Maricarmen (87) skal kastes ut

Anders Børringbo / NRK

Bildet hun legger fram er i svart/hvitt. Det ser ut som en filmscene. To foreldre, to unge voksne barn. Mennene i stilige dresser, kvinnene i flotte kjoler.

– Jeg har bodd her i 69 år nå. Jeg vil ikke noe annet sted, sier Maricarmen Abascal.

Bildet er av henne. Broren, moren og faren står ved siden av. De flyttet inn i en moderne bygård i det som den gang var Madrids utkant.

Etterpå har byens best betalte eiendomsmeglere spist seg utover fra Madrid sentrum. De har inntatt Maricarmens nabolag. Prisene har økt tilsvarende. Et eiendomsselskap har kjøpt gården hennes

Beskjeden nå er at Maricarmen skal kastes ut 29. oktober.

Opprøret

– Vi er ikke til salgs, dra hjem!

Demonstranter står utenfor et hjem i Madrid. De blokkerer inngangsdøra. Det er flagg, det veksels mellom kamprop og sang.

Et stykke bortenfor står representanter fra myndighetene og politiet. De skal kaste ut en beboer.

– Vi er en forening av frivillige som jobber for folks rett til å bo. Bolig har blitt en spekulativ ressurs, sier Adrian i den lokale boligforeningen.

Politiet gir opp, de trekker seg tilbake denne gangen. Boligforeningen og andre demonstranter har stoppet utkastelsen. Men senere må den aktuelle beboeren flytte.

Dette skjer ofte i Madrid og Spania. Nye eiere, ofte internasjonale fond, får hjelp av myndighetene og politiet til å kaste ut folk. Noen ganger kan de ikke betale leia, noen ganger vil nye eiere ha dem ut.

Allmøter

– Hvem er nye her og trenger hjelp med saken sin?

Det er Adrian som spør.

Lokalet er et slitent bydelshus. Inne er stoler satt fram. Det blir fullt, noen henger i døra.

Boligforeningen med frivillige i bydelen Carabanchel har sitt ukentlige allmøte. Seks-sju personer svarer ja på Adrians spørsmål. De er nye her. Og de har et problem på stedet der de bor. De har tatt det store steget det er å komme hit.

– Problemet har mange sider, både kommunen og private har solgt boliger videre til det vi må kalle ren spekulasjon, sier Adrian.

Turistene

Klakketiklakk, klakketiklakk. En trillekoffert dras på gaten utenfor Maricarmens hus.

Lyden av oppbrudd.

Mannen med trillekoffert sjekker telefonen. I det siste har Airbnb og annen korttidsutleie tatt av. En av Maricarmens naboleiligheter har blitt en av dem.

– Før så vi hverandre her. Vi hilste i de små butikkene, vi var et nabolag. Nå er folk kalde, alle går med telefonen, det er ingen menneskelig kontakt, sier hun.

Trillekoffertsamfunnet er innbringende. Profesjonelle leier ut gjennom Air BNB og lignende apper. Dermed stiger prisene både for å leie og kjøpe leilighet. Det blir vanskeligere for de lokale å bo.

Dette, sammen med at både offentlige og private bygårder selges videre, har skapt boligkrisen, mener flere.

I Spania er nå folk 30 år i snitt når de flytter hjemmefra. I en måling svarer 80 prosent av spanjolene at tilgangen til bolig har blitt verre siste to år og at det er det største problemet i landet.

Fondsmakten

På allmøtet i Carabanchel sitter en kvinne på første benk. Hun noterer. Hun heter Elsa Riquelme.

Vi besøker henne hjemme. 60 kvadratmeter i 4. etasje. En lang gang, et trangt kjøkken, stue og tre soverom. Hun bodde her med mann og tre sønner, etter en skilsmisse er hun og to sønner tilbake. En av dem er kreftoperert.

Verken inne eller ute er det spesielt fasjonabelt. Men boligene her har blitt til investeringsobjekt. Vi er med når Adrian fra boligforeningen besøker henne. Hun skal kastes ut i juni neste år. Det gjelder flere.

– De behandler dem som om de ikke var mennesker. Blackstone, som er det nåværende fondet som eier dette huset, har til hensikt å kaste ut en familie for å få større økonomisk gevinst, sier Adrian.

Problemene har røtter helt tilbake til finanskrisen i 2008. Elsa greide ikke å betale boliglånet med en vanlig lønn som regnskapsfører. Banken overtok. Den solgte senere til Blackstone. Hun har greid å betale en sosial husleie satt av kommunen. Men nå vil Blackstone selge videre til et eiendomsselskap fra De arabiske emirater.

Hun har fått frist til juni neste år med å flytte.

– Jeg har fortsatt et håp om å kunne kjøpe her. Men jeg får ikke lån, siden jeg er 60 år. Håpet er at sønnen min kan hjelpe meg, sier Elsa.

En talsperson for Blackstone skriver til NRK at de anerkjenner Elsas situasjon.

- Vi har utvidet perioden for en sosial leie med et helt år, til 2026. Det er en 75 prosent rabbatt for denne type leilighet, skirver Blackstone i en e-post.

Til retten

Bordet er fullt av små fugler og figurer, glass og metall. Maricarmen har samlet suvenirer. I hylla står det en klokke. Den har stoppet.

– Den nye eieren satte leia til 1600 euro i måneden. Det er mer enn jeg har utbetalt i pensjon etter å ha jobbet som sekretær, sier hun.

Hun mente den gamle kontrakten gjaldt. Da tok den nye eieren, et spansk eiendomsfirma, Maricarmen til retten. Hun vant første runde, men tapte i andre. Med ny kontrakt, ble husleia økt vesentlig.

Vi spør hvor hun skal bo hvis hun blir kastet ut. Hun som har vært sterk og klar til nå, begynner å skjelve i stemmen.

Maricarmen gråter nå; sitter med hendene foran øynene.

– Beklager, sier hun.

Lang pause. Vi spør hva hun vil si til de nye eierne.

– Har de foreldre? Kan de se seg selv i denne situasjonen? Jeg vil også fortelle dem at de er mennesker uten medmenneskelighet. Det eneste de er interessert i er penger.

En lovlig virksomhet

Stillasene reiser seg. Det betyr økte inntekter. For noen få. I nesten hver gate er det et oppussingsprosjekt. Den gamle arbeiderbydelen Carabanchel har blitt hipp. Prisene fra sentrum kryper ut hit. Mange må flytte.

Adrian mener både eiere og de som styrer har sviktet.

– Vi mener at loven ikke lenger er på vår side, det kom en ny boliglov i 2023. Den har bare gjort det verre, det har ikke forbedret seg.

Myndighetene i Madrid eller i regionen har ikke svart på NRKs spørsmål i saken.

Eierne driver som regel lovlig. Det er fritt marked der det tas markedspris. Kan Adrian se saken fra andre siden?

– Hvordan kan jeg sette meg i situasjonen deres når jeg ikke vet hvor jeg skal bo neste år? sier han.