Maskulinitet er ikke problemet

Netflix-serien «Adolescence» har skapt stort engasjement, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

PÅVIRKET AV SOSIALE MEDIER: «Når det eneste stedet unge gutter opplever å bli sett, lyttet til eller forstått, er hos profiler med ekstreme budskap, er det ikke overraskende at noen trekkes dit», skriver August Brunner om «Adolescence». Foto: Netflix

Onsdag 2. april kl. 15:40

<-AUGUST BRUNNER

Nestleder i Sentralt Ungdomsråd i Oslo

Dette må du vite om Netflix-suksessen «Adolescence»

• ​Adolescence er en britisk krimdramaserie på fire episoder, tilgjengelig på Netflix. Serien følger historien om Jamie Miller, en 13 år gammel gutt som blir arrestert for drapet på en klassekamerat, og utforsker hvordan denne hendelsen påvirker hans familie, terapeuten og etterforskeren som leder saken. ​
• Serien er skapt av Jack Thorne og Stephen Graham, med Philip Barantini som regissør. Hver episode er filmet i én kontinuerlig tagning, noe som gir en intens og engasjerende seeropplevelse. ​
• Siden premieren 13. mars 2025 har serien har blitt en del av samfunnsdebatten om ungdomsvold og påvirkningen av sosiale medier på unge mennesker.
• For eksempel har Storbritannias statsminister Keir Starmer anbefalt at serien vises gratis på skoler for å fremme diskusjoner om disse viktige temaene.

Serien setter ord på en virkelighet mange unge lever i, og viser hvor kaotisk, krevende og ensomt ungdomstiden kan være.

Men problemene stopper ikke ved landegrensen.

I Norge ser vi tegn på at flere gutter som faller utenfor og rollemodeller som trekker dem i feil retning.

Flere undersøkelser viser at jenter i økende grad gjør det bedre på skolen, tar høyere utdanning og deltar mer aktivt i samfunnslivet.

Mange unge gutter derimot, strever med å finne plass, retning og tilhørighet.

Det begynner tidlig, ofte før ungdomsskolen, der mange søker bekreftelse på verdi gjennom å bli «godkjent» av guttegjengen.

Å være kul nok. Tøff nok. Rask nok ute med sex, rus eller penger for å få status i gruppen.

Det handler ikke om ondskap, men om et behov for anerkjennelse og i mangel på gode forbilder, er det ofte de ekstreme som trer inn.

ADOLESCENCE: Serien utforsker ungdomsvold, psykisk helse, sosial uro og medias rolle i kriminalsaker. Den er inspirert av virkelige saker der barn har blitt involvert i alvorlige forbrytelser og hvordan samfunnet reagerer. Foto: Courtesy of Ben Blackall/Netflix

Sosiale medier spiller en avgjørende rolle.

Plattformene som i utgangspunktet skulle skape fellesskap, forsterker i stedet press, ekkokamre og ekstreme idealer.

Gutter møter en forventning om dominans, uavhengighet og fryktløshet. Som ofte er koblet til
sinne og makt.

Når det eneste stedet unge gutter opplever å bli sett, lyttet til eller forstått, er hos profiler med ekstreme budskap, er det ikke overraskende at noen trekkes dit.

Behovet for tilhørighet og identitet er sterkt. Og når de ekstreme meningene trumfer fraværet av sunne og positive forbilder, blir selv de mest ytterliggående stemmene attraktive.

Vi må slutte å rakke ned på maskulinitet som fenomen. Maskulinitet i seg selv er ikke problemet, men den må få riktige rammer og rollemodeller.

Vi må bli flinkere til å vise gutter at det finnes styrke i å ta ansvar, sette grenser, vise omsorg og stå opp for andre.

Samfunnet trenger å løfte frem de mannlige idealene som bygger oss opp, framfor å bryte oss ned.

Vi må heller oppmuntre til maskulinitet som handler om integritet, mot og respekt, ikke kontroll, sinne og undertrykkelse.

Sunn maskulinitet gir trygghet, både for gutta selv og menneskene rundt dem.

Når vi bare snakker om hva gutter ikke skal være, glemmer vi å vise dem hva de faktisk kan være.

LØFTER PSYKISK HELSE: «Mange unge gutter strever med å finne plass, retning og tilhørighet», skriver August Brunner. Foto: Shutterstock

Det må vi endre.

Vi trenger flere mannlige rollemodeller som viser at styrke ikke handler om kontroll, men trygghet.

Og vi trenger at skolen, foreldrene og samfunnet tør å snakke med gutta før vi begynner å snakke om dem.