Mener de som utsettes for partnervold sviktes av samfunnet

«Maria», «Kristina» og «Emilie» forteller at de har blitt utsatt for vold av en ekskjæreste. I kun én av sakene ble eksen dømt for vold.

Kvinnene mener at det som skjer etter volden er som et nytt svik. De føler seg glemt og forsømt.

Les deres historier litt lenger ned.

Denne problematikken er advokat Gunhild Vehusheia veldig opptatt av.

– Voldsutsatte blir ikke hørt. Bekymringen som de kommer med, den opplever de at neglisjeres, og at de nesten oppleves som uglesett, rett og slett, av systemet.

Hun har vært bistandsadvokat for mange voldsutsatte, og forteller at mange av dem føler at de ikke tas på alvor.

Hun peker også på det hun mener er store feil og grunnleggende mangler i systemet som skal beskytte voldsutsatte.

– Veldig mange er ikke ute etter at den som har utsatt dem for vold skal bli straffet. De er ikke ute etter erstatning, men de vil ha fred og ro. De vil ha muligheten til å leve et liv videre uten frykt, sier hun.

– Og så har vi ikke noe system som er rigga for det i det hele tatt.

Føler seg svikta av systemet

I arbeidet med saken om Karoline, som har en eks som ble dømt for kroppskrenkelser mot henne, har NRK vært i kontakt med et titalls kvinner som forteller at de er utsatt for vold av en partner.

Dette er tre av dem:

Mener systemet legger til rette for nye krenkelser

Gunhild Vehusheia peker på flere utfordringer hun mener følger med dagens system:

• Det finnes ingen som følger opp voldsutsatte hele veien fra anmeldelse og til tiden etter en rettssak. Dermed er mange overlatt til seg selv – spesielt etter rettssak eller henleggelse.
• Hvis politiet koder om saken til for eksempel kroppskrenkelser, mister offeret retten til gratis bistandsadvokat.
• I saker med felles barn kan begge foreldre kalle inn til mekling hvert halvår frem til barnet fyller 18 år. Dette gjelder også en forelder som har blitt anklaget eller dømt for vold. Det gjør at offeret risikerer å måtte møte voldsutøver to ganger i året i mange år. På den måten legger systemet til rette for nye krenkelser, mener hun.
• Et besøksforbud varer i tre måneder av gangen. Det mener Vehusheia er for kort. Hun mener dessuten at besøksforbudet bør gjelde bestemte områder, heller enn mot personen.
• Det er for vanskelig å få besøksforbud og voldsalarm, mener advokaten. Hun synes politiet lettere bør få gi beskyttelsestiltak, også uten at det foreligger en anmeldelse.

Advokaten sier at lovverket rundt vold i nære relasjoner først og fremst er rigget for å straffe voldsutøveren – ikke også å beskytte offeret.

Lite oppfølging

Et konkret tiltak Vehusheia etterspør, er noen som følger opp voldsutsatte gjennom hele løpet: Fra de bryter ut av forholdet, til alt har stabilisert seg etter en henleggelse eller rettssak.

En bistandsadvokats oppgave er å følge klienten gjennom anmeldelses- og rettsprosessen. Mange voldsutsatte har større behov enn kun det, sier hun.

– De fleste store krisesentrene har så stor pågang at de kun er et akuttilbud. Noen av de mindre har mulighet til å følge deg opp i lengre tid, så du kan komme tilbake dit og ha samtaler. Det burde jo egentlig være lovfesta, at du hadde hatt et sted å henvende deg til.

I dag har voldsutsatte nemlig ikke noen rett til å få støtte og veiledning.

– Det eneste stedet hvor en voldsutsatt får tid til å forklare hele historien sin, er hos politiet når man leverer en anmeldelse. Men problemet er at det er jo ikke politiet som er der i etterkant og skal beskytte dem, sier Vehusheia.

Midlene politiet har er besøksforbud og voldsalarm. For de aller fleste er voldsalarmen som en liten telefon du har med deg og kan trykke på hvis du føler deg truet.

– Den gir ikke noen reell trygghet, egentlig, mener hun.

– Gjør inntrykk

Joakim Sevrin Tranvåg Øren (Ap) er statssekretær i justisdepartementet. Han sier at han blir opprørt av å høre personlige erfaringer med partnervold.

– Når vi sier at vi vil at alle i Norge skal føle seg trygge, så gjelder det ikke minst når du er i et eget hjem og når du er blant de nærmeste. Vi som samfunn må bli bedre på å forebygge og avverge denne typen kriminalitet, sier Øren.

Han mener det aller viktigste man gjør er å forebygge vold i nære relasjoner.

– Vi har styrket politibudsjettet slik at politiet er satt i stand til å gjøre de oppgavene de skal. Forebygging og etterforskning av vold i nære relasjoner er en slik oppgave, som gis høy prioritet.

I tillegg kom regjeringa med en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i desember 2023, med over 120 ulike tiltak. Den skal legge til rette for en mer helhetlig og samordnet innsats mot vold og overgrep.

– Den gjelder forebygging, å kunne hjelpe og beskytte ofre, effektiv straffeforfølging, men også å følge opp de som utøver volden for å sørge for at det ikke skjer igjen, som jo også er en form for forebygging, sier Øren.

– Har det i kjeften, men ikke i beina

Øren får svar fra stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland, som sitter i justiskomiteen for SV. Han mener det brukes for mye tid på å diskutere kriminalitet som gjelder noen få, samtidig som én av ti opplever vold i nære relasjoner.

– Det får egentlig veldig lite oppmerksomhet satt opp mot for eksempel ungdomskriminalitet. Ifølge politiet er det der snakk om rundt 200 personer på landsbasis som de er særlig bekymret for, sier han.

Til sammenligning har flere enn 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold av sin partner.

Unneland mener at det er store hull i systemet hva gjelder partnervold. I likhet med statssekretæren peker han på opptrappingsplanen som et viktig tiltak, men han mener også det kan gjøres mer.

– Og vi ser jo at politikerne sier dette er viktig, men så følger vi ikke opp med tiltak. Karikert sagt har politikere det i kjeften, sier han.

Én av tingene Unneland vil ha på plass er et støttetilbud som følger voldsutsatte hele veien fra krisesenter til etter rettssak, slik advokat Vehusheia også foreslår.

– Nå foreslår vi det for voldtektsmottakene, men det ville også være naturlig i de andre inngangene til hjelpesystemet, som krisesentrene. Folk aner ikke hvor de skal gå, hvilken hjelp de kan få og hvilke tilbud som finnes. Derfor må vi ha ei ordning som sørger for at en ressursperson hjelper dem gjennom systemet.

Det er også viktig å få på plass et lovkrav som sier at alle kommuner skal ha en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, sier Unneland.

– Jeg mener dette er den største kriminalitetsutfordringen vi har som samfunn. Og det er der frustrasjonen over hvor lite oppmerksomhet det får i forhold til hvor stort problem det er. Jeg er alltid klar til å diskutere alle typer forslag som kan bedre den situasjonen.

– Betyr ikke at man ikke blir trodd

Vehusheia ønsker hun seg et utvalg som ser på hvordan man kan rettighetsfeste at samfunnet skal beskytte mot krenkelser.

– Vi har en eller annen tanke om at straff i seg selv er så preventivt at det er tilstrekkelig til å beskytte. Vi er nødt til å bort ifra det, sier hun.

– Jeg tenker at det finnes utrolig mange gode beskyttelsestiltak rundt omkring i resten av Europa som vi sikkert kunne lære av.

Statssekretær Øren peker på at partnerdrapskommisjonen nå skal gjennomgå alle partnerdrap i Norge, og se på om det har vært en eller annen form for systemsvikt.

– Hele poenget med det, er å kunne forebygge både alvorlig partnervold og partnerdrap.

Øren sier han har full forståelse for at de som har anmeldt en sak og fått den henlagt kan føle at det ikke var noen vits i å anmelde.

– Men til det vil jeg si at det at en sak blir henlagt, betyr ikke at man ikke blir trodd. Det er strenge beviskrav, og det lar seg ikke alltid gjøre å skaffe til veie tilstrekkelig grunnlag til at det kan reises en straffesak. Det er imidlertid viktig at den som er utsatt for vold tar kontakt med politiet eller hjelpeapparatet, da åpnes muligheten for å få nødvendig bistand.