dramatisk, enn det som nå skjer i nordområdene. Med vår grense mot Russland, har vi dessuten en lang historie med å håndtere en noe brysom nabo.
Fortsatt er det helt uklart om noen av de mange observasjonene av droner i Norge er noe som i det hele tatt kan knyttes til en fremmed makt.
Men cyberangrep, forsøk på sabotasje, fotografering i beskyttede områder, jamming av GPS-signaler - listen er også lang over hva som skjer i og rundt Norge.
Så situasjonen er som følger:
Det er et helt annet trusselbilde nå. Russland tester Vesten, inkludert Norge.
Det er dette vi kan kalle den nye normalen. En haug med hendelser, som er ment å forvirre og skremme.
Hvordan regjeringen skal snakke til oss, folk i Norge, er åpenbart ikke helt lett. Det er uheldig å skremme folk unødig. Da er det kanskje fristende å holde igjen informasjon om hendelser som kan virke skremmende, men som strengt tatt ikke er det.
Faren for krig er lav nå.
Men selvsagt skaper det uro når trusselen fra øst er en blitt en annen, og faren for eksempelvis sabotasje er reell.
Erfaringen fra pandemien viser at det bygger tillit å informere hyppig og åpent. Solberg-regjeringen var ærlig om all usikkerheten. Det virket.
Norge er ikke i noen nasjonal krise nå. Vi må bare få opp farta med å forberede oss på at den kan komme.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.