Mange ungdomskriminelle utsatt for vold: – Fellesskapet har sviktet disse ungene

41 av totalt 55 barn og ungdom som var registrert med ti eller flere lovbrudd i Oslo i 2023, har selv vært fornærmet i minst én voldssak. Det viser en rapport fra Oslo politidistrikt.

Et av hovedfunnene er den tydelige koblingen mellom ungdomskriminalitet og vold i hjemmet.

«Mange av ungdommene står i svært utfordrende livssituasjoner, derunder opplevelser av omsorgssvikt og vold i hjemmet», heter det i rapporten.

Barneombud Mina Gerhardsen mener samfunnet ikke gjør nok for barna som begår lovbrudd.

– Fellesskapet har sviktet disse ungene ved at de har vokst opp med svikt og vold, og så har vi ikke klart å gripe inn i tide, sier hun til NRK.

– En glipe vi må tette

Tirsdag møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) Kripos og politiet på Grønland, etter at to alvorlige ungdomskrimsaker rystet Oslo forrige uke.

– Det er urovekkende at stadig yngre begår stadig mer alvorlig kriminalitet, sa Støre under møtet.

Rapporten fra Oslo politidistrikt viser at voldslovbrudd utgjør 32 prosent av anmeldelsene blant ungdommene med gjentatt kriminalitet. 22 av dem følges opp av Enhet Øst, og 16 av Enhet Sentrum.

– Her er det en glipe som vi må tette, sier leder for nærpolitiet Astri Johanne Holm i Enhet Øst.

Hun forklarer at barn som har vært utsatt for vold, ofte kommer tilbake som ungdommer som utøver den samme volden.

– Det er utrolig trist at barn som har vært utsatt for vold og krenkelser, og har vært modige nok til å fortelle om det på barnehuset, kommer tilbake som sinte, voldelige 15-åringer, sier Holm.

Barn under kriminell lavalder kan ikke straffes i Norge, da er det barnevernet og hjelpetjenestene som har ansvaret. Når de fyller 15 år blir de politiets ansvar, og kan straffeforfølges.

Men Holm trekker frem en plikt som tilhører oss alle:

– Vi har et selvstendig ansvar for å melde ifra når vi har grunn til å tro at et barn blir utsatt for vold i nære relasjoner eller seksuallovbrudd.

– Et farevarsel

I juni kom en rapport fra Riksrevisjonen med tydelig kritikk: Den slo fast at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har gjort nok for å forebygge ungdomskriminalitet.

– Vi har forsterket innsatsen mot vold i nære relasjoner, og vi har behandlet saker i Stortinget hvor vi har fått bred oppslutning nettopp for å forebygge og bekjempe vold, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Et av tiltakene som er satt i gang for å forebygge vold i nære relasjoner, er Risk-prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom politifolk og sosial- og helsepersonell som skal bidra til at vold som oppstår i nære relasjoner ikke får gjenta seg. Det er allerede etablert i tolv bydeler i Oslo, og rulles nå ut flere steder i landet.

– Det prosjektet finner, er at folk som er vokst opp med vold i nære relasjoner, er mer utsatt for å begå slike handlinger selv, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Det gir jo et forvarsel om å følge med på og hjelpe de unge som kan være i den samme situasjonen, legger Støre til.

Mener vi må gjøre mer

Tirsdag forrige uke eksploderte en granat i Pilestredet i Oslo. Politiet tror bakteppet handler om en konflikt knyttet til svenske kriminelle gjenger.

Politiet mener to 13-åringer ble hyret inn til å kaste en granat for å legge ytterligere press på en mann som skylder penger, får NRK opplyst. Begge nekter straffskyld.

Dagen før granateksplosjonen begynte behandlingen av en annen straffesak i Oslo tingrett – der foreldrene til den ene gutten står tiltalt for vold mot ham.

Barneombudet mener det ikke blir gjort nok for å forebygge vold i nære relasjoner.

– Å avdekke vold mot barn er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å stoppe senere ungdomskriminalitet, sier Gerhardsen.

Hun sier det er avgjørende at alle som jobber med barn har kompetansen til å avdekke og dermed hindre vold i hjemmet.