2 days ago
8
– Sitter ikke på Stortinget for å ta enkle valg, sier Frøya Skjold Sjursæther (MDG).
Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk i Tromsø kommune. Foto: Jørgen Braastad / VG / NTB- MDG legger frem forslag som skal bidra til mer vindkraft på land, etter tidligere å ha vært restriktive mot utbygging.
- Partiet vil blant annet pålegge kommuner utredningsplikt for vindkraft og innføre avgifter som gir mer penger til vertskommuner og til naboer av kraftverk.
- MDG ønsker en nasjonal plan for hvor fornybar energi kan bygges ut, selv om tidligere slike planer har vært omstridte og blitt lagt bort.
MDG har tidligere vært restriktive, men legger nå frem en plan som skal bidra til økt utbygging av vindkraft på land og annen fornybar energi.
Flere av forslagene kan potensielt være omstridte, som å pålegge kommuner å utrede vindkraft.
– Vi ser at det er helt avgjørende å få på plass mer fornybar kraftproduksjon hvis vi skal være klare til å elektrifisere samfunnet og nå klimamålene, sier stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther (MDG).
– Men det er fremdeles ikke aktuelt å ofre naturen på klimaets alter, forsikrer hun.
Frøya Skjold Sjursæther Stortingsrepresentant (MDG).
Les også
Vindkraft stanses: – Synes jeg har en plikt til å si fra
– Trengs mer kraft
Dette er noen av MDGs forslag (se alle forslagene nederst i saken):
- pålegge kommunene utredningsplikt for vindkraft
- utarbeide en nasjonal plan for hvor det kan bygges ut fornybar energi. Slike planer har vært omstridte tidligere. I 2019 ble NVEs rammeplan for vindkraft lagt i skuffen av Solberg-regjeringen.
- innføre en preproduksjonsavgift på 0,7 øre kilowattimen av forventet produksjon til vertskommunene, som trer i kraft etter investeringsbeslutning
- utrede en ordning som gir inntil to prosent av kraftvernenes inntekter til naboene, etter inspirasjon fra Sverige og Danmark
Partiet har lenge vært skeptisk til vindkraft på grunn av naturinngrepene, men innser ifølge Sjursæther at Norge vil ha behov for mer kraft.
– Jeg sitter ikke på Stortinget for å ta enkle valg, men for å bidra til å stanse klimaendringene. Det trengs mer kraft til klimatiltak, og industrien skriker etter mer kraft og nett for å kunne sikre sin konkurransekraft, sier hun.
Les også
MDG-er vil ha mer vindkraft: – Tar gjerne vindmøller på Holmenkollen
Stans i flere år
Saksbehandlingen av vindkraft ble stanset i 2019, og de siste årene har det blitt bygget ut lite ny kraft i Norge. Kommunene har fått mer makt, og mange sier nei til vindkraft.
Samtidig har Stortinget vedtatt ambisiøse klimamål som vil kreve mye kraft. Norge produserer i dag rundt 160 terawattimer (TWh) kraft og hadde i fjor et kraftoverskudd på 22 TWh. Foreslåtte klimatiltak fra Miljødirektoratet vil kreve 55-96 TWh ny kraft innen 2050.
I tillegg etterspør datasentre og annen industri mye kraft.
– Å sin nei til vindkraft er også et valg, men da velger vi høyere strømpriser, en tilnærmet umulig klimaomstilling og fortsatt fossil energibruk i Norge, sier Sjursæther.
Les også
Sverige vil gi penger til vindkraft-naboer
Ønsker nasjonal plan
MDG ønsker en nasjonal plan som kartlegger områder som egner seg for fornybar energi som vindkraft og storskala solkraft, samt energilagring og nett.
– Hvorfor det, etter erfaringene med rammeplanen som ble så omstridt?
– En slik plan skal helt fra start utelukke områder som ikke er aktuelle for vindkraft fordi naturkonsekvensene er for store, sier Sjursæther.
– Ideen bak en nasjonal plan er god, staten har et ansvar for å sikre nok kraft nasjonalt. Når mange kommuner nå sier nei til vindkraft, får vi ikke nok kraft til industri og klimatiltak.
Les også
Over 2.700 innspill til omstridte EU-regler
– Kan ikke fortsette
Sjursæther ønsker å konsentrere vindkraften på steder der det allerede er inngrep i naturen, helst langs motorveier, parkeringsplasser og industriområder.
– Vi kan ikke fortsette med den vindkraftdebatten vi har nå, hvor alle sier nei selv når prosjektene ikke ødelegger noen naturverdier, sier hun.
– Kroneksempelet er Omre, et vindkraftverk som kunne ligget mellom en motorvei og et industriområde og kunne produsert strøm til 10.000 mennesker, men der kommunestyret sa nei allerede før prosjektet var utredet.
Venstres vindkraft-grep: Vil ta omstridt forslag opp av skuffen
Vil pålegge utredning
Sjursæther mener at en del av motstanden mot vindkraft har vært berettighet, og at noen kommuner har følt seg overkjørt.
– Det må vi ta på alvor. Derfor bør også kommunene få mer igjen. Vi foreslår å innføre en preproduksjonsavgift og naboinntekter rundt vindkraftverk, sier hun.
MDG vil pålegge kommuner å utrede vindkraft, slik at de vet hva de eventuelt sier nei til.
– Jeg mener det vil hjelpe. Vi tror det er viktig at kommuner ser hva de kan tjene på å få vindkraft, og hva de kan gå glipp av ved å ikke tillate det. Utredninger vil gi svar på disse spørsmålene, sier Sjursæther.
– Dere vil bruke inntil to prosent av inntektene på naboene. Vil det hjelpe, tror du?
– Med vår vindkraftplan vil påvirkningen på naturen være veldig lav, fordi viktige naturområder er utelukket. Så tror vi preproduksjonsavgift og naboinntekt kan bidra. Men kommunene skal fortsatt få ta den endelige beslutningen.
– Samtidig vil dere at NVE skal kunne gi tidlig avslag av hensyn til natur og reindrift, og dere vil stille krav om offentlig eierskap. Vil ikke dette begrense utbyggingen veldig?
– Nei, det tror jeg ikke. Noe av problemet har vært at useriøse aktører har sendt inn intiativer for uegnede områder som uansett ikke vil bli realisert. Våre forslag vil tvert imot kunne gagne seriøse aktører i bransjen som jobber godt med prosjektene på forhånd, sier Sjursæther.
Dette er MDGs forslag:
MDG la torsdag frem et representantforslag som skal bidra til at det kan bygges ut mer vindkraft på land i Norge.
«I dag er om lag halvparten av energibruken i Norge fortsatt fossil. Det er bred faglig enighet om at energieffektivisering alene ikke vil være tilstrekkelig til å dekke energibehovet i et elektrifisert samfunn. Norge vil derfor ha behov for mer fornybar kraftproduksjon i årene fremover», skriver de i forslaget.
Dette er MDGs forslag om vindkraft:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal:
- Kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur.
- Fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier.
- Sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget, industrialisert eller er sterkt påvirket, og dermed minimere inngrep i verdifull natur.
- Sikre en fleksibel praktisering av avstandskravene for større vindkraftverk, slik at nye energiutbygginger kan lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller sterkt påvirket, samtidig som støygrenser og andre hensyn ivaretas.
2. Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer ved å innføre et skille mellom bebygde områder og transformerbare grå arealer.
3.Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.
4. Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriftens § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før de kan avslå en søknad. Samtidig skal NVEs hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.
7. Stortinget ber regjeringen utrede en nabokompensasjonsordning hvor opptil 2 prosent av vindkraftverkets inntekter går til nabohusholdningene, etter inspirasjon fra Sverige, Danmark og andre land med lignende ordninger.
8. Stortinget ber regjeringen innføre en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.
English (US)