Mann nektet å betale parkeringsbot – mente bare kongen kunne bøtelegge

Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

I lagmannsretten avviste mannen å betale kommunens parkeringsbøter med argument om at bare Kongen har en slik rett. Han ble behørig parkert av rettsvesenet.

• 

• NTB

Tirsdag 21. januar kl. 21:14

To dager i midten av oktober i fjor ble mannen i 40-årene bøtelagt for å ha brutt reglene for parkering i Tingstuveien i Oslo. Han klaget på bøtene, men Oslo kommune ga seg ikke og saken endte i retten.

Oslo tingrett forkastet klagen og dømte mannen til å betale gebyrene, samt å dekke Oslo kommunes sakskostnader på 1250 kroner. Bileieren ga seg imidlertid ikke og anket utfallet til Borgarting lagmannsrett.

I begrunnelsen til retten skrev mannen at kommunen ikke hadde lov til å ilegge ham parkeringsbøter ettersom Kongen ikke har gitt en slik myndighet videre til kommunen. Han anførte for øvrig at forskriften fra 1973 var opphevet og ikke lenge gyldig.

Avisa Vårt Oslo omtalte rettsavgjørelsen først.

Pedagogisk

I tillegg krevde han også 400.000 kroner i erstatning og kompensasjon for all tiden han hadde brukt på å skrive klager på det han mente var de ulovlige bøtene.

I en særdeles grundig og uvanlig pedagogisk kjennelse forklarer dommerne i Borgarting lagmannsrett hvorfor 42-åringens klage ikke kan føre fram.

– Det at en lov legger myndigheten til «Kongen» eller «Regjeringen», ansees ikke som en avskjæring av delegeringsadgangen, skriver de, og legger til:

Grunnløst

«Det er etter dette helt på det rene at Samferdselsdepartementet i 1973 – i henhold til gyldig delegasjon – hadde hjemmel til å bestemme at Oslo kommune skulle gis slik myndighet som politiet har til blant annet å ilegge gebyrer for overtredelser av parkeringsbestemmelser, og at denne myndigheten er videreført ved senere forskrifter som har avløst den opprinnelige forskriften fra 1973.»

Etter denne forklaringen konkluderte Borgarting lagmannsrett med at mannens klage blir forkastet og han må dekke Oslo kommunes sakskostnader med 1725 kroner.

Erstatningskravet på 400.000 kroner hopper retten helt bukk over og karakteriserer det som grunnløst.