– Jeg burde nok være klar for det meste, sier Fredrik Botten Nordahl fra Porsgrunn.
Han viser stolt frem beredskapslageret han har begynt å lage.
Her står flere dunker vann og en del mat klart.
– Men hva om du mister mobil, internett og strøm. Hva gjør du da?
– Jeg kan fyre opp, jeg har masse ved. Og jeg kan varme vann og jeg kan koke vann på peisen, så det er ikke noe problem, sier han selvsikkert.
Internett mener han at han fint skal klare seg uten.
Forbereder seg på krisesituasjon
54 prosent av oss mener vi er forberedt på en krisesituasjon uten mobil- og internettdekning over lengre tid.
Det viser en fersk undersøkelse som Respons Analyse har gjort på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
– En falsk trygghet, mener sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie.
– Når strømmen går og basestasjoner faller ut, er man avhengig av å ha strøm på egne enheter, advarer han.
Svein Sundfør Scheie
Sikkerhetsdirektør i Nkom
Han tror ikke at nordmenn har tatt helt innover seg hva det faktisk vil innebære å miste tilgang på mobil og internett over flere dager.
– Grunnleggende beredskap for kommunikasjon er blant annet strøm, radio og planlagte kontaktpunkter. Vi har flere ganger fra tidligere krisesituasjoner erfart at mange nordmenn ikke er forberedt på at strøm og internett blir borte, sier Scheie.
Uten strøm på enhetene får man ikke tilgang på informasjon og det er heller ingen måte å kontakte nødetatene eller dine nærmeste på.
Menn mer naive enn kvinner
Det er forskjell mellom kjønnene.
Hele 61 prosent menn mener nemlig de at de er forberedt på flere dager uten mobil- og internettdekning.
Kun under halvparten av alle kvinner, 48 prosent, mener det samme.
– Vi erfarer at det typisk er menn, på min alder, som gjerne har for mye selvtillit når det gjelder egen beredskap, sier Scheie.
Moshda Anwar (20) er usikker på om hun hadde klart seg uten mobil- og internettdekning.
Foto: Theo Aasland Valen / NRK
Foto: Theo Aasland Valen / NRK
– Jeg er helt avhengig av mobilen.
Hun har ikke gjort noen forberedelser og sier hun har tenkt lite på hva hun hadde gjort i en slik krise.
Anwar innrømmer at det er noe hun burde begynne å tenke på.
– Det var jo ikke mobil og internett i gamle dager, og de klarte seg jo.
Bengt Henriksen
– Nei, jeg er ikke forberedt. Da vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Jeg er såpass gammel at det hadde nok ordnet seg, men man kan aldri være forberedt.
Henrik Eilertsen
– I utgangspunktet så er jeg ikke forberedt. Jeg hadde kjørt opp til min bror som har beredskapslager og satser på at andre kan hjelpe meg.
Mener de er likestilt
Tilbake i Porsgrunn mener Fredrik Botten Nordahl familien hans er likestilt når det gjelder beredskap.
– En undersøkelse viser at menn er mer sikre enn kvinner på at de er forberedt på krise. Hva tenker du om det?
– Nei, her i huset er det 50–50. Begge to handler inn. Jeg handler ved og. Jeg vil ikke si det er noe stor forskjell på det, sier han.
Foto: Theo Aasland Valen / NRK
Foto: Theo Aasland Valen / NRK
Hvis det blir strømbrudd eller mobilen ikke fungerer, regner han med at det kommer kjapt tilbake.
– Jeg kan ikke gå rundt å bekymre meg for det, sier Nordahl, og sier han har masse bøker han kan kaste seg over.
Han har også tillit til at myndighetene ordner opp.
– Jeg regner med at kommune og stat fikser det her veldig raskt.
Store forskjeller
Det er ikke bare forskjeller mellom kjønn. Det er også forskjell på hvor stor tro folk har på egen beredskapsevne ut ifra hvor de bor i landet.
Undersøkelsen til Nkom viser også at folk bosatt i Innlandet mener de er forberedt (63 prosent) mot Nord-Norge, hvor 47 prosent mener de er forberedt.
Det er også flere bosatt på bygda som har tro på egne evner.
Publisert 01.10.2025, kl. 12.58 Oppdatert 01.10.2025, kl. 13.38
English (US) ·