Mener norsk ullgarn bør få «Nyt Norge»-stempel: – Kommer fra samme dyret

Maja Sætermo har i tre år drevet en oppstartsbedrift for garnproduksjon nord i Rana kommune.

Der lager hun og kollegaen Silja Storvoll sokkegarn av norsk ull fra spælsau. Garnet er plastfritt, og de bruker dekkhår fra sauen som en naturlig forsterkning.

– Vi fant ut at dekkhårene fra spælsauen gjør garnet både mykt og naturlig forsterket, forteller Sætermo.

Målet er å lage et helnorsk alternativ til vanlig sokkegarn, som ofte er forsterket med syntetisk nylon.

Etterspørselen er stor.

– Vi er bare to, og det ligger enormt mye arbeid bak hver enkelt garnhespe. Men tilbakemeldingene er kjempegode. Vi får solgt alt garnet vi lager.

Likevel er driften sårbar.

– Denne reisen har bare så vidt begynt, men vi har troen på at vi skal vokse. Målet er å produsere nok til å sikre oss en helt vanlig, forutsigbar lønn. Men det er tøft å være oppstartsbedrift, spesielt i et uregulert marked.

Vil ha samme beskyttelse som mat

Det største irritasjonsmomentet for Sætermo er at norsk garn ikke har samme beskyttelse som matvarer i landbruket.

– På kjøtt har du «Nyt Norge», og da vet du at råvaren er norsk. Slik er det ikke med garn. En garnkunde har ikke den beskyttelsen, mener Sætermo.

Hun peker på at butikker selger billig garn med norske flagg og norskklingende navn, selv om råvaren kan være importert fra land som New Zealand.

– Det ville vært helt utenkelig å finne et lammelår i butikken med et stort norsk flagg på, hvis kjøttet kom fra New Zealand. Men på garn florerer det av slike produkter.

– Er det lureri, tenker du?

– Jeg vil ikke nødvendigvis kalle det lureri. Hvis du går ordentlig inn i materien og leser det med liten skrift, så finner du jo ut hvor ulla kommer fra. Men som vanlig forbruker stoler du på det norske flagget og det norskklingende navnet.

Nyt Norge: – En naturlig utvidelse

Anne Mette Johnsen i Nyt Norge sier at styret deres har vurdert ull og garn som en mulig del av merkeordningen.

– Styret vårt har sagt at det er en ganske naturlig utvidelse. Det kommer jo ut av norske sauer, og vi selger kjøttet til de norske sauene. Så hvorfor skulle vi ikke selge garn som er basert på ulla fra de norske sauene?

Men foreløpig stopper det på penger og kontrollsystemer.

For at ull skal bli en del av ordningen, må Nyt Norge lage egne krav, koble produsentene på søknadssystemet og etablere kontrollrutiner.

– Det mangler finansiering til et pilotprosjekt der vi kan se på hvordan vi kan koble norske ullprodusenter inn i Nyt Norge-ordningen, sier Johnsen.

Hun anslår at en slik pilot vil koste mellom 200.000 og 300.000 kroner.

I fjor høst søkte Fibershed om støtte til et slikt prosjekt fra Jordbrukets forskningsmidler. Nyt Norge støttet søknaden, men prosjektet fikk avslag.

Johnsen peker på Innovasjon Norge som en mulig finansieringskilde for en ny pilot.

– Dette er noe som bidrar til omsetning og aktivitet ute i hele Norges land. Så Innovasjon Norge kunne også være en mulighet, sier hun.

For å få merket holder det ikke at sauen er norsk. Ifølge Johnsen må også bearbeidingen skje i Norge.

– Det betyr at ulla må vaskes i Norge. Det er det som har vært utfordringen fram til nå. Mesteparten av norsk ull har blitt vasket i utlandet, av gode grunner.

Men nå vokser det fram stadig flere små produsenter i Norge som vasker ulla, ifølge Johnsen.

Får støtte fra Småbrukarlaget

Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, mener en Nyt Norge-merking av ull vil være klokt.

Han sitter også i styret i stiftelsen Norsk Mat, som står bak Nyt Norge.

– Vi skal inn i en tid der vi skal ta bedre vare på ressursene, og hjelpe folk til å ta kloke valg. Derfor er det veldig fint å få bedre merking av ull som både har norsk opphav og norsk bearbeiding, sier Solberg.

Han mener en slik ordning kan bidra til mer norsk tekstilindustri og flere arbeidsplasser knyttet til norsk ull.

– Det er helt naturlig at vi i framtida skal ta enda mer vare på alle delene og alle produktene som kommer fra de fantastiske husdyra våre. Ikke minst ulla.

Solberg mener en slik ordning også kan være bra for beredskapen.

– Vi er i dag ekstremt avhengige av Kina og Østen for klær og tekstil. Derfor er det bra beredskapsmessig at vi har flere som kan ta vare på og lage forskjellige produkter av tekstil, hvis det skulle trengs.

– Et spleiselag

Under jordbruksoppgjøret foreslo Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag at også ull bør inkluderes i Nyt Norge-merkingen. Saken ble ikke prioritert da, men Solberg har ikke gitt opp.

Nå har bondeorganisasjonene sendt et brev til stiftelsen Norsk Mat. Der ber de stiftelsen om å jobbe for at norsk ull kommer under merkevaresatsingen «Nyt Norge».

Kostnadene mener Solberg burde fordeles.

– Dette burde bli et spleiselag mellom flere. Men en del av kostnadene vil bæres av verdikjeden, forteller Solberg.

Må ikke villede

Forbrukertilsynet opplyser at det ikke er påbudt å oppgi opprinnelsesland på slike produkter.

Men dersom man gjør det, må opplysningene være riktige.

Det er forbudt etter markedsføringsloven å villede forbrukere om hvor en vare kommer fra.

Også bruk av norske flagg, norske navn eller andre symboler kan være ulovlig dersom det gir inntrykk av at varen er mer norsk enn den faktisk er.

Forbrukertilsynet har ikke vurdert hva en eventuell Nyt Norge-merking vil bety for norske tekstiler.