6 hours ago
4
Oljeprishoppet kan tvinge ESB og Bank of England til rentehopp, skal man tro markedet. Sjeføkonom tror ikke sentralbankene vil «sitte stille og se på» om uroen vedvarer.
Markedet tror på renteheving fra Bank of England inne utgangen av året. Foto: BEN STANSALL / AFP / NTB
Investorer satser nå tungt på at Den europeiske sentralbanken (ESB) og Bank of England vil heve rentene, etter at energiprisene har skutt i været, melder Bloomberg.
Markedet priser inn to fulle rentehevinger fra ESB i år, hver på 0,25 prosentpoeng. Så sent som fredag var det bare én heving som var ventet. Den første hevingen er nå fullt priset inn innen juni.
For Bank of England ser markedet 70 prosent sjanse for en renteheving innen utgangen av året. Bare forrige uke satset investorene på rentekutt.
Les også
Tre eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå
– ESB og Bank of England er i praksis lammet. Å lette pengepolitikken under et oljesjokk truer troverdigheten, mens innstramming truer veksten, sier Evelyne Gomez-Liechti, strateg i Mizuho International, til Bloomberg.
Tyske statsobligasjoner falt kraftig, spesielt de kortsiktige som er mest følsomme for endringer i pengepolitikken. Toårsrenten hoppet 15 basispunkter til 2,46 prosent.
Endrer ikke prognosene
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie sier at de ikke har endret sine anslag.
– Vi har et anslag i første omgang om et kutt fra Bank of England, og videre uendret. For ESB sin del så tror vi på uendrede renter frem til neste vår, sier Haugland.
– Vi tror at neste endring fra ESB blir opp og det har ligget i kortene en stund, legger hun til.
Sjeføkonomen peker på at markedsprisingen akkurat nå indikerer at det kan gå raskere enn ventet.
– Men vi endrer ikke prognosene ennå fordi vi vurderer det som at det er en risiko priset inn for at oljeprissjokket skal vedvare lenge og dermed tvinge ESB til å komme med motvekt mot den inflasjonsoppgangen som da vil komme.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie Foto: Adrian NielsenGassprisene steg 30 prosent mandag, mens oljeprisen steg til over 100 dollar fatet etter at flere store produsenter i Midtøsten kuttet produksjonen, samtidig som Hormuzstredet i praksis forblir stengt.
– Hvis det vedvarer lenge, vil man nok ikke bare sitte stille og se på at det utvikler seg en risiko for ny inflasjonsoppgang, som igjen kan føre til at folks inflasjonsforventninger ikke lenger ligger på målet på to prosent.
Hun viser til at inflasjonen i eurosonen, inkludert Norge, før oljeprisjokket allerede har vært høy lenge.
Haugland mener det mest sannsynlige scenarioet fortsatt er at situasjonen vil deeskalere fordi Trump kan bli tvunget til å snu dersom energiprisene forblir høye inn mot det amerikanske mellomvalget i november.
Tror ikke på renteheving i Norge
– Det er en veldig interessant situasjon, fordi i utgangspunktet så strever Norge med en gjenstridig inflasjon, sier Haugland.
De forventer at den norske kjerneinflasjonen for februar som kommer tirsdag, er på 3 prosent.
– Vi tror i utgangspunktet ikke at vi kan vente oss en renteheving i løpet av året. Vi er i hvert fall sterkt tvilende og det virker lite sannsynlig at den hevingen i så fall skulle komme i mars.
Haugland sier at markedene her hjemme før helgen anslo med over 50 prosent sannsynlighet at det vil bli renteheving mot slutten av året.
– Det er en stor endring fra hvordan det så ut for noen måneder siden. Da var det forventninger om rentekutt. Nå prises det altså inn en sannsynlighet for renteheving – ikke allerede på marsmøtet, men kanskje rundt sommeren, og særlig i andre halvår.
– Men vi tror at renten vil bli holdt uendret på dagens nivå, sier sjeføkonomen.
English (US)