Marit Larsen (42): - Vi var sjanseløse

1 day ago 3

Marit Larsen og Marion Ravn gjenforenes etter 23 år.
Deres vennskap har fått en ny start.
Marit Larsen forteller åpent om sin tid med M2M og den lange pausen.
Gjenforeningen markeres i TV 2-programmet «Hver gang vi møtes».

Larsens mann og datter får ha oss unnskyldt, men det er noe helt spesielt over forholdet mellom Marit Larsen og barndomsvenninnen Marion Ravn (41) i M2M. Etter noen hektiske år som erteris og tenåringsidoler, forsvant de sakte, men sikkert fra hverandre.

Til slutt var all kontakt borte.

23 år tok det før de møttes igjen, på et helt underlig vis. Plutselig sto de ved siden av hverandre på en tom kafé i Oslo, uten rømningsveier.

Verden stoppet.

– Det var helt absurd. Vi sto der, med en meters avstand, og så på hverandre. Og da hadde vi heldigvis vett til å gripe øyeblikket! Det er et eventyr igjen, det er virkelig det.

Les VG-intervjuet der Marit Larsen forteller om sitt første møte med Marion Ravn på 23 år:

Les også: Marit Larsen (41): - Nyforelsket

Lørdag kveld er Marit Larsen hovedgjest i TV 2s «Hver gang vi møtes». Der blir hennes forhold til Marion Ravn - som overrasker venninnen i programmet - ikke uventet ett av hovedtemaene.

For Marit Larsen har vært taus i disse 23 årene om hva som skjedde mellom de to.

Inntil nå.

– Jeg har tenkt på henne så mye, kommer det kontant da VG spør henne om Marion har vært i tankene hennes i alle disse årene.

– Men hvorfor ikke gjøre et fremstøt for å snakke med henne?

– Opplevelsene våre av den tiden der, de er så forskjellige. Men det vi er enige om, er at alt ble så kaotisk at det å lukke døren helt, for å komme seg videre, var den eneste logiske utveien, sier Marit Larsen.

Hun kaller det en kjærlighetssorg.

– Det blir jo som det første store bruddet, særlig hvis det var den første store kjærligheten. Da å skulle ringe til eksen og spørre om vi ikke skulle prøve litt igjen? Den sårbarheten der...

Hun rister på hodet. I dag er alt annerledes, heldigvis. Marit og Marion har prosessert den årelange avstanden mellom dem.

– Vi har snakket skikkelig mye om det som var bra, fordi da vi stengte døra så hardt igjen, så forsvant det fine også i dragsuget der. Folk har jo pirket i dette opp gjennom, men nå som vi to har snakket om det, kan jeg også snakke om det. Nå fyller vi vennskapet vårt med nye ting, dag for dag. Masse entusiasme og glede. Og mimring. For vi har jo hatt masse utrolig fine opplevelser, forteller hun.

Blir det gøy med ny musikk fra M2M?

aJa, dette har jeg ventet lenge på!bHar ikke noe forhold til M2M, men kan sikkert gi dem en sjanse.cNei, jeg tror ikke de er relevante lenger.dBryr meg ikke.

I flere omganger har Marit Larsen blitt spurt om å være med i «Hver gang vi møtes». Først nå kjennes det riktig.

Før hun flyttet inn på «leirskolen», som Hver gang vi møtes-deltagerne kaller bobla si, bedyret Marit Larsen at hun ikke kom til å grine.

Det ryker allerede i første låt når Synne Vo «synnifiserer» (Marits eget uttrykk) «Under The Surface» - og det blir verre etter hvert, samme hvor klar hun var for å åpne opp om fortiden.

– Det har føltes rart for meg å uttale meg om disse tingene før vi hadde fått snakket om det oss mellom. Jeg følte meg klar til å prøve å fortelle denne historien og sette ting litt i sammenheng, sier hun.

For hun er jo stolt av alt hun rakk å være med på før hun selv fylte 18 år, som for øvrig skjedde under en «gjøre noe helt, helt annet»-heisatur til Roskildefestivalen.

– Jeg forstår at folk ble revet med, og jeg skjønner at det var lett å satse på oss, for vi var søren meg gode, altså!

Latterdøren slås opp opp på vidt gap. Marit Larsen smiler faktisk så ofte at hun trolig sliter med kronisk stølhet i kinnene.

– Vi var ikke redde for å bruke store ord og drømme. Jeg følte at vi hadde jobbet for dette hele livet. Og det hadde vi jo forsåvidt også!

– Hvor kom denne selvtilliten fra?

– Jeg skjønner ikke hvor vi fikk det fra. Den selvtilliten, men også det at vi var to, gjorde oss på en måte skuddsikre i starten, fordi vi også kunne le av alt det rare folk rundt oss sa. Vi synes de overdrev så enormt.

De gøye minnene sitter tross alt godt i, insisterer Marit. Det var fire år med berg-og dalbane som kulminerte i ekstatisk suksess etter det første albumet som gjorde at forventningene steg tilsvarende foran det andre.

Så skjedde det som ofte skjer; album nummer to innfrir ikke. Panikken i plateselskapet brer seg. De bryter kontrakten som opprinnelig var på syv plater. M2M tvinges til å bryte turneen med Marit Larsens store heltinne, Jewel.

Beslutninger fra voksenapparatet vokser langt over hodene til de to hovedpersonene som var 15 og 16 år gammel da platekontrakten ble inngått og sveiser en kuppel over jentenes drøm. Marit og Marion var ikke venner lenger, kun arbeidskolleger.

Trøkket blir overveldende.

– Vi var sjanseløse, sier Marit Larsen i sitt program.

Brått er det over.

Eller ikke helt. Etter M2Ms endelikt bestemmer Atlantic seg for å gå videre med en solokarriere for Marion.

Hva tenkte Marit da?

– Hvordan skal jeg best beskrive den tilstanden da? Mot slutten der var vi mer kolleger enn venner, men jobben måtte gjøres, og det ble så vanskelig å navigere i. Helt fra vi to var små har jeg hatt en opplevelse at Marion er den fødte popstjerne - hun har virkelig alt som skal til. Det jeg elsker, er å lage musikk. Å skulle leve det popstjerne-livet der, det var veldig mystisk for meg. Jeg gjorde mitt aller beste og en ganske god jobb, ser jeg nå fra utsiden. Men som de fleste 15- og 16-åringer, så hadde jeg egentlig nok med å finne ut hvem jeg var.

Snart 25 år senere er det nok en gang lystig stemning i M2Ms klubbhus, også kalt Marions kjøkken, der møter om kommende begivenheter blir avholdt. Fjorårets Asia-turné forlenges til Mexico om to uker, utover det tar Marit og Marion - ikke bare et steg - men en murstein om gangen.

– Ja, vi bygger denne gjenforeningen murstein for murstein. Fra utsiden kan det kanskje virke som om vi har en plan, men vi har egentlig ikke det, sier Marit som imidlertid har like stor tro som publikum på at det på et tidspunkt dukker opp ny musikk.

– I første kapittel av M2M var dere strengt tatt barn - i dag har dere begge barn selv.

– Det har vært så utrolig fint å kunne blande det livet med dette livet her og forstå at dette er vår normal i vår familie. Og at vi får det til å fungere. Jeg kobler meg jo på henne i en hverdag, uansett hvilken planet jeg har vært på i skrivingen. Så når jeg henter henne i barnehagen, da er det hun som er viktigst, sier Marit om sin snart seks år gamle datter.

Som selvfølgelig allerede har vist stor musikk-interesse og ofte er med mor på konserter og turneer.

– Jeg tror det viktigste man kan gjøre for et barn, iallfall slik jeg tenker for min egen datter, er å la henne oppdage musikk selv. Ellers kommer hun til å droppe det i ren trass hvis jeg pusher. Det må komme naturlig.

– Men hvis hun om noen år kommer bort til deg og sier; - Mamma, jeg vil bli popstjerne!»

Marit Larsen blir et øyeblikk tankefull. Kanskje tenker hun tilbake på seg selv i samme alder.

– Da vet jeg hva jeg skal be henne nistirre på, sier hun.

– Og det er hva hun vil lage, og hvordan det føles i kroppen. Hvorfor vil du dele dette med noen? Er det ikke nok å ha det for deg selv?

Joda, Marit Larsen er tilbake som tenåring nå.

– For da jeg skjønte hvorfor jeg ville dele det, og forsto hvordan jeg kunne eksistere som skrivende menneske i det trøkket, så låste jeg opp noe helt magisk i mitt liv. Det kommer jeg til å prøve å forklare, sier hun og trekker litt på skuldrene.

– Men jeg tror hun er opptatt av helt andre ting. Hun er kjempemusikalsk, men hun er faktisk så mye annet også.

– Helt objektivt, spøker VGs fotograf til Marit Larsens heftig nikkende konsensus.

– Helt objektivt!

Read Entire Article