Kortversjonen
- Videregående skoler i Oslo får ikke informasjon om nye elevers kriminelle bakgrunn.
- Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen understreker nødvendigheten av mer informasjonsdeling.
- Undersøkelser viser en økning i vold, trusler og narkotikabruk i Osloskolen.
- Initiativer som OT Ulven har vært vellykkede og kan utvides for å hjelpe utsatte ungdommer.
Oslos utdanningsdirektør er en av Skole-Norges mektigste – som sjef for over 90.000 elever og 15.000 ansatte.
Til forskjell fra andre skolesjefer, har hun ansvar for både grunnskolen og videregående opplæring – siden Oslo er skoleeier både som kommune (grunnskolen) og fylkeskommune (vgs.).
Nylig fikk en av hennes rektorer kunnskap om at vedkommende var utsatt for en bestilling av et betalt, voldelig oppdrag på et kryptert nettsted.
Tøffere miljø
Hendelsen er et eksempel på et stadig økende antall vold og trusselhendelser i osloskolen. Av og til knyttet til økende forekomst av dopsalg – og narkobruk blant hovedstadens 30-talls videregående skoler.
– Hvordan vurderer du og Utdanningsetaten omfanget av vold og trusler i Oslos vgs.?
– Vår opplevelse er at det er et tøffere miljø enkelte steder i byen vår. For noen ungdommer har terskelen for å bruke våpen blitt lavere og hendelsene er derfor blitt mer alvorlig. Dette er en del av en utvikling i samfunnet, som også påvirker skolene våre og som bekymrer oss, svarer Gerhardsen.
Les også: Skytingen på Ulven: Ny mindreårig pågrepet
Hun peker spesielt på at overgangen fra ungdomsskole til videregående er en sårbar periode, hvor nye sammensetninger av elever kan påvirke skolemiljøet og kan øke risiko for hendelser.
– Hva gjør dere for å redusere denne?
– Skolene jobber med å gjøre seg relevant for alle ungdommene våre, slik at de blir forberedt på videre studier og yrkesliv, og opplever trivsel og mestring på veien dit. Når vi har informasjon om uheldige elevsammensetninger, kan vi gjøre grep knyttet til organisering av skolehverdagen og noen få ganger må vi dessverre også bortvise elever, sier utdanningsdirektøren.
– Vi i skolen kan ikke løse disse utfordringene alene, og er avhengig av et samarbeid med politiet og andre i laget rundt eleven fra bla. barnevern, utekontakter og andre oppsøkende tjenester og fritidstilbud i bydel. Vi opplever at vi er mange som tar utviklingen på alvor, legger hun til.
– Opplever dere avmakt?
– Vi vet at skole kan gjøre en forskjell for mange, men når ungdommen vår har havnet i kriminelle miljøer, har med seg våpen og er involvert i dopsalg, så kan ikke skolen løse det alene, uansett hvor godt vi jobber. Vi opplever at vi har et godt samarbeid med politi og bydel både i det forebyggende arbeidet og i håndteringen av hendelser. Og sammen leter vi etter ny virkemidler, for verktøyene vi har brukt til nå, er ikke gode nok til å løse utfordringene.
– I hvilken grad henger dop-salg og dopbruk ved og rundt vgs. og ungdomsskoler sammen med omfanget av vold og trusler?
– Det er sannsynligvis noen sammenhenger her, men bildet er mer komplekst. Alle voldshendelser kan ikke knyttes til dopsalg, og det selges dop uten at det fører til voldshendelser.
Kartlegger dop-utbredelse
Gerhardsen forteller at Utdanningsetaten er i gang med å kartlegge de videregående skolene i Oslo sine erfaringer og oppfatning av hvorvidt bruk, kjøp og salg av narkotika er en utfordring på deres skole.
– Den kartleggingen er viktig for å finne ut hvordan vi kan støtte skolene best mulig i det videre arbeidet, poengterer hun.
Nylig kom det nye tall om økning i forsøk på innførsel av cannabis og andre narkotiske stoffer til Norge.
Stadig mer kommer fra «avsenderland» som har liberalisert narkobruk.
Her hjemme har flere ungdomspartier tatt til orde for legalisering. Og en egen høyesterettsdom har konkludert med mildere reaksjoner for avhengiges eget bruk.
– Spiller disse tendensene i samfunnet inn på elever i vgs. sine holdninger til dopbruk, kjøp og salg?
– Ja, det må vi regne med. Samfunnsutviklingen og endringer i trender og holdning, treffer skolen slik den treffer andre arenaer i samfunnet vårt.
Info-deling om elever
Gerhardsen registrerer at blant andre Frp og styringspartiet Høyre i Oslo mener det må bli slutt på at informasjon om elevers bakgrunn (krim/dop) fra ungdomsskolen ikke kan deles med vgs. når elever starter der.
– Hva tenker du om dette?
– Vi er opptatt av det må være rom for deling av informasjon om enkeltelever i noen tilfeller, og spesielt i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette har vi og politiet jobbet for å få til. Vi mener at lovgiver bør åpne for videre fullmakter til informasjonsdeling i kriminalitetsforebyggende nettverk, mellom skole, bydel og politi, svarer Gerhardsen.
Byrådet ved oppvekstbyråd Julie Remen Midtgarden (H) har søkt om at Oslo kan få gjennomføre et forsøk med dette, men har foreløpig fått nei fra staten.
– Informasjonsdeling om sårbare elever er helt kritisk i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Jeg har gang på gang tatt dette opp med regjeringen uten å få svar. Vi trenger en lovendring, og regjeringen har åpenbart ikke forstått alvoret i Oslo. Dette haster, skriver Midtgarden i en e-post til VG.
OT Ulven
– Flere partier mener alternative opplæringsarenaer som OT Ulven
er verdt å satse på og utvide. Hva er behovet for lignende tilbud fremover, Gerhardsen?– OT Ulven har spisskompetanse på å jobbe med ungdom som ikke får det til i ordinær skole, og klarer både ivareta dem, stille krav til dem og gi dem fremtidstro. Erfaringene våre er gode. OT Ulven har utgjort en stor forskjell for mange ungdommer.
– Vi trenger alternative opplæringsarenaer, samtidig som det er viktig at de fleste ungdommene våre, også de som er kriminelle, skal fortsette å gå på ordinære skoler.
Dopbruk ved skolene
– VG kjenner til at det tidvis foregår salg av dop ved en høy andel av Oslos vgs. Hva kan dere si om dette – og hva kan dere gjøre for å stoppe eller begrense det?
– Det er vårt inntrykk også. Vi gjør nå en kartlegging som vil gi oss et tydeligere bilde av omfanget av salget og utfordringene. Vi vil bruke kartleggingen for å vurdere tiltakene fremover, og hva vi som skole kan gjøre og hva vi trenger å løse i samarbeid med andre.
– Hvor alminnelig er dopbruk, for eksempel kokainbruk hos elever på vgs.?
– Ungdata-undersøkelsen viser en økning i bruk av narkotiske stoffer, og det kjenner vi oss igjen i. Men det er ulike oppfatninger og opplevelser blant skolene våre om i hvilken grad det er alminneliggjort, svarer Marte Gerhardsen.