Kortversjonen
- Marit Bjørgen deler sine erfaringer som fra en elleville karriere som landslagstrener.
- Hun ønsker at løperne bruker hennne mye og samtidig tar ansvar for egen utvikling.
- Det er 14 år siden Bjørgen selv gikk VM på hjemmebane, hun deler nøkkelen til hvordan kontrollere nervene.
- Hun har en klar mening om damer og femmil, som er ny VM-distanse i Trondheim 9. mars.
– Er du en god landslagstrener?
– Det må andre svare på, men kanskje har noen innimellom litt for stor respekt for meg. Det er en liten følelse jeg har, men det er ikke sikkert det stemmer, sier Bjørgen til VG.
Med åtte OL-gull og 18 (!) VM-gull har Marit Bjørgen et navn som lyser over skisporet. I fjor vår ble hun plutselig presentert som landslagstrener, og hun har litt å lære bort:
- Hvordan du trener deg sønder og sammen
- Hvordan du reiser deg
- Hvordan du blir best i verden
- Hvordan takle ekstreme nerver
- Hvordan nyte et VM på hjemmebane
- Hvilke verdier som betyr mest som toppidrettsutøver
- Tålmodighet
– Løperne må tørre å bruke meg nok. Jeg vil diskutere trening med dem, også vil jeg at de skal ta ansvar for egen utvikling. At de tar eierskap til egen karriere, sier Bjørgen engasjert.
VG snakket med den tidligere langrennsdronningen da hun kjørte bil til den siste VM-testen før det smeller i Trondheim. I verdenscuprennene i Falun ble det ingen norsk dameseier, men tre pallplasser.
Under VM har de norske damene som mål å kjempe om gull på alle øvelsene.
Det er 14 år siden Bjørgen selv gikk VM på hjemmebane. Forventningene var enorme. Hun kom til Holmenkollen i 2011 med tre ferske OL-gull fra Vancouver.
– Mediene skrev om seks gull! Heldigvis hadde jeg levd med mediene og trykket rundt en stund. Men jeg hadde uansett ikke sett for meg hvordan det skulle bli, sier Bjørgen.
Og med dét presset kunne det gått galt. Skuldrene kunne blitt så høye at det ødela alt, iallfall mye.
– Jævlig gøy med VM, sier Bjørgen og ler.
Uansett hvor mye hun vant og hvor god hun var, Bjørgen var alltid nervøs. Hun ble kvalm. Fikk vondt i magen. Nå skal hun hjelpe andre å kontrollere nervene.
– Nervene skal være der, det er et godt tegn, for da betyr det noe. Men du kan ikke bruke hele uka på å være nervøs, det tapper deg for energi. Jeg var så nervøs at jeg lurte på hvorfor jeg drev med dette, sier Bjørgen.
Men så fort hun kom til stadion og begynte å teste ski, så slapp det litt. På startstreken slapp nervene helt.
Det ble suksess i Holmenkollen. Fire gull og et sølv.
– På sprinten hørte jeg 20.000 rope navnet mitt. Det var helt rått, sier Bjørgen.
Nå skal hun gjør sitt for å få løperne til å slappe av og nyte det eventyret de snart skal få være med på.
– Løperne som er tatt ut til VM har en unik mulighet, de får oppleve et mesterskap på hjemmebane. Men det er ikke bare enkelt, og løperne reagerer forskjellig. Vi i støtteapparatet må se dem og fange opp hvordan de har det, sier Bjørgen til VG.
Hun er opptatt av at spesielt debutantene må ha realistiske forventninger. Selv fikk hun være med som «lærling» i VM i 2001. Da var Bjørgen 20 år, hun syns det var deilig å stille til start helt uten press. Sånn var det også i OL i 2002, selv om hun kjente det godt i kroppen da hun ble tatt ut på stafettlaget, men presset var på de andre. Det ble sølv.
– For noen av løperne er dette verdensmesterskapet bare et steg på veien. De skal få erfaring. Neste år er det OL, sier Bjørgen.
I sin første sesong som trener har hun hovedansvar for Kristin Austgulen Fosnæs (25) og Margrethe Bergane (23). Bare Fosnæs fikk plass i VM-troppen, for Bergane har det blitt en vanskelig sesong.
Bjørgen har et ekstra stort hjerte for dem som strever. Hun har lært hva tålmodighet er, etter at hun ble VM-dronning i 2005, tok det fem år før det neste gullet kom.
Landslagsløper som ikke skal til ski-VM
– Jeg vet hvor frustrerende det er. Jeg har kjent det på kroppen. Samtidig kan jeg trygge dem med å legge en plan sammen. Det skal bli bedre, sier Bjørgen.
Hun er opptatt av at utøverne må lære av egne feil, som hun gjorde. Da hun trente kroppen i senk etter VM-suksessen for 19 år siden.
– I idretten er det flest hverdager. Det er brutalt, men motgang er lærerikt. Det er aldri sånn at noen gjør alt riktig gjennom en lang karriere. Du reflekterer mye mer når ting ikke går på skinner, det skaper utvikling, sier Bjørgen.
Hvor mange VM-gull tror du norske damer tar i Trondheim (seks er maks)? aSeks!bFem.cFire.dTre.eTo.fEtt.Hun elsker å være tilbake i miljøet, selv om det kan være litt utfordrende å si ha det til to små gutter hjemme. Mens hun suser av gårde innover de svenske skoger med retning Falun, legger Bjørgen til at reisebelastningen i 50 prosent stilling har vært fin.
Hennes viktigste budskap til dagens løpere som er på vei opp og frem, er å bli trygge i seg selv og egne valg.
– Det var min styrke. Jeg sto godt i meg selv. Det ga gode opplevelser og gode resultater, sier Bjørgen.
Budskap nummer to er kanskje like viktig.
– Trening er individuelt og det er forskjell på hva som fungerer for den enkelte. Jeg syns dagens løpere er treningsivrige, men de må balansere toppidrett og livet generelt. Skal du ha det bra i prosjektet du holder på med, så må du ha et liv utenfor også, det kan ikke være idrett hele døgnet, sier Bjørgen.
Hun fikk aldri gå femmil. Ragnhild Gløersen Haga vant tidenes første femmil for damer i Holmenkollen for to år siden. Den distansen står på VM-programmet for aller første gang 9. mars. Therese Johaug er storfavoritt, sammen med Frida Karlsson, Ebba Andersson, Heidi Weng, Astrid Øyre Slind og Jessica Diggins.
– Syns du det er riktig at damene skal gå femmil som herrene, istedenfor tremil som før?
– Vi damer har ikke noe problem med å gå fem mil, så hvorfor ikke prøve? Det er et spenningsmoment, så får vi se hvordan det blir. Men vi skal være glad det er fellesstart, ellers kunne det blitt veldig store avstander. Et skirenn skal være underholdende, så nå blir det spennende å se om det blir spennende, svarer Bjørgen.
Hun kommer aldri til å glemme stemningen i Holmenkollen og stemningen under medaljeseremonien på universitetsplassen i Oslo sentrum. Noen kvelder møtte over 100.000 mennesker opp for å hylle medaljevinnerne. Det var helt spinnville dager.
– Det er det største jeg har opplevd med trykket og alt. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Trondheim kan levere noe i nærheten. Det kommer til å bli et vanvittig trykk på stadion, sier Bjørgen.
Dermed er publikum i Trondheim utfordret - av Bjørgen selv.