– Det kom som et sjokk.
28. desember 2024: Skuddene i Klepp.
Erik Håland (61) har jobbet i politiet i en årrekke, og fikk raskt med seg nyheten om at to var døde etter en skuddveskling på Klepp.
- Blant disse var politibetjenten Markus Botnen som bare ble 25 år gammel.
Håland er svært imponert over måten politiet har håndtert saken i etterkant av hendelsen.
– Det har en skjedd en rivende utvikling siden den gang. Ledelsen har fulgt opp de ansatte på en veldig god måte. Jeg fikk ikke samme inntrykket etter Nokas-ranet.
Alle som ba om fri fra jobb fikk det etter Klepp-skytingen. Dette er én ting politiet har gjort for å ivareta de ansatte.
20 år tilbake i tid
Mandag 5. april 2004 skjedde det som skulle få stor betydning for Håland.
Nokas-ranet i Stavanger.
Bevæpnede ranere slo til mot tellesentralen til Norsk kontantservice (Nokas) midt i sentrum. Under ranet ble politimannen Arne Sigve Klungland drept.
Ranerne stakk av med over 57 millioner kroner. Mesteparten av disse pengene er enda ikke funnet.
Saken er en av de mest kjente i norsk kriminalhistorie.
- NRK har skrevet en artikkelserie på fire deler. Les hele her.
Og her kan du høre den på podkast:
Skudd mot ranerne
– Nå skal jeg skyte og bli skutt på. Det var det jeg forberedte meg på da vi kjørte ned til Nokas, sier Erik Håland.
Håland skjøt totalt 17 skudd mot ranerne.
– Han ene stod i skuddlinje med kollegaen min. Det var egentlig bare å skyte for å redde liv, sier han.
Håland treffer raneren i låret.
Håland blir selv skutt mot men blir ikke truffet. Ranerne stikker etterhvert av og den eneste som dør er politimannen Arne Sigve Klungland.
– Kan avgjøre om man fortsetter eller ikke
Tiden etterpå blir tøff for Håland. Han kommer i avisa nærmest hver dag framover. Politimannen føler at det er han som får skylda for at Klungland ble drept.
– Jeg opplevde at ingen ledere i politiet ville snakke med meg. Det gjorde jo at jeg opparbeida en del skyldfølelser for det som hadde skjedd.
Årsaken var at han løsnet skudd mot ranerne.
– Dette gjorde at jeg også fikk mye negativ omtale, sier han.
Politimannen tror kollegene som var involverte i Klepp-skytingen ikke kjenner på samme skyldfølelse som han gjorde i 2004.
Men dette har NRK ikke fått sjekket med dem det faktisk gjelder, siden politiet verner om dem og styrer hvem som skal uttale seg i media.
Dette gir kanskje også et bilde på hvordan politiet er blitt bedre på å ivareta sine egne, sammenlignet med i 2004.
Erkjenner at det er bedre nå
Flere politimenn har blitt truffet eller forsøkt truffet av skudd i Norge. Siden 1990 har fem blitt drept som følge av skudd (ekstern lenke).
Modolf Haraldseid er avdelingsdirektør for HR i Sør-Vest politidistrikt. Han sier Håland har et godt poeng.
– Han treffer spikeren på hodet. Vi har blitt mye bedre siden Nokas-ranet, sier han.
Haraldseid sier politiet har blitt bedre til å snakke sammen.
– Behovet for å bruke tid til å bearbeide følelser har økt. I tillegg er det kommet mer forskning på området, sier han.
Han tror det er disse faktorene som har gjort at politiet samlet sett har blitt bedre til å snakke sammen.
– Én ting er å ta vare på de som var i innsats, men det er mange andre i organisasjonen som også trenger å bli tatt vare på. Det er hvordan vi klarer å sette dette sammen i en totalpakke for organisasjonen, som ofte blir avgjørende for om vi klarer å lykkes eller ei, sier Haraldseid.
Rent konkret sier han at de har fått et mye større samarbeid med helsetjenesten og at kollegaene i større grad forstår viktigheten av å bry seg om hverandre.
– Vi har innført en ordning med kollegastøtte som består av erfarne kollegaer med relevant erfaring som samtalepartnere. Også lederne står frem, tar ansvar og viser omsorg, sier han.
Publisert 17.01.2025, kl. 18.06