Det som kan bli framtidas eldreomsorg testes nå ut i praksis.
To uker nå i slutten av mai skal folk som i dag er utenfor jobb og utdanning, bidra i hjemmesykepleien i Nordre Follo, rett sør for Oslo.
Blant annet med å ta på støttestrømper.
Isak Ahmedi får opplæring i hvordan han setter på en støttestrømpe på bruker Turid Maria Tilley. Fagsykepleier Anette Langenbeck viser hvordan.
Foto: Ksenia Novikova / NRKMålet er at de i framtiden kan gjøre mange av oppgavene som i dag gjøres av folk med helsefaglig utdanning.
– Det vi gjør her er at vi spoler ti år fram i tid, til 2035. For da er vi i en situasjon hvor vi kan regne med dobbelt så mye helse- og omsorgsoppgaver, uten at vi kan regne med flere helseansatte enn vi har i dag.
Det sier Fredrik Gulowsen, fra teknologi- og innovasjonsselskapet Nyby.
Fredrik Gulowsen, fra teknologi- og innovasjonsselskapet Nyby.
Foto: Ksenia Novikova / NRKProsjektet følges av rundt 30 kommuner rundt om i landet.
– Trenger ikke sykepleiere til å ta på strømper
Turid Tilley (snart 89) får vanligvis hjelp fra hjemmesykepleieren til å ta av og på støttestrømper. Hun har sansen for prosjektet.
– Jeg syns det må være riktig. Du trenger ikke helsefaglig bakgrunn for å ta på strømper.
Isak Ahmedi som er rekruttert via Nav, får opplæring i hjemmesykepleien av fagsykepleier Anette Langenbeck.
Foto: Ksenia Novikova / NRKDet er Isak Ahmedi som i dag er på opplæring hjemme hos Turid. Han er rekruttert via Nav.
– Jeg syns det har vært kjempegøy.
Dobling av innbyggere over 80 år
Vi nordmenn blir stadig eldre.
I Nordre Follo anslår de at det vil være mer enn dobbelt så mange mennesker over 80 år i kommunen om 15 år.
Nasjonale tall viser samme tendens.
Ifølge perspektivmeldingen som regjeringen la fram i fjor vil omsorgsoppgavene blir flere, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem.
Derfor ønsker kommunene å teste om det er mulig å sluse noen av de mange som verken er i jobb eller under utdanning, inn i eldreomsorgen.
Det gjelder 1 av 5 personer i yrkesaktiv alder i Norge, ifølge Nav.
En vinn-vinn-vinn-situasjon
Hjemmesykepleien har, sammen med Nyby, gjennomført en kartlegging av behovene til 100 brukere. Det har gitt et interessant funn:
Halvparten av oppgavene som i dag gjøres av helsefaglig ansatte, kan utføres av ufaglærte.
Eksempler på slike oppgaver kan være:
- Følge pasient til lege
- Praktisk hjelp i hjemmet
- Sosial kontakt
- Hjelpe til med dusjing
- Grunnleggende medisinhåndtering
Gulowsen mener dette kan bli en «vinn-vinn-vinn»-situasjon: Brukerne får tjenestene de trenger, helseansatte får mer tid og folk uten jobb, kan få meningsfullt arbeid.
– Det kan bli bedre for alle, og bedre for kommunene.
Dusjing og enkel medisinhåndtering er blant oppgavene ufaglærte skal kunne gjøre, ifølge kartleggingen.
Kjersti Vevstad er direktør for helse og mestring i Nordre Follo kommune. Han mener kvaliteten på tjenestene er ivaretatt.
Kjersti Vevstad, direktør for helse og mestring, i Nordre Follo kommune.
Foto: Ksenia Novikova / NRK– Vi har gjort ganske mye forarbeid som gjør at jeg er ganske sikker på at vi kan si at det er i orden. Og det vil alltid være et helsepersonell sammen med de fleste i oppgaven her. Men vi vet jo ikke, det er et eksperiment, så det kan jo hende at vi gjør oss noen erfaringer som gjør at vi må omkalfatre litt.
Fagforeningene er med på forsøket, sier Janne Bjørkvall som er hovedtillitsvalgt for Delta i Nordre Follo kommune. Hun frykter ikke at kvaliteten på omsorgen vil svekkes.
– Jeg er ganske trygg på at de har gjort gode vurderinger underveis. Det har vært god opplæring.
Risikerer å få mindre hjelp
Flere kommuner tester derfor ut nye måter å drive kommunale helsetjenester. Nordre Follo, Lillestrøm og St. Hanshaugen bydel i Oslo er blant disse.
Lignende forsøk gjøres ifølge KS i blant annet Ringebu, Orkland, Bergen, Klepp og Asker kommune. Ifølge Nordre Follo kommune har rundt 30 kommuner har meldt seg på for å følge prosjektet som pågår
Gunnar Bovim, tidligere leder i helsepersonellkommisjonen, heier på forsøkene.
– Det første er at man må gjøre det, det andre er at man må fortelle om det til andre. For nabokommunene kommer til å trenge det.
Gunnar Bovim, tidligere leder for Helsepersonellkommisjonen.
Foto: Frode Berg– Så vil kanskje mange tenke at dette er skummelt; at min gamle mor skal motta personlig pleie fra en person som ikke har helsefaglig bakgrunn. Hva sier du til den bekymringen?
– Jeg føler meg trygg på at de kommunene som prøver dette, gjør det innenfor rammer som sørger for at vår gamle mor, far eller vi, når vi trenger det, får en hjelp som er god, og som gis av omsorgsfulle mennesker.
– Alternativet er jo ikke at vi skal få hjelp av noen andre, men at vi får mindre hjelp.
Publisert 23.05.2025, kl. 16.04