Mener Norge kan gå i oljefelle

Krigen har gitt en kraftig økning i oljeprisen, og Norge tjener igjen enorme summer på fossil energi.

Men ifølge Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for påvirkning og partnerskap natur og klima i WWFVerdens naturfond, er dette en situasjon som også innebærer stor risiko.

– Vi har fått en energikrise – eller kanskje mer presist en fossilkrise. Den mest rasjonelle responsen på denne energikrisen, for Norge og for verden, er å trappe opp investeringene i fornybar energi, sier Lindebjerg.

Les også

Midtøsten-krigen kan senke verdensøkonomien

Han peker på at krigen viser hvor sårbar verden er når den er så avhengig av olje. Handelsbanken har nylig pekt på hvordan den høye oljeprisen kan bli en utløsende faktor for global resesjon.

Norge, derimot, kommer foreløpig godt ut av situasjonen. Det har blitt estimert av Finansdepartementet i forbindelse med krigen i Ukraina at vi tjente rundt 1.270 milliarder ekstra på gass i 2022 og 2023.

– Nå er det vanskelig å si hvor lenge denne krigen kommer til å vare og hvor lenge oljeprisene kommer til å vare, men at vi får en inntjening i mange hundre milliarder, kanskje til og med tusenmilliardersklassen i ekstra inntjening på toppen av det vi ellers ville tjene på olje og gass, er sannsynlig, sier Lindebjerg.

Eirik Lindebjerg

Avdelingsleder for påvirkning og partnerskap natur og klima i WWF.

Likevel advarer han mot å la seg blende av de kortsiktige inntektene.

– Selv om vi på kort sikt tjener oss søkkrike på det, så er det veldig klart en felle vi kan gå i, sier Lindebjerg.

Også energianalytikerne frykter at oljen kan bli så dyr at vi ikke vil ha den.

Norsk olje og gass kan bli viktigere for Europa

Energianalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie har tidligere uttalt til E24 at Norges rolle er «ekstremt» viktig for et Europa som er avhengig av gass til sin energiforsyning.

– Derfor må vi holde vår olje- og gassproduksjon så høy som mulig fremover, sa Martinsen.

Halvard Haga Raavand, fungerende leder i Greenpeace, er uenig.

– Vi ser at vi har hørt på oljelobbyen og latt dem diktere politikken i altfor lang tid. Resultatet ser vi nå igjen – slik vi også så etter Ukraina-krigen – at det går ut over vanlige folk, som blir sittende med ekstremt høye regninger på strøm og energiforbruk.

Halvard Haga Raavand

Fungerende leder i Greenpeace.

– Jeg tenker at vi i Norge burde være bedre enn å skulle profittere på nok en forferdelig krig, og på å tyne lommebøkene til vanlige folk i Europa, legger Raavand til.

Lindebjerg understreker at det ikke nytter å lete etter mer olje og gass nå bare fordi prisene er høye.

– Det er ikke sånn at man kan reise ut nå og lete etter mer olje og gass, sånn at man kan levere det i morgen fordi det er så høye priser på grunn av krigen i Iran. Den oljen og gassen vil jo ikke være på markedet før om kanskje 30 år, sier han.

– Dette er en kortsiktig inntjening på krigen, men spørsmålet er hva er det Norge skal leve av om 10 år, 20 år?

Røykskyer og flammer stiger opp fra et oljeanlegg i Fujairah i De forente arabiske emirater lørdag 14. mars Foto: Altaf Qadri / AP / NTB

Solid avkastning i Klimainvesteringsfondet

Lindebjerg mener vi må bruke de ekstra inntektene på fornybar energi og mindre på å gjøre Norge enda mer eksponert for olje og gass.

– Her må vi sørge for at vi også blir i stand til å tilby den løsningen som verden trenger, og at vi eksponerer oss mer mot fornybar energi og mindre mot fossil energi på sikt.

En slik investeringsmulighet er Klimainvesteringsfondet. I 2022 fikk Norfund ansvaret for å forvalte fondet, som siden opprettelsen har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 14,4 prosent i investeringsvaluta og 19 prosent i norske kroner.

– Klimainvesteringsfondet er først og fremst et veldig lurt sted å putte pengene vi tjener på den enorme ekstraprofitten i oljeinntekter, sier Lindebjerg.

Norfunds investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet har siden oppstart gått til prosjekter som vil unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig, tilsvarende 40 prosent av Norges årlige utslipp, ifølge Norfund.

– Det er jo et litt sånn kinderegg med vinn-vinn på mange fronter å drastisk oppskalere investeringene våre i klimainvesteringsfondet, sier Lindebjerg.

En mann rengjør solpanelene på taket av huset sitt i havnebyen Karachi i Pakistan i juni 2025. Foto: ASIF HASSAN / AFP / NTB

Lønnsomme alternativer

Bjørnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund, forteller at tidligere når fossile energipriser har skutt i været, har det ofte ført til et nytt gjennombrudd for solenergi og batterier.

For eksempel har høye LNGFlytende naturgass, en form for naturgass som er avkjølt til en flytende tilstand for å lette transport og lagring.‑priser ført til en eksplosiv vekst i kjøp av solcellepaneler i Pakistan, melder Bloomberg.

Bjørnar Baugerud

Leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund.

Ifølge en fersk rapport fra Centre for Research on Energy and Clean Air og Renewables First, har Pakistan unngått import av olje og gass for over 12 milliarder dollar siden 2018.

Landet kan spare ytterligere 6,3 milliarder dollar innen årets slutt takket være den eksplosive veksten i solenergi, ifølge rapporten.

– Solpaneler og vindmøller trenger ikke å gå gjennom HormuzstredetEn smal vannvei mellom Oman og Iran som er en viktig rute for transport av olje fra Midtøsten.. Det er egenprodusert energi, sier Baugerud.

De høye olje- og gassprisene gjør fornybar energi mer attraktivt på sikt for land som Pakistan, mener Baugerud. Samtidig kan prisøkningene svekke økonomien og redusere veksten, noe som også kan hemme investeringer i fornybar energi.

– Derfor er det viktig at Vesten er med på å bidra med økt kapital i disse prosjektene, sier Baugerud.