Mener eldreomsorgen er systemsvikt:– Kommer ikke som et sjokk

Tidligere har NRK avdekket den økende «sykehjemsfrykten» blant eldre, og belyst tilstandene i norsk eldreomsorg.

Avsløringene har fått sterke reaksjoner, og Norsk Sykepleierforbund (NSF) reagerer kraftig på funnene.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen mener det er dypt alvorlig at ansatte, som går på jobb for å gi eldre trygghet og omsorg, fortviler over at de bryter menneskerettighetene hver eneste dag.

– Men det mest alvorlige er at det ikke kommer som et sjokk. Vi har varslet om dette lenge. Nå må vi slutte å omtale dette som enkelthistorier, og heller kalle det hva det faktisk er: systemsvikt. Det løser vi ikke med håp og gode intensjoner, slår Larsen fast.

For at flere pasienter skal føle seg trygge til å takke ja til sykehjemsplasser de har fått tilbud om, mener Larsen at det må være nok folk med riktig kompetanse.

– Folk er helsetjenestens viktigste ressurs. Hvis kompetanse mangler, bemanningen er for lav og presset er for stort, blir det de mest sårbare som betaler prisen.

Hun påpeker at vi har for få sykepleiere i landet.

– Norge mangler sykepleiere i et omfang som nå truer både pasientsikkerheten og helseberedskapen.

– Lar vi denne utviklingen fortsette, står vi igjen med en aldrende befolkning som er redd for å bli avhengig av hjelp.

– En skam for Norge

Saken preget også Stortingets spørretime denne uken. Der kom det skarp kritikk om at eldreomsorgen står til stryk, og at eldre i praksis behandles dårligere enn kriminelle.

Helsepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Kristian August Eilertsen, reagerer sterkt på at eldre nektes grunnleggende behov som frisk luft og sosiale aktiviteter.

– Det er en skam for Norge at eldre behandles på den måten.

Han sier terskelen for å få en sykehjemsplass har blitt veldig høy, og at de som slipper inn ofte er så syke at de har kort tid igjen å leve.

– Vi ligger an til å få 140.000 flere innbyggere over 80 år de neste ti årene i Norge. Det vil utvilsomt bety at enda flere trenger sykehjemsplass, og det er altfor få som får tilgang til det i dag. Så det haster med å få opp farten på å bygge ut flere plasser.

Eilertsen mener en del av løsningen er å få flere sykepleiere tilbake i jobb.

– Vi vet at det er mange tusen sykepleiere som i dag ikke jobber i helse- og omsorgssektoren, men driver med helt andre ting.

Han tror at dersom man slipper til flere private og ideelle aktører i eldreomsorgen, vil det skape en lønnskonkurranse og gi sykepleierne flere alternative arbeidsgivere å velge mellom.

Eilertsen mener regjeringen svikter i sine prioriteringer, og kritiserer statens ressursbruk når andre samfunnsområder settes foran de eldre.

– Hvis vi sammenligner med når det kommer asylsøkere til Norge, da utløses pengene automatisk. Ofte opprettes det asylmottak i rekordfart, og det er ingen som stiller spørsmål om hvor pengene skal komme fra. Men når det gjelder landets eldre og syke, da må de klare seg med det minste fordi vi ikke har en statlig finansieringsordning for disse tjenestene.

Det er nå kommunene selv som har det økonomiske ansvaret for at de skal ha god eldreomsorg.

Fremskrittspartiet mener at staten skal overta det ansvaret.

– Slik at det ikke er et postkodelotteri hvorvidt du får en god eller dårlig eldreomsorg, altså basert på hvor du bor, sier Eilertsen

De mener at hvis det er behov for at du skal få pleie – og omsorgstjenester, så skal pengene komme automatisk.

– Men vi mener fortsatt at det er lokalt man må gjøre vurderinger av hvem det er som har behov for tjenestene, eller ikke. Det kan ikke et statlig kontor i Oslo gjøre.

Mener politikken virker

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) forsikret under spørretimen at regjeringen prioriterer eldrepolitikk hver eneste dag.

– Bare i statsbudsjettet for i år så er det satt av om lag 3,4 milliarder kroner til eldreløftet, som blant annet består av tiltak for å bygge flere boliger for eldre, flere sykehjemsplasser og gjøre det raskere enn før, sier han.

Vestre kjenner seg ikke igjen i anklagene om feilprioriteringer.

– Vår befolkning skal ha tilgang til gode metoder, men da må vi også prioritere godt.

Siden kommunene selv har ansvaret for å finansiere eldreomsorgen, får de en sum fra statsbudsjettet til nettopp dette.

Vestre mener imidlertid at det ikke nytter å gi mer penger til kommunene hvis de blir stående ubrukt.

– Bare i fjor ble flere hundre millioner kroner stående ubrukt.

Helseministeren mener tregheten skyldes vanskelige og byråkratiske regler.

– Kommunene har sagt at kravene ble for detaljerte og ba om større handlefrihet. Da gjør regjeringen noe med det. Vi har gjort vesentlige forenklinger i år, og foreslår nå å fjerne de resterende særkravene. Så lenge kommunene følger de generelle byggekravene, kan de bygge akkurat hvordan de vil. Det er handlekraft.

Vestre mener grepene allerede gir resultater.

– Så langt i år har vi gitt tilsagn om tilskudd til 682 heldøgns omsorgsplasser. Hittil i fjor var tilsvarende tall 75. Det er en mangedobling.

Han hevder det var Frp selv som innførte disse strengere kravene da de satt i regjering, og sier at nåværende regjering har gitt flere sykehjemsplasser.

– Tall fra Kostra viser at det har blitt flere disponible sykehjemsplasser under denne regjeringen enn det ble i regjering da Frp hadde håndapparatet. Det viser at politikken virker.

Likevel innrømmer Vestre at det er rom for forbedringer i sektoren, og han forstår sykepleiernes bekymring rundt mangelen på fagfolk ute i kommunene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har foreløpig ikke hatt anledning til å stille til intervju om denne saken, men han forsvarte regjeringen fra talerstolen under Stortingets spørretime denne uka, der det ble referert til NRK:s nylige oppslag om saken.

Krever svar i juni

Lill Sverresdatter Larsen tror ikke løsningen er å fjerne det lovpålagte kravet til kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester.

– Trygghet kommer ikke av planer, men av sykepleiere til stede for å gjøre jobben. Nå haster det med treffsikre og kraftfulle tiltak.

Hun forventer at dette er på plass i Helsepersonellplanen 2040, som regjeringen har meldt at legges frem i juni.

– Det handler blant annet om å sikre riktig lederspenn, faglig ledelse, helsefremmende arbeidstid, og riktig oppgave- og ansvarsdeling. Også kommer vi ikke utenom lønn som et viktig virkemiddel for å rekruttere, beholde og utvikle helsepersonell, avslutter Larsen.