Markus Rooth om frierbrevene og drømmen om barn: – Fått mye forskjellig

For ett år siden var Markus Rooth bare en lyslugg fra Oslo – og alt han ønsket var å drive med, og snakke om, tikampOlympisk øvelse som består av disse ti øvelsene: 100 meter, lengde, kulestøt, høyde, 400 meter, 110 meter hekk, diskos, stav, spyd og 1500 meter. .

Nå, etter et olympisk gull og tre kuler på Idrettsgallaen, er han fortsatt det. Forskjellen er at alle lytter når han snakker.

– De aller fleste var litt uinteresserte da jeg begynte å prate om det, sier Rooth til VG og ler.

Det er dagen derpå, men i positiv forstand. Bortsett fra et innstilt fly kan han ikke klage på noe som helst. 23-åringen fra Lambertseter har gått rett hjem hos det norske folk etter suksessen i Paris.

TRE KULER TIL ROOTH: Litt flau, men også stolt over å kunne ta med egen pynt til hotellfrokosten. Foto: Steffen Stenersen/VG

Med tre store - og overraskende tunge - trofeer møter hele familien Rooth VG til frokost på fasjonable Britannia hotell. Her forteller hovedpersonen åpenhjertig om:

• Forholdet til pappa og trener Espen.
• Hvorfor han ikke vil flytte ut fra gutterommet.
• Frierbrevene fra ivrige fans og oppmerksomheten etter OL-gullet.
• Grepene som skal gi suksess i VM
• Drømmen om en dag å trene egne barn

Enn så lenge er det en idrettsstjerne som virker å være lite preget av å være i søkelyset. Her virker det å være få innøvde fraser utarbeidet av PR-konsulenter.

– Jeg håper bare vi kan fortsette å være oss selv, sier Rooth.

Han er tett med familien sin. Rundt bordet sitter i tillegg mamma Mette samt søstrene Kajsa og Martine. For OL-stjernen fungerer det å bo tett på familien og samtidig ha mor og far tett på i treningshverdagen.

Far og sønn dukket opp i matchende antrekk på den røde løperen:

– Jeg tror en dimensjon med det trener-utøver-forholdet vi har, er at jeg aldri må pushes. Hvis du har en far som skal pushe deg på trening til å gjøre noe du egentlig ikke vil, så kan det kanskje være en annen greie. Men pappa prøver jo å stoppe meg fra å gjøre for mye hele tiden. Så det er mer enn beskyttende trener enn en pushende trener. Det tror jeg er sunn greie for at man skal ha et fint far-sønn-forhold i tillegg, sier Markus.

– Ingen planer om et eget krypinn?

– Nei, ikke akkurat nå. Vi så på det før sesongen, men slik sesongen ble, så skjønte jeg at det var behov for å bo hjemme. Det er så mye logistikk og arbeid som skal gjøres for at jeg skal gjøre så lite som mulig. Tar jeg det selv så går det utover treningen, sier Rooth.

Markus sammen med pappa Espen på Idrettsgallaen. Foto: MARIUS SIMENSEN / BILDBYRÅN

Familien har løst det ved at pappa Espen må ut i «boden» for å jobbe. Markus selv sitter ofte på sitt rom i kjelleren. Men familen møtes stort sett alltid til middag.

Han fleiper ofte med at det er pappa som planlegger alt, men VG opplever en brennende engasjert Rooth som snakker om trening.

Lysluggen legger ikke skjul på at han har en trener i magen. På spørsmål om akkurat det trekker han også frem en annen drøm for fremtiden.

– Jeg har jo en drøm om å få barn en gang. Så det å kunne trene egne barn og bruke tiden som pappa har gjort for meg, den gleden håper jeg at jeg kan gi. Ikke nødvendigvis de samme prestasjonene, men turene, konkurransene og treningene. For jeg har fått veldig mye glede av den tiden vi har brukt sammen, sier Rooth og kikker bort på faren.

For Markus Rooth handler mye om å få elleve timer søvn hver natt, trene godt og spise bra. Men Årets Navn på Idrettsgallaen slipper naturligvis ikke unna forespørsel fra fjern og nær.

Det er ikke bare potensielle sponsorer som ringer, for å si det sånn.

– Ja, det blir jo en del av de, sier Rooth på spørsmål om det kommer meldinger av det mer romantiske slaget.

– Noe som har vært fristende?

– Jeg har prøvd å holde meg unna de forespørslene som kommer, men det er veldig hyggelig da. Jeg synes det er vanskelig også, for hvis du sier ja så blir det veldig forpliktende og sier du nei så er det slemt. I hvertfall når de skriver at de vil gifte seg med meg. Jeg har fått mye forskjellig, sier Rooth.

– Skal du ha barn må du kanskje takke ja til noen av disse meldingene?

– Jeg tror ikke jeg har tid til barn akkurat nå, sier han og setter på sitt etterhvert velkjente store glis.

Rooth har begynt å oppdatere fansen sin på Snapchat:

For tikjemperen er VM i Tokyo til høsten det naturlige målet. I motsetning til andre friidrettsutøvere i enkeltgrener, får ikke Rooth konkurrert i stevner hver helg. Uten at det plager ham nevneverdig.

Han har ingen planer i fremtiden om å satse på én gren, selv om han selv tror han kunne blitt en habil lengdehopper blant spesialistene også.

Nå handler alt om å øke poengsummen til Tokyo og ikke minst OL i 2028. Rapportene tyder på en topptrent Rooth.

– Jeg har fått bygget en kilo i muskelmasse og ser at vi har fått akkurat de resultatene vi ville. Jeg ser at jeg er bedre på samme tid nå enn hva jeg var i fjor, sier Rooth.

Slik tok han OL-gull:

Foran 2025-sesongen har de tatt noen små treningsgrep.

– Hvis han skal holde på til 2036 så tror vi at det er viktig ikke å bruke opp alt kruttet, sier pappatrener Espen.

– Litt for å holde på motivasjonen også?

– Jeg tror motivasjonen min kommer av seg selv. Men vi er hele tiden opptatt av at jeg har lyst til å ha en lang karriere. Derfor skal vi ikke konkurrere så mye, men heller gjøre ting på trening med lavere belastning, sier Markus.

For spesielt interesserte

Markus Rooths treningsprogram går nå fra en nidagersrytme til en tidagersrytme. Mange planlegger sin treningshverdag ut fra uken - altså syv dager.

– Det gjør at vi får litt mer avstand mellom kvalitetsøktene. Da får jeg litt roligere mellom de og enda mer skjerpet på teknikk-øktene, sier Rooth.

To gutter spør litt nervøst om en selfie med stjernen. Så fort Rooth-gjengen kommer seg hjem begynner hverdagen igjen. Akkurat slik Norges nye kjæledegge liker det.

– Både som person og som idrettsutøver har jeg lyst til å bli den beste versjonen jeg kan være. Jeg har vært heldig med at jeg er født 22. desember. Det gjor at jeg nesten aldri vant da jeg var yngre. Derfor har jeg ikke hatt behov for bekreftelse i form av medaljer og plasseringer.

– Det tror jeg har vært bra for meg. At fokuset hele veien har blitt om jeg kan bli bedre, ikke om jeg er best. Skulle jeg få fjerdeplass i VM så er det helt supert så lenge jeg er bedre enn jeg var forrige sesong, sier Markus Rooth.