Men politikken blir den samme

Jens Stoltenberg skal videreføre en subsidiepolitikk som han tidligere advarte kraftig mot.

DEN GAMLE JENS: – Det blir ikke grønt skifte av røde bunnlinjer. Jens Stoltenberg forsto dette i 2016 og hadde helt rett da han advarte mot det miljøindustrielle kompleks, skriver Sylvi Listhaug. Foto: Fredrik Solstad / VG

Tirsdag 11. februar kl. 13:10

<-SYLVI LISTHAUG

partileder i Fremskrittspartiet

Med Jens Stoltenberg tilbake i norsk politikk har landet fått en kompetent finansminister, men dessverre er politikken den samme. Resultatet er nye ansikter som viderefører gammel politikk som de siste årene har tatt Norge i helt feil retning.

På få områder er dette like synlig som gjennom det Arbeiderpartiet kaller for aktiv næringspolitikk.

Samtidig som det kuttes i kjerneoppgaver som skole, helse- og eldreomsorg på små og store steder i hele Norge, satser regjeringen milliarder av skattebetalernes penger på høyrisikoprosjekter som få om noen politikere hadde våget å satse sine egne penger på. 

I boken «Min historie» fra 2016 advarte Jens Stoltenberg mot det han kalte for «det miljøindustrielle kompleks».

Her trakk han frem hvordan et triangel bestående av LO, NHO og miljøbevegelsen presset gjennom flere milliarder kroner i feilinvesteringer til diverse miljøtiltak under Stoltenberg II-regjeringen.

De siste årene har dette problemet vokst seg betydelig større.

Presset mot politikere og embetsverk om å innføre stadig mer kostbare og lite treffsikre klimatiltak har blitt den nye normalen.

Nye klimaallianser mellom LO og NHO som utad kommuniseres som industriutvikling, handler i realiteten om at skattebetalerne tar uforholdsmessig høy risiko i enkeltprosjekter og subsidierer alt fra elektrifisering av sokkelen til utbygging av ulønnsom havvind.

På kort tid er «det miljøindustrielle kompleks» utvidet til å bli et langt mer omfattende «klimaindustrielt kompleks», som nå koster så mye at det går på bekostning av kjerneoppgavene i velferdsmodellen vår.

I 2022 anslo Støre-regjeringen en kostnad på rundt 60 milliarder kroner i offentlige lån, garantier og subsidier til ny «industriutvikling». Siden den tid har flere av prosjektene gått på store kostnadsoverskridelser.

Batteriselskapet Morrow er det siste av mange eksempler på prosjekter som har mottatt store beløp fra det offentlige, og som nylig varslet at de må si opp mellom 50–60 ansatte.

Det er denne politikken Jens Stoltenberg som finansminister nå skal videreføre som en del av Team Støre. Dessverre er Fremskrittspartiet det eneste partiet på Stortinget som vil stanse utviklingen.

«KLIMAINDUSTRIELT KOMPLEKS»? Statsminister Jonas Gahr Støre på besøk hos batteriselskapet Morrow i Arendal i september 2022 Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Fellesnevneren for en del av høyrisikoprosjektene som nå heies frem av Arbeiderpartiet er ofte følgende: 

1. De politiske partiene forplikter seg til noen særnorske og altfor høye klimamål som gjerne går langt utover Norges internasjonale forpliktelser.
2. Enkelte ser at de raskt kan tjene gode penger på å lobbe frem subsidier fra betalingsvillige politikere som på eget initiativ har skaffet seg dårlig tid på grunn av overbudskamp mellom partiene i klimapolitikken. 
3. Klimaorganisasjoner, LO og NHO er særdeles flinke til å drive lobbyvirksomhet mot de politiske partiene for å presse frem subsidier til nye prosjekter. 
4. Det offentlige rykker deretter tungt inn i flere høyrisikoprosjekter. Skattebetalerne tar uforholdsmessig høy risiko samtidig som enkelte private selskaper sitter igjen med potensiell gevinst dersom noen av prosjektene skulle lykkes. 

Nå må vi snu utviklingen før det er for sent. Statskapitalisme fungerer like dårlig i dag som det gjorde på 1970-tallet.

I stedet for at politikerne skal peke ut enkeltnæringer og ta skyhøy risiko med skattebetalernes penger på høyrisikoprosjekter, vil vi i Frp heller redusere skatter og avgifter for alle bedrifter slik at de får større økonomisk handlefrihet til selv å investere i ny teknologi og morgendagens løsninger.

Det blir ikke grønt skifte av røde bunnlinjer. Jens Stoltenberg forsto dette i 2016 og hadde helt rett da han advarte mot det miljøindustrielle kompleks.

Som finansminister vil han dessverre videreføre Støre-regjeringens subsidiepolitikk som har skremt vekk mange verdiskapere som har forlatt Norge, og som belønner dem som er best til å lobbe.

Dersom vi skal gjenreise tilliten til norsk økonomi, øke verdiskapningen, stanse sløsingen og skape flere lønnsomme arbeidsplasser trengs et stort og sterkt Frp.

Som presser de andre partiene til å erstatte subsidiepolitikk med lavere skatter og avgifter til alle.