Markus (25) følte seg ekskludert på jobb grunnet nedsatt hørsel:– Jeg var aldri med på noe sosialt

– Akkurat nå føles det mye lettere for meg å komme til jobben. Jeg føler meg akseptert og godtatt, sier Markus Kaasa.

Slik har det ikke alltid vært. I sitt første møte med arbeidslivet opplevde han utenforskap på jobb grunnet manglende tilrettelegging.

Følte seg ikke velkommen

Fra han ble født har Kaasa levd med et stort hørselstap og er avhengig av høreapparat og Cochlear implantat (CI) for å høre. Det har bydd på utfordringer.

Å få innpass i arbeidslivet, er en av dem. For å øke sjansen for å få seg jobb, unnlot han enkelte ganger å nevne hørselstapet i søknader.

– Jeg har opplevd at jeg har vært bedre kvalifisert, men ikke fått jobben. Personen hører, men det gjør ikke jeg, sier Kaasa.

Da han endelig fikk en fot innenfor arbeidslivets dører, kjente han seg utestengt på grunn av manglende tilrettelegging.

– Jeg fikk ikke med meg så mye av det som ble sagt, og beskjeder ble gitt langt unna. Jeg forklarte at man må komme bort til meg og ta på skulderen min om man ønsker å gi meg en beskjed, men det ble aldri noen forbedringer, sier Kaasa.

At han ikke følte seg velkommen, førte til lite kontakt med de andre på jobben.

– På den gamle arbeidsplassen spiste jeg nesten aldri lunsj og var aldri med på sosiale greier, sier Kaasa.

I tillegg til utfordringen med å høre hva folk sier, forteller han at mye lyd i CI og høreapparatet fører til migrene. Heller ikke dette ble det tatt hensyn til, noe som resulterte i fravær og sykemelding.

NRK har vært i kontakt med en av Kaasas tidligere arbeidsgivere. De kjenner seg ikke igjen i kritikken og opplevde at de hadde en god dialog. Arbeidsgiveren sier det er synd hvis Kaasa hadde det slik på jobb. De legger til at Kaasa var ansatt via Nav og at det er flere år siden arbeidsforholdet ble avsluttet.

En million nordmenn med hørselstap

Generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) forteller at Kaasa ikke er alene.

– Det er ingen tvil om at arbeidslivet byr på flere utfordringer for personer med hørselstap, og Markus er ikke alene om sine, sier Venås.

Over en million nordmenn lever med et hørselstap. I 2020 kom det for første gang tall på hvor mye det koster samfunnet.

Nye tall fra Oslo Economics viser at manglende tilrettelegging koster samfunnet 3 milliarder kroner hvert år.

– Hvorfor er det så mange som ikke får den nødvendige tilretteleggingen?

– Det handler i stor grad om manglende kunnskap hos både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det finnes hjelp og støtte hos Nav Hjelpemiddelsentral, men ansvaret for tilretteleggingen legges i stor grad på den enkelte arbeidstaker, og langt fra alle med nedsatt hørsel vet hvor de skal henvende seg.

HLF er opptatt av at lydmiljø og tilrettelegging blir en naturlig del av vernerunden i alle bedrifter.

– En hørselsvennlig arbeidsplass er et gode for alle, uavhengig av hørselstap eller ei, sier Venås.

Generalsekretæren oppfordrer arbeidsgivere til å ta større ansvar, og hun poengterer at temaet stadig blir mer relevant.

– Hørselstap er en naturlig del av aldringsprosessen. Hvis pensjonsalderen går opp, så vil også antall yrkesaktive med hørselstap øke, sier Venås.

Kaster bort ressurser

En som håper at alle arbeidsgivere lar seg inspirere til å ta grep av Markus og hans historie, er arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Hun mener at mangelen på tilrettelegging fører til at viktige ressurser kastes bort.

– Både folk som Markus og andre med hørselstap er flotte arbeidstakere som gjerne vil være med å jobbe og løse oppgaver i Norge. Arbeidsgiverne går glipp av flotte arbeidstakere som kunne vært med og løse oppgaver på den enkelte arbeidsplass, sier Brenna.

Brenna mener at lovverket er tydelig, men at mange arbeidsgivere er for dårlig til å forholde seg til det.

– Jeg tror noen arbeidsplasser er kjempeflinke, men litt for mange har nok mer å gå på. Så der er det en jobb å gjøre.

Videre har ministeren tro på at samtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er veien å gå, for å sikre best mulig tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass.

Brenna oppfordrer arbeidsgivere på det sterkeste om å ta sjansen og få tak i flere som Markus.

Fra ekskludert til inkludert

En arbeidsplass som har skjønt det, er Meny, hvor Kaasa i dag jobber som butikkmedarbeider.

Han forteller at gode kollegaer og kundekontakten er den største goden ved å jobbe i butikk.

For å kunne stå i jobben, har han fått en Roger Pen av Nav Hjelpemiddelsentral.

Selv om han har et utstyr som er en spion verdig, føler han seg ikke som James Bond. Samtidig har han akseptert hørselstapet og skyver det ikke bort.

– Hjelpemiddelet gjør arbeidshverdagen mye lettere. Det eneste jeg får gjort er å fokusere på det som fungerer for meg, istedenfor hva andre tenker, sier Kaasa.