Mener Trumf skader prisbildet: – Er til frustrasjon

Dagligvarekjedenes bonusordninger kan gi et feilaktig bilde av prisene, ifølge matvareforsker.

BONUS: Besparelsene som Trumf og andre bonusordninger gir, er i praksis som å låne penger til dagligvarekjedene, påpeker seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Bransjeveteran Ivar Pettersen venter en moderat prisutvikling i matbutikken dette året.

– Jeg tror det blir under 5 prosent, kanskje også under 4 prosent prisstigning. Men usikkerheten er større enn noen gang, sier han til E24.

Til sammenligning steg mat- og drikkeprisene med 5,7 prosent fra 2024 til 2025.

Pettersen forteller at usikkerheten blant annet handler om vær og klima. Han peker på det naturlige værfenomenet «El Niño» som nådde historiske styrker i 2023–2024. Det førte til tørke, tap av avlinger og press på tilbudssiden.

– Vi har ikke noe sikkert bilde av de grunnleggende værfenomenene fremover, sier han.

– Er til frustrasjon

Det er også usikkerhet rundt statistikken, mener Pettersen.

Det kommer av dagligvarekjedenes bonusordninger. Den typen som gir kunden en oppspart saldo, kommer ikke frem på kassalappen. Dermed plukkes den heller ikke opp av SSB.

I realiteten kan man derfor snakke om noe lavere matpriser enn hva som registreres, ifølge Pettersen.

– Jeg har gjort et estimat på at dette kan utgjøre et halvt prosentpoeng på prisveksten, sier han.

Matvareforskeren mener dette skaper uryddighet.

– Vi ser at bonusordningene er til frustrasjon for forbrukerne. Det skaper et mer uoversiktlig prisbilde og mindre treffsikker statistikk.

Låner butikken penger

Dette er en problemstilling SSB er kjent med.

Seksjonssjef Espen Kristiansen understreker overfor E24 at det først er når bonusordningene endrer seg at det kan ha noe å si for statistikken.

– Hvis ordningene er konstante over tid, så spiller det ingen rolle for målingen av prisvekst.

En endring skjedde i fjor, da Rema 1000 lanserte en ny app med mulighet for oppsparing på konto. Kristiansen forteller at de har studert effekten dette kan ha hatt på konsumprisindeksen.

– Vi erkjenner at enkelte endringer i bonusordninger kan ha en effekt, men mener at den er relativt liten.

Han forsvarer samtidig dagens målinger. Det er slett ikke gitt at alle typer bonuser bør beregnes inn, ifølge SSB.

I et innlegg i DN før jul viste Kristiansen til hvordan det er konsensus internasjonalt ikke å fange opp bonusutbetalinger som skjer i ettertid.

Det handler blant annet om at når bonusene blir utbetalt, så knytter de seg til varekjøp flere uker eller måneder i forveien. Dermed kan det å inkludere dem gi feil bilde av prisveksten på nåværende tidspunkt.

Man må også huske på at bonusordningene i praksis betyr at kunden låner penger til dagligvarekjedene, poengterer Kristiansen.

Besparelsen er dermed mindre enn man tenker. Både fordi pengene har blitt mindre verdt når de utbetales, som følge av inflasjon, og fordi man kunne fått avkastning på dem andre steder.

Ønsker opprydning

I tillegg til konsumprisindeksen, som måler forbrukerpriser, pleier Ivar Pettersen å følge med på produsentprisindeksen til SSB.

Her kan man se prisutviklingen hos dem som produserer maten. Pettersen synes ofte det er interessant å studere forskjellen mellom de to indeksene, særlig hvis prisene i butikk øker mer enn de gjør i matindustrien.

Tidligere har han tolket dette til å bety at dagligvarekjedene synes å øke marginene sine. Men når regnskapene senere har blitt offentliggjort, har man ikke sett høyere lønnsomhet.

– Det er et mysterium, og det er vanskelig å trekke konklusjoner for hvorfor det er slik.

Han sier bransjeforskyvning kan være én grunn. Særlig Normal har de siste årene gjort et innhugg i dagligvarebransjen, slik at lavpriskjedene ikke like lett som før kan hente lønnsomhet på hygiene- og renholdsprodukter.

I tillegg burde produsentprisindeksen vært rensket opp, så man kunne tillagt den større betydning, mener Pettersen.

– For eksempel ved å fjerne dyrefôr, som den nå inneholder. Man kunne gjort indeksen mye mer relevant.