Matoma advarer: – Det er sjelløst

3 days ago 6


– Enkelte misbruker det som et verktøy. Hvis man bruker AI til alt i musikkproduksjonen, blir det sjelløst.

Det mener Tom Stræte Lagergren, kjent som Matoma.

En smilende Lagergren møter VG i studioet hans. Rommet vitner om gode forutsetninger for musikkproduksjon, med avansert teknisk utstyr og nøye tilpasset akustikk.

Men bak det brede smilet skjuler det seg likevel en skepsis han deler med flere.

 Hallgeir Vågenes / VGTom Stræte Lagergren, kjent som Matoma, mener flere innenfor musikkbransjen misbruker kunstig intelligens som verktøy. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Ferske tall fra Tono som VG har fått tilgang til, viser at skepsisen til kunstig intelligens blant norske låtskrivere og komponister har økt.

Over halvparten av de spurte ser nå på AI som en trussel mot deres skapende musikkvirksomhet. I aldersgruppen 15 til 29 år, har andelen som opplever AI som en trussel økt fra 36 prosent til 63 prosent.

Ifølge Tono bruker menn AI i større grad enn kvinner. Strengt maskingenerert musikk har ikke opphavsrett etter loven, ettersom opphavsretten verner om menneskelig kreativt arbeid.

– Det er nesten dobbelt så mange som ser på AI som en trussel nå. For to år siden var det fortsatt veldig nytt, men AI-musikktjenester har blitt bedre, samtidig som det har kommet AI-hits på topplistene, sier kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen i Tono til VG.

Bilde av Willy MartinsenWilly Martinsen

Kommunikasjonsdirektør i Tono

Frykter misbruk

Bruken av AI i egen musikkskaping har nær doblet seg de siste to årene.

Martinsen mener utviklingen har gått fort, og at det er viktig å henge med i den kontinuerlige utviklingen.

– Vi i Tono er opptatt av at musikk skal skapes utfra menneskelig kreativitet, og tror at folk flest er opptatt av at musikk skal være menneskeskapt. AI-generert musikk kan gå på bekostning av menneskeskapt musikk, og føre til inntektstap, advarer han.

 Skjermbilde fra Tono-undersøkelseI en ny spørreundersøkelse blant Tono sine medlemmer, kommer det fram en økt skepsis til KI-musikk. Foto: Skjermbilde fra Tono-undersøkelse

Musikkprodusent Matoma mener folk sliter med å forstå hva som genereres av AI.

Han mener det kan være et nyttig verktøy for musikere med begrensede budsjetter, men at mange tar det for langt.

– Jeg er bekymret for hvordan unge musikere påvirkes av AI. Noen kan bli lurt til å skrive en prompt på en nettside, og få generert ut en hel låt de ikke har skapt selv, sier han.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

For å prøve å motvirke utviklingen, etablerte Lagergren tidligere i år musikkskolen «Matoma Creative Complex» i hjembygden Flisa.

Det består av fire individuelle studioer, et inspillingsrom og et auditorium.

– Det er et gratis tilbud til barn og unge. Hvis de ikke har et kulturtilbud der de kan fotfeste seg på identitet med musikk, teater og korps, er det vanskelig for barn å være kreative, sier han.

Er du bekymret for bruken av kunstig intelligens i musikk?

aJabNeicVet ikke

– Et samfunnsproblem

Peter Baden er komponist, musiker og musikkprodusent. Han har allerede mistet jobber til folk han vet driver med KI.

– Jeg er bekymret for utviklingen, og mener det er et samfunnsproblem. Mange i bransjen kommer til å dø av dette, forteller han.

For Baden handler det om mer enn bare økonomi, og mener KI-musikk truer selve håndverket.

– Det omgår hele håndverket som går ut på å skape musikk som resonnerer og forteller en menneskelig historie. Jeg er egentlig overrasket over at bekymringstallene fra Tono ikke viser mer, sier han.

 Henrik Moisanen Jensen / VGMusikkprodusent Peter Baden bekymrer seg for den potensielle dominansen av KI-musikk. Foto: Henrik Moisanen Jensen / VG

Professor i musikkteknologi ved UiO Alexander Refsum Jensenius leder det nye MishMash-senteret for KI og kreativitet.

Han har et mer nyansert syn på situasjonen.

– Kunstig intelligens har kommet inn og påvirker alt i samfunnet, inkludert musikk. Det er et faktum, mener Jensenius.

Bilde av Alexander Refsum JenseniusAlexander Refsum Jensenius

Professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo

Professoren viser til enkelte problemområder.

– Jeg tror ikke KI i seg selv er et problem, men måten det brukes på. Det finnes kommersielle selskaper som har tatt seg til rette, og kapitalisert på det. Det er et kjempeproblem, mener han.

Tono jobber aktivt for å få på plass reguleringer. Kommunikasjonsdirektør Martinsen forteller om pågående rettssaker.

– I november i fjor tapte OpenAI mot tyske Tono som heter GEMA. Der ble det fastslått at OpenAI har brukt sangtekster uten å spørre om tillatelse og uten å betale til rettighetshaverne, sier han.

Tono ønsker ikke å stoppe KI-utviklingen, men krever at selskapene betaler for seg.

– Vi skal ikke stoppe dem, men de må opptre på redelig vis. Det er viktig at politikere i Norge og internasjonalt har en offensiv holdning til dette, og lager klare regler som beskytter menneskelig kreativitet, sier Martinsen.

Read Entire Article