- Kjemiker Alexander Sandtorv krever bedre merking av ultraprosessert mat for å hjelpe forbrukerne.
- Jøran Hjelmesæth advarer mot overdramatisering av risikoen ved ultraprosessert mat.
- Ernæringsbiolog Marit Kolby støtter Sandtorv og vil ha klare retningslinjer fra helsemyndighetene.
- Sandtorv understreker at sunne alternativer må være tilgjengelige og rimelige.
– Matprodusenter og dagligvarer forkler, skjuler og villeder, sier den profilerte kjemikeren og podcasteren til VG.
Mandag skrev VG at ultraprosesserte matvarer knyttes til en lang liste med helseproblemer. Tobarnsmamma Stine Hvalby (29) fra Toten synes de nye funnene er skremmende.
Nå etterlyser kjemiker Sandtorv bedre merking av slik mat i butikken, og et bedre utvalg av sunne alternativer
VG har tidligere skrevet om hvordan Sandtorv i flere uker forsøkte å finne ut hva baksten på Bake Me Up og Backstube inneholder. Det viste seg å være vanskelig.
Hans jakt på innholdet i kjedenes bakerivarer avslørte at forbrukeren faktisk ikke har rett til å vite hva matvarer som ikke er pakket inn er laget av.
– Maten i butikkene våre kommer for det meste fra noen få aktører, som selger dårlig mat for en billig penge. Det er et stort problem at vi ikke har mer tilbud med større og bedre utvalg, sier Sandtorv.
Ultraprosessert mat kobles til en rekke helseutfordringer, ifølge en ny gjennomgang av forskningen på feltet, publisert i The Lancet.
– Helt feil
Jøran Hjelmesæth, fedmeekspert og seksjonsoverlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, ønsker ikke å delta i noen offentlig generell debatt om ultraprosessert mat. Men det han vil si noe om, er hva personer med alvorlig fedme bør tenke om det som har kommet frem i The Lancet.
– Det er viktig å ha is i magen og ikke overdramatisere dette med ultraprosessert mat.
Overlegen mener at rådet om å unngå mat med mye fett, sukker og salt fortsatt gjelder, og at mye av den ultraprosesserte maten inneholder for mye av dette.
– Men når lettbrus eller grovt brød blir karakterisert som ultraprosessert, så blir det helt feil.
Fedmeekspert og seksjonsoverlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold
– Våre pasienter bør absolutt heller drikke sukkerfri brus enn sukkerholdig brus og de bør kjøpe grovt brød i butikken med god samvittighet og uten frykt for alvorlig sykdom, sier Hjelmesæth.
Han er imidlertid enig i at det for eksempel er bedre å spise frukt enn å drikke fruktjuice, da frukt inneholder mer fiber, færre kalorier og gir bedre metthetsfølelse enn juice .
– Mener du at matprodusentene bør endre merkingen sin?
– Jeg ser ingen grunn til å merke mat som ultraprosessert. Vi bør fortsette å merke det som er sunt og som folk bør spise mer av, og til det har vi allerede nøkkelhullsmerket.
Forsker og ernæringsbiolog Marit Kolby mener at det haster å få på plass bedre merking av matvarer som er ultraprosessert og etterlyser bedre råd fra helsemyndighetene.
– Vi trenger retningslinjer som tydelig viser at vi må spise mest råvarer og minimalt av de ultraprosesserte produktene, sa Kolby til VG.
Hun er en av 43 forfattere i artikelserien i The Lancet, og er en frittalende stemme i ernæringsdebatten, gjennom bøker, podcaster og sosiale medier.
Høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole
– Forskningsgjennomgangen viser at ultraprosesserte kosthold fører til omfattende helseproblemer. Problemet er drevet frem av kommersielle krefter som setter profitt foran folkehelse, hevder hun.
Maskerer
Direktør i Helsedirektoratet, Cathrine M. Lofthus, sier til VG at såkalt «ultraprosessert mat» også kan maskere de sunne produktene.
– I kostrådene anbefaler vi at man spiser lite mat som er bearbeidet med mye salt, sukker og mettet fett, som for eksempel snacks, søtet drikke, kjeks og pommes frites.
– Samtidig er «ultraprosessert mat» slik det er definert i dag, upresist, sier hun og peker på at dagens klassifisering gjør at både seigmenn, brus, makrell i tomat og grovbrød bakt i butikk i samme kategori.
aJabNeicUsikker
Sandtorv mener det er nærmest umulig å orientere seg for folk flest. Han er ikke i tvil om hvilken mat som er best å velge.
– Jeg har fulgt forskningen på feltet en god stund, og tenker det er tydelig at ultraprosessert mat ikke er bra for oss, og at det som er bra for helsen, er å spise mat laget fra grunnen av, fra ordentlige råvarer.
Han mener sunn mat fra ekte råvarer må være tilgjengelig for folk.
Og det må være billig nok til at man kan kjøpe maten og leve av det, sier han og gir et eksempel:
I fjor solgte noen av dagligvarene Grandiosa til sjokkpris på 29.90 kroner. Tilbudet varte i noen uker. På disse ukene ble det solgt 3.3 millioner ferdigpizzaer, ifølge Orkla skriver Nettavisen.
– Prisen på en økologisk brokkoli var da på 34,90 kroner. Man fikk altså en pizza for mindre enn prisen på en brokkoli i denne perioden, sier Sandtorv.
Bredt begrep
– Ultraprosessert er et svært bredt begrep som grupperer matvarer som potetgull, brus, grovbrød og makrell i tomat i én og samme kategori. Vår rettesnor er derfor de norske kostrådene og Helsedirektoratets anbefalinger, som slår fast at det er næringsinnholdet, ikke graden av prosessering, som avgjør om mat er sunn eller ikke, skriver kommunikasjonssjef i Orkla Foods Norge, Kristoffer Barbøl Vikebak.
Vikebakk forteller også at de naturligvis vil følge mynighetens anbefalinger hvis det kommer nye merkeordninger.
– Vi mener det er bedre å ta utgangspunkt i kostrådene og fortsette å styrke ordninger som Nøkkelhullet, som bygger på et stort forskningsgrunnlag og er godt kjent for forbrukerne. Når det gjelder eventuelle nye merkeordninger eller reguleringer, vil vi naturligvis følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver han.

3 hours ago
2










English (US)