Maria fikk barn alene: – Fikk aldri velge å ha en far til mitt barn

8 hours ago 5

Maria Myhr Haugnes (37) valgte å få barn alene etter mange år som singel.
I 2020 ble assistert befruktning for enslige tillatt i Norge, noe som gjorde valget enklere.
Maria og sønnen Elliot bor nå i generasjonsbolig med familien utenfor Steinkjer.

Maria Myhr Haugnes (37) fikk ofte spørsmål om hvorfor hun valgte å få barn alene. Hvorfor hun ikke vil ha en far til barnet sitt.

– Sannheten er at jeg aldri fikk velge å ha en far til mitt barn, for tro meg – jeg prøvde! I mange år.

Hun ville egentlig få barn tidlig. Samtidig har hun, som mange andre, sett for seg at barn er noe man får sammen med noen. Når det ikke gikk, måtte hun tenke annerledes.

Etter hvert begynte tanken om å få barn alene å bli mer og mer reell.

Da hun bestemte seg, var det etter mange år som singel og et stadig voksende ønske om å bli mamma.

Ble et fellesskapsprosjekt

Da muligheten for assistert befruktning for enslige i Norge ble vedtatt i 2020, falt mye på plass.

– Det gjorde valget veldig mye enklere, sier hun, og forteller at hun uansett måtte ha prøverørsbehandling, og at hun fikk den gjennom det offentlige.

Logistikken ble også langt mer håndterlig da hun kunne reise til Trondheim i stedet for å måtte reise til Danmark med fly og flere turer.

– Så da ble jeg mer sikker på at det var det jeg ville.

Selve prosessen opplevde hun som veldig fin. Hun hadde få plager med medisiner og sprøyter, og sitter igjen med en god erfaring fra behandlingen.

– Jeg er så takknemlig for at denne muligheten finnes i Norge, sier hun.

Som eneste forelder på papiret har hun hele ansvaret alene. Samtidig har hun funnet sine egne måter å gjøre reisen til et fellesskapsprosjekt på.

– Under hormonbehandlingen facetimet jeg ofte med venner og familie da jeg tok sprøytene, og ba dem ta opptak.

Klippene satte hun sammen til en video, for å vise at mange var med på reisen hele veien.

– Jeg ville ikke at det skulle føles som at han var «laget av bare meg», sier hun.

I mars 2023 ble Elliot født, og moren til Maria var med på fødselen.

– Mamma var sammen med oss i de første ukene etter fødselen, slik en pappa ofte ville vært.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 2914 barn ble født etter assistert befruktning i Norge samme år.

Kunne du blitt solomamma eller solopappa?

aJa, lett!bKanskje.cNei.

Generasjonsbolig

Selv om hun juridisk er aleneforelder, føler Maria seg sjelden alene.

– Jeg vet ikke om jeg hadde klart det uten flokken min, sier hun.

For Maria har «flokken», altså familien, vært helt sentral – både i valget, i prosessen og i hverdagen. Den nærmeste flokken hennes består av moren, faren og to yngre søsken.

Hun har selv vokst opp tett på resten av den nærmeste slekten, med besteforeldre, søskenbarn, tanter og onkler i nærheten. I tillegg var det mange jevnaldrende i nabolaget, og hun beskriver en oppvekst der de gikk mellom gårder og hus.

Da Elliot var rundt ett år, skjedde det som skulle bli et vendepunkt i livet deres. Maria og sønnen dro hjem til familiegården på juleferie, og reiste egentlig aldri tilbake.

Nå bor de i en generasjonsbolig i Jåddåren ved Steinkjer. Der har Elliot voksne rundt seg i hverdagen, og Maria beskriver det som et bevisst valg. Hun er også styrer i gårdsbarnehagen, som er rett utenfor huset.

– Jeg vil ikke at han skal vokse opp med følelsen av å «mangle» noe, selv om han ikke har en pappa i livet sitt. For meg har det vært et mål at han ikke skal oppleve det.

Hun understreker at flokken rundt dem bidrar på ulike måter i Elliots oppvekst.

– Både mamma og pappa er aktive i oppdragelsen og gir ham andre aktiviteter og opplevelser enn det jeg kan alene. I tillegg har vi venner og slektninger som gjerne inviterer ham på middagsbesøk og overnatting.

Det gir andre impulser og perspektiver. Hun tror det er viktig at flere bidrar inn i barns oppvekst, og at det kan bidra til et rausere samfunn.

– Det handler ikke bare om praktisk hjelp, men om å ha noen å dele livet med og oppleve Elliot sammen med.

Tror flere føler seg mer alene

Maria trodde hun kom til å føle seg mer ensom i småbarnstiden. Ansvaret er hennes: nettene, de tidlige morgenene og alt som må gjøres når et barn trenger noe.

Men i barselgruppen ble hun overrasket. Erfaringene hennes var de samme som hos mange av de andre. Mange var mye alene, selv om de hadde en partner.

– Partnerne deres skulle jo på jobb, sier hun.

Maria opplevde derfor ikke den store forskjellen mellom å være alene og å være i et forhold i akkurat den fasen.

Hun påpeker også at Elliot får oppleve en stor del av oppveksten sin sammen med besteforeldrene, på en måte mange besteforeldre ellers ikke ville ha fått.

– Jeg tror det kan være flere som er i et forhold som føler seg mer alene enn det jeg gjør, som bor i generasjonsbolig, sier hun.

På landsbasis viser tall fra Statistisk sentralbyrå at stadig flere barn bor sammen med begge foreldrene. Samtidig bodde 140 620 barn i alderen 0–17 år bare med mor i 2025, sammenlignet med 36 877 barn som bodde bare med far.

– Ikke en pappa, men en donor

Maria sier hun møter færre fordommer fra andre enn hun hadde trodd. De fleste er positive og støttende.

Hun snakker med sønnen om at han ble unnfanget på sykehus, og at hun fikk «manneceller fra en snill donor». Samtalene kommer naturlig, og hun bruker også bøker om hvordan babyer blir til, der det finnes flere måter å få barn på.

– Det vil jo bare gjøre det vondt for ham at han tror at han har en pappa som ikke vil være der.

– Han har ikke en pappa, han har en donor, sier hun

Hun ønsker seg flere barn, først og fremst for at Elliot skal få søsken. Som eneste forelder er det viktig for henne at han ikke står alene dersom noe skulle skje henne.

– Jeg har ett barn, og fire på frys, sier hun.

Selv om hun ikke føler seg alene, er det én del av hverdagen hun skulle ønske hun kunne dele med en partner.

Normalisere ulike familieformer

Maria er utdannet barnehagelærer og spesialpedagog. Hun har også skrevet barneboken «Flåkkfesten». Da hun jobbet i barnehage savnet hun bøker som tok opp temaer som barnehagen ønsket å normalisere.

Hun ønsket ikke en faktabok eller en forklarende «temabok» om mangfold. Slike ressurser finnes allerede, påpeker hun, og kan være gode. Utfordringen, mener hun, er at de ofte gjør familieforskjeller til et poeng i seg selv.

– Da blir det lett et fokus på at «det finnes ulike familier», i stedet for at de bare er der.

– Jeg håper det kan inspirere jordmødre, helsestasjoner og andre som møter ulike foreldre, til å bli flinkere til å inkludere og synliggjøre mangfoldet av familietyper, sier hun.

Hun forteller at hun har fått meldinger fra andre solomødre som takker for at hun har delt og fortalt om familien sin.

– Jeg opplever også at flere og flere synliggjør familieformen sin i sosiale medier, og at det gjør det enklere å snakke om ulike familieformer.

Hun sier at hun er veldig takknemlig for at hun har fått denne muligheten, samtidig som hun synes det er synd at menn ikke har de samme mulighetene til å få barn alene.

– Det finnes mange flotte menn som ikke kan bli fedre fordi de mangler en partner.

Read Entire Article