Mener Trump lever på lånt tid: – At renten stiger gjør det bare verre

USA-president Donald Trump ser på aksjemarkedet som sin «karakterbok». Markedsuroen skyter hull i ett av hans kronargumenter, påpeker investeringsdirektør Robert Næss.

– MÅ BARE LØSE SEG: Investeringsdirektør Robert Næss, Nordea Investment Management kaller opptrappingen i handelskrigen mellom USA og Kina som «ellevilt». Foto: Eivind Senneset

– Trump lever på lånt tid. At renten stiger gjør det bare verre for ham, og det gjør at han får mer hast, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management til E24.

Renten stiger

Renten på amerikanske statspapirer med 10 års løpetid spretter opp onsdag, og over den nåværende amerikanske styringsrenten på 4,33 prosent.

Den såkalte 10-åringen, ofte omtalt som verdens viktigste rente på grunn av dens globale innvirkning på renter og finansmarkeder, utvikler seg dermed motsatt vei av målsetningen til USAs president Donald Trump.

Å få renten ned, og dermed lavere gjelds- og finansieringskostnader for USAs enorme statsgjeld, som løpende refinansieres, har vært ett av Trumps kronargumenter for tollbarrierene han har igangsatt.

Trump vil også ha lavere rentekostnader for amerikanske bedrifter og husholdninger.

«BE COOL! Everything is going to work out well. The USA will be bigger and better than ever before!», skriver han på sitt Truth Social onsdag.

– Umulig situasjon

Næss påpeker at nå som lange amerikanske renter har kommet opp, så kan han ikke bruke det argumentet heller.

– Det blir en helt umulig situasjon for Trump når til og med renten går opp. Det er kanskje det viktigste, og nå går det dårlig på alle måter, sier forvalteren.

Han peker på at Trump er opptatt av aksjemarkedet, og at han ser på Wall Street som sin «karakterbok».

Imens raser markedene, mens investeringer og transaksjoner settes på hold.

– Han kan spille «chickenchicken"Første til å trekke seg"; et strategisk samspill der to spillere kjører mot hverandre på kollisjonskurs, og den som først svinger unna for å unngå kollisjon, blir ansett som «feig» (chicken), noe som antyder feighet.», og tåle markedsuroen en uke. Da kan han fortsatt snu, og si at han tok feil, uten å miste ansikt, sier Næss.

– Ellevilt

Onsdag varsler Kina nye mottiltak mot USA etter at Trump innførte over hundre prosent toll på import fra Kina tirsdag.

Blir de varslede satsene stående vil alle amerikanske varer få 84 prosent toll i Kina, og alle kinesiske varer få 104 prosent toll i USA.

– Det er ellevilt. På papiret er Kina den viktigste handelspartneren for USA, og USA er den viktigste handelspartneren for Kina. Det er vanvittige summer, og jeg kan ikke fatte at det kan bli en realitet. De må komme til enighet, sier Næss.

Solgt seg ned

Kina har varslet at de er villig til å utkjempe handelskrigen til det siste.

Trump-administrasjonen svarer at det er en kamp Kina er dømt til å tape, ettersom Kina eksporterer flergangen mer til USA, enn USA eksporterer til Kina.

Kina er på den annen side USAs nest største kreditor, kun forbigått av Japan (se illustrasjon), men har solgt seg ned gradvis.

– Vi har sett at Kina har solgt seg ned i amerikanske statsobligasjoner de siste månedene. Alt annet like, har det bidratt til å rentene trekker litt oppover, men det har svingt mye, sier Næss.

Kina eide amerikanske statsobligasjoner for over 760 milliarder dollar per utgangen av januar, 2025. Foto: Nordea Investment Management

– Har mistet troen

Makroanalytiker Gina Gerhardsen i DNB Markets påpeker at markedsaktører har posisjonert seg for verdiøkning i obligasjonene.

Med all turbulensen den siste uken ser aktørene ut til å ha mistet troen, mener hun.

– Mange går nå ut av disse posisjonene. Resultatet er en kraftig oppgang i terminpremien, som sees i renteoppgangen, skriver analytikeren i en oppdatering onsdag.

– Vil bli mindre avhengig

Kredittforvalter Ole Einar Stokstad i Norselab fokuserer i dag på høyrenteobligasjoner i det nordiske markedet.

Men den tidligere mangeårige kredittanalysesjefen i DNB Markets registrerer at handelskrigen mellom USA og Kina også gjør seg gjeldende i rentemarkedet, spesielt i amerikanske statsobligasjoner.

– Det er vel liten tvil om at USA ønsker å bli mindre avhengig av kinesisk import som gjennom underskudd på statsbudsjettet blir finansiert med lån fra kinesiske statsforetak og den kinesiske staten selv. Det vil si, handel skal ned, og kinesiske investeringer i statsobligasjoner skal ned, sier Stokstad til E24.

– Dilemma

Dersom han var en av partene i dagens handelsklima ville forvalteren ha diversifisert seg vekk fra å investere tungt hos den andre.

Med andre ord, mindre direkteinvesteringer fra amerikanske selskaper i Kina, og mindre investeringer i amerikanske statsobligasjoner fra kinesiske investorer, forklarer forvalteren.

– Et dilemma for USA er at de ønsker å minske underskuddet på handelsbalansen samtidig som de vil ønske å refinansiere statsgjeld som forfaller i år med relativt rimelig gjeld (lave statsrenter, journ.anm). De kan ikke få det siste hvis utlendingene ikke kjøper amerikansk stat i samme grad som tidligere, sier Stokstad.

Inflasjonsdrevet

Det har også vært spekulasjoner om at Kina har solgt unna amerikanske statsobligasjoner for å presse renten opp, i lys av den tilspissede handelskonflikten.

Næss mener dette er interessant, men ser andre grunner for renteoppgangen.

– Jeg tror det meste skyldes at logikken for å kutte renten ikke er like god. Når alle produkter går kraftig opp i pris, er det vanskelig for en sentralbank å kutte renten, sier Næss.

– Kan ikke gjøre noe

Han tror heller ikke Trump vil være i stand til iverksette ideer som å forlenge løpetiden på amerikanske statspapirer, som i praksis er en betalingsutsettelse.

– En ting er hva USA vil gjøre, en annen er hva USA kan gjøre. Man skal ikke gjøre noe som ikke er til gavn for långiverne, det vil skade USA på lang sikt. Så reelt sett kan ikke USA gjøre noe, sier investeringsdirektøren.

Han legger til at USA nå har en gjeld på over 16.000 milliarder dollar, tilsvarende 1,2 millioner kroner per innbygger.

– Hver morgen en amerikansk familie våkner opp, vet de at de har 60.000 kroner i årlige rentekostnader ved 5 prosent rente. Det er det dobbeltedobbelteUSA bruker årlig 33.000 kroner per innbygger på forsvaret. av hva det brukes på det amerikanske forsvaret, sier Næss.